FOTO6100 Foto og grafikk Emneplan

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om:

• De viktigste metodene i journalistikk- og medieforskningen
• Forskjeller og likheter mellom journalistisk metode og vitenskapelig metode
• Forskningsetiske retningslinjer og problemstillinger knyttet til blant annet personvern og informert samtykke.
• Sentrale metodiske begreper, som reliabilitet og validitet.
• Litteratursøk i vitenskapelige databaser
• Bruk av vitenskapelige kilder i journalistikken

Ferdigheter

Studenten kan:

• Vurdere ulike vitenskapelige metoders egnethet til å svare på ulike typer av problemstillinger
• Vurdere ulike vitenskapelige metoders styrker og svakheter
• Gjennomføre et litteratursøk
• Anvende ulike metoder, metodiske verktøy og begreper

Generell kompetanse

Studenten:

• Har en reflekterende og kritisk holdning til vitenskapelig kunnskap
• Kan gjøre forskningsetiske vurderinger

The paper will be assessed by one internal and one external examiner.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

Arbeidskrav 1: Litteratursøk

Dette er et individuelt arbeidskrav der studenten skal gjennomføre et litteratursøk basert på et tema studenten velger selv. Studentene skal bruke tilgjengelige databaser, sette opp relevante søkestrenger og finne fornuftige måter å avgrense søket på.

Arbeidskravet leveres i form av en rapport, der studentene beskriver og reflekterer over tema, databaser brukt, avveininger som er gjort i oppsett av søkestreng, resultatet av litteratursøket, Rapporten skal også inneholde en vurdering av hva som er mest og minst relevant i resultatet av litteratursøket, samt hvilke kunnskapshull søket eventuelt har avdekket, og dermed hvilke problemstillinger som framstår som ubesvarte.

Omfang: 7-9 sider. Resultatet av litteratursøket kan legges ved i form av en tabell eller lignende.

Arbeidskrav 2: Forskning og eksperter i journalistikken

Dette arbeidskravet er en muntlig gruppepresentasjon i tilknytning til undervisning i bruk vitenskapelige kilder i journalistikken. Omfang vil variere ut ifra gruppestørrelse, detaljer om oppgaven gis i forbindelse med undervisningen.

Formålet med arbeidskravene er å studentene innsikt i litteratursøk og i vitenskapelige metoder som er relevante for journalistikkforskningen.

Begge arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon en gang innen angitt frist.

Eksamen i emnet er en individuell skoleeksamen med varighet på 4 timer.

Ingen hjelpemidler er tillatt

Eksamen i emnet er todelt:

1 . Muntlig prosjektoppgave som kan gjennomføres i grupper eller individuelt. Prosjektoppgaven skal bestå av følgende to komponenter:

• To grafiske arbeider i to ulike teknikker med dokumentasjon av prosessen fra idé til ferdig produkt. Skriftlig begrunnelse for de valg som er gjort underveis, basert på valgt målgruppe og målsetting for prosjektoppgaven.
• En muntlig presentasjon av prosjektoppgaven for medstudenter og faglærer.

Muntlig prosjektoppgave teller 60 prosent av sluttkarakteren og kan ikke påklages.

2. En individuell skriftlig oppgave

I form av et refleksjonsnotat (om lag 2000 ord) basert på eget arbeid med prosjektoppgaven og læringsprosessen gjennom studiet.

Individuell skriftlig oppgave teller 40 prosent av sluttkarakteren og eksamensresultat kan påklages.

Begge eksamensdeler må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. De to eksamensdelene i avsluttende eksamen gir én sammenlagt sluttkarakter.

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene.

Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

Gradert skala A-F.

Del 1: To interne sensorer. Ekstern sensor brukes jevnlig.

Del 2: Én intern og én ekstern sensor