FAGLO6200 Daglig drift og ledelse av trafikkskoler Emneplan

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helse og teknologi. Emnet tilbys også som enkeltemne. For opptak til enkeltemne kreves bachelorgrad eller tilsvarende.

Ingen

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan formidle avansert kunnskap om de klinisk mest relevante bakteriene, deres patogenese, epidemiologi, hvordan de diagnostiseres i laboratoriet og spres i miljøet/smitter
• kan erverve og videreformidle detaljert og oppdatert kunnskap om forskjellige antimikrobielle agens, deres virkningsmekanismer og anvendelsesområder
• kan innhente og formidle oppdatert kunnskap om resistensutvikling og hvordan dette overvåkes og forsøkes motvirket
• kan forklare og utdype behovet for å anvende nyere teknologi som massespektrometri og neste generasjons sekvensering i diagnostikk og epidemiologisk forskning
• kan forklare generelle fremgangsmåter for resistenstesting og redegjøre for muligheter, begrensninger og fremtidige tilnærminger i diagnostikken
• kan redegjøre for den globale helseutfordringen som antibiotikaresistens utgjør

Ferdigheter 

Studenten 

• kan analysere ulike typer kildemateriale som offentlige nasjonale og internasjonale tilrådninger og forskningslitteratur og formidle sentrale trekk
• kan anvende kunnskaper fra pensum, forskningslitteraturen og fra emnets seminarer til å forklare årsaker til de vanligste infeksjoner og hvordan de diagnostiseres

Generell kompetanse  

Studenten 

• kan drøfte komplekse sammenhenger mellom epidemiologi, klinikk og resistensutvikling og se dette opp mot lokale/nasjonale retningslinjer og globale bærekraftige strategier
• kan formidle faglige synspunkter og eget selvstendig arbeid, både til spesialister innen medisinsk mikrobiologi og til allmennheten
• kan forholde seg til forskningsetiske normer og lovverk som regulerer biomedisinsk forskning i klinisk mikrobiologi

Studentene skal gjennomføre en fire ukers praksisperiode (altså praksistid tilsvarende 20 normale arbeidsdager). Studentene finner relevante praksissteder i samråd med emneansvarlig som også må godkjenne valg av praksissted. Praksisperioden er obligatorisk. 80 prosent av praksisstiden må være gjennomført for at studentene skal kunne gå opp til eksamen.

Ved fravær over 20% grunnet sykdom eller andre tungtveiende årsaker kan det gjøres en individuell vurdering.

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

• minimum 80 % tilstedeværelse på samlinger
• presentasjon (poster eller foredrag) av eget fordypningsarbeid, individuelt eller i gruppe på 2-3 studenter. Dersom undervisningen går på engelsk, må presentasjonen holdes på engelsk.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A-F.

Eksamensbesvarelsene blir vurdert av intern eller ekstern sensor. Ett uttrekk på minst 25 prosent av besvarelsene blir sensurert av to sensorer. Karakterene på utdraget fastsetter nivået for hvordan resten av svarene skal vurderes.

Alle besvarelser vurderes av én sensor. Ekstern sensor benyttes regelmessig, og minimum ved hver tredje gjennomføring av emnet. Ved uttrekk av besvarelser til ekstern sensur skal uttrekket omfatte minimum 10 prosent av besvarelsene, men uansett ikke færre enn 5 besvarelser. Ved uttrekk skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode.