ERGOBPRA3 Ergoterapeutisk profesjonsutøvelse, del 3 Emneplan

Ergoterapeuter jobber på en rekke ulike arenaer. I denne praksisperioden tilbys et bredt utvalg av praksisplasser hvor det tilrettelegges for at studentene i størst mulig grad kan velge å fordype seg i et område de har særlig interesse for.

Det er mulig å søke om å ha praksis på nye og innovative arenaer hvor ergoterapeuter ikke nødvendigvis jobber allerede. Det kan også være aktuelt med prosjektpraksis og mulighet for å knytte praksis til arbeid med bacheloroppgaven.

Bestått første og andre studieår eller tilsvarende.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan gjøre rede for organisatoriske og strukturelle forhold som virker inn på yrkesutøvelsen ved praksisstedet
• har kunnskap om menneskerettigheter og etikk og kan knytte dette til aktuell praksisplass og praksisplassens posisjon i samfunnet lokalt og globalt
• kan velge og gjøre rede for egnede strategier for veiledning og ledelse i møte med brukere, kolleger og andre samarbeidspartnere
• kan reflektere over hvordan aktivitetsanalyse kan anvendes innovativt i utvikling av tjenester

Ferdigheter

Studenten

• kan gjennomføre systematisk aktivitetsanalyse på individ-, gruppe- og/eller systemnivå, og utvikle tiltak for å muliggjøre deltakelse
• kan arbeide kunnskapsbasert og selvstendig med arbeidsoppgaver som er aktuelle på praksisstedet, som for eksempel kartlegging, vurdering, intervensjon og evaluering på individ-, gruppe- og/eller systemnivå
• kan anvende terapeutisk og etisk kompetanse selvstendig i møte med personer som er i lærings-, mestrings- og endringsprosesser
• kan søke og kritisk vurdere vitenskapelig litteratur som er relevant for egen profesjonsutøvelse
• kan benytte klinisk resonnering for å utvikle egen profesjonalitet
• kan lede grupper eller møter med brukere eller kolleger
• kan identifisere behov for utvikling eller ny kunnskap i ergoterapi knyttet til praksisstedet, og bidra faglig med formidling av kunnskap i forhold til dette

Generell kompetanse

Studenten

• kan ta ansvar, vise initiativ og samarbeidsevne, fleksibilitet og selvstendighet
• kan drøfte og kritisk reflektere over etiske dilemmaer og praktisere i henhold til yrkesetiske retningslinjer
• kan ta initiativ og bidra til tverrprofesjonelt samarbeid og formidle ergoterapifaglig kompetanse i dette samarbeidet
• kan formidle og dokumentere ergoterapeutisk profesjonsutøvelse skriftlig og muntlig i de former og prosedyrer som er relevant for praksisstedet
• kan vurdere og forebygge risiko for uønskede hendelser og kjenner til metoder for å følge dette opp systematisk

Praksisperioden går normalt over 12 uker og starter med forberedelser på utdanningen. Praksisukene er videre organisert slik at studentene er 30 timer i praksis og resterende er studietid. Studentene har en veileder på praksisstedet og en kontaktlærer ved utdanningen. For de som søker seg til prosjektpraksis kan veileder ha annen faglig bakgrunn enn ergoterapi. I slike tilfeller tilbys tettere oppfølging fra kontaktlærer.

Følgende må være godkjent:

• samarbeidsavtale med konkretisering av læringsutbyttet

Det er i tillegg krav om tilstedeværelse i praksisstudier, se «vurdering av praksis» i programplanens hoveddel for mer informasjon.

Vurderte praksisstudier. Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, samarbeidsavtalen med konkretisering av læringsutbyttet og den formative vurderingen som er gjort i løpet av praksisperioden.

For å kunne vurdere studenten i praksisstudier kreves det nok tilstedeværelse (90 prosent). Se «vurdering av praksis» i programplanens hoveddel for mer informasjon.

Ikke relevant.

Denne videreutdanningen er for deg som ønsker å videreutvikle din kompetanse om barns utvikling av motorikk og barns behov for bevegelse i barnehagen. En barnehagelærer skal kunne støtte barn slik at alle barn blir trygge på egen kropp, får en positiv selvoppfatning og blir kjent med egne følelser. Du får inngående innsikt i hvordan du kan tilrettelegge og utvikle barnehagens fysiske miljø inne og ute. Emnet passer godt for deg som ønsker å legge til rette for og å stimulere til fysisk aktivitet, lek, utfoldelse og mestringsopplevelse for enkeltbarn og barnegrupper. Studiet legger vekt på dialog og refleksjon knyttet til ulike temaer, slik at du får et godt grunnlag til å reflektere rundt problemstillinger du møter i ditt pedagogiske arbeid.

Emnet presenterer og drøfter nyere forskning og ulike perspektiver på barns kroppslige lek og læring.

Utdanningen skal bidra til at studentene får inngående kunnskap om fagområdets vitenskapelige teori og metode og samtidig kan anvende kunnskapen på nye områder. Gjennom studiet skal studentene få innsikt i hvordan kropp og bevegelse kan inngå i tverrfaglige utviklingsprosjekt. Studiet gir innsikt i ulike perspektiver, tradisjoner, verdier og normer for fysisk aktivitet og lek i ulike fysiske miljø. Det vil være progresjon i gjennomgående temaer for å sikre at studenten kan gi et pedagogisk tilbud tilpasset barnas alder og behov og reflektere over ulike tilnærminger og teorier.

Studentene skal få erfaringer med å vurdere og analysere det de lærer i studiet i tråd med innholdet i Rammeplan for barnehagen. Med utgangspunkt i rammeplanens verdigrunnlag vil temaer som barn og barndom, demokrati, mangfold og respekt, likestilling og likeverd, bærekraftig utvikling, livsmestring og helse, inngå i studiet på et overordnet og tverrprofesjonelt nivå.

Fysisk-motorisk utvikling og aktivitet i barnehagen (30 studiepoeng) er en samlingsbasert videreutdanning på masternivå over to semestre. Fullført emne kan, etter søknad, innpasses som del av masterprogrammet i barnehagekunnskap (120 studiepoeng) ved OsloMet. Det søkes om innpassing av Fysisk-motorisk utvikling og aktivitet i barnehagen etter opptak på masterprogrammet i barnehagekunnskap.

Opptak til emnet.