FYB1050 Folkehelse og helseforvaltning Emneplan

Undervisningsspråk er engelsk. For norske studenter undervises temaet helseforvaltning på norsk.

Fellesemnet er utarbeidet for alle bachelorutdanningene ved Fakultetet for helsevitenskap som inngår i Nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS). 

Emnet omfatter folkehelse og helseforvaltning. Folkehelse vektlegger hvordan helseutfordringer fordeler seg i befolkningen basert på årsakssammenhenger og risikofaktorer knyttet til helse, utdanning, arbeid og levekår, internasjonale føringer og forhold som påvirker sykdom, helse og livskvalitet i befolkningen på individ-, gruppe- og samfunnsnivå, inkludert bærekraftmålene. Helseforvaltning vektlegger en grunnleggende forståelse av helsetjenestens organisering, relevant lovgivning, strategier og mål for forebyggende og helsefremmende arbeid i Norge. For internasjonale studenter vil fokus være den nordiske velferdsmodellen.

Emnet omfatter grunnleggende vitenskapsteoretiske aspekter og metoder som benyttes i planlegging, utførelse og formidling av forskningsprosjekter generelt. Det fokuseres dessuten på spesielle problemstillinger knyttet til helsevitenskapelig og medisinsk forskning, forskningsetikk og aktuell lovgivning.

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helse og teknologi eller Masterstudium i farmasi.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan drøfte betydningen av de viktigste vitenskapsteoretiske tradisjonene som har formet vårt syn på hva vitenskap er og bør være
• kan vurdere sentrale metodologiske tilnærminger til epidemiologisk og helsevitenskapelig forskning
• kan drøfte innhold og betydning av internasjonale konvensjoner og grunnlagsdokumenter som er relevante for helsevitenskapelig forskning og forskningsetikk
• kan kritisk vurdere og drøfte verdien av brukermedvirkning og både spesialisert og generell forskningsformidling
• kan vurdere muligheter for innovasjon og entreprenørskap i helsevitenskapelig forsknin

Ferdigheter

Studenten

• kan beskrive og drøfte nyere hovedretninger i vitenskapsteori
• kan anvende kunnskaper om studiedesign i prosjektplanlegging
• kan reflektere over og drøfte rettigheter og plikter som gjelder forskerrollen og prosjektledelse
• kan identifisere relevante metoder i kvalitativ og kvantitativ forskning og metodeutvikling
• kan drøfte aktuelle forskningsetiske problemstillinger i helsevitenskapelig forskning
• kan anvende, drøfte og referere til lover og retningslinjer om forskningsetikk og medisinsk og helsevitenskapelig forskning

Generell kompetanse

Studenten

• kan kritisk vurdere kvalitet og relevans i vitenskapelige artikler
• kan sammenfatte, presentere og formidle helsevitenskapelig kunnskap
• kan identifisere relevante studiedesign i planlegging av forskningsprosjekter
• kan arbeide kunnskapsbasert på eget fagområde og bidra i tverrfaglige forskningsprosjekter
• kan vurdere om et forskningsprosjekt krever ulike former for avtaler, registreringer og godkjenninger

Emnet vil benytte varierte, studentaktive arbeidsformer. Undervisningen vil i hovedsak bli gjennomført digitalt, men suppleres med seminarer på campus i løpet av emnet.

Arbeids- og undervisningsformene omfatter digitale forelesninger, digitale gruppeoppgaver, selvstudier samt fordypnings- og refleksjonsoppgaver på seminar med relevante problemstillinger. I seminarene inngår muntlige fremlegg, der studentene får tilbakemelding fra medstudenter og faglærer på sitt gruppearbeid.

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

• Muntlig fremlegg i gruppe på 3-4 studenter

Dersom undervisningen går på engelsk, må fremlegget holdes på engelsk.

Skriftlig hjemmeeksamen over 4 dager i gruppe på 3-4 studenter, inntil 3500 ord.

Besvarelsen kan gis på engelsk eller et skandinavisk språk.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A-F

Alle besvarelser vurderes av én sensor. Ekstern sensor benyttes regelmessig, og minimum ved hver tredje gjennomføring av emnet. Ved uttrekk av besvarelser til ekstern sensur skal uttrekket omfatte minimum 10 prosent av besvarelsene, men uansett ikke færre enn 5 besvarelser. Ved uttrekk skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode.