ERGOB1110 Menneskets forutsetninger for aktivitet og deltakelse i hverdagslivet Emneplan

Grunnleggende kunnskap om menneskets psykologi, anatomi og fysiologi er nødvendig for at ergoterapeuten skal kunne fremme deltakelse i aktivitet, analysere hva som hindrer utførelse av aktivitet og kunne iverksette relevante tiltak. Studentene vil lære om menneskekroppens funksjonelle anatomi, menneskets utvikling gjennom livsløpet og betydningsfulle aktiviteter i de ulike livsfasene.

Studenten må være tatt opp på studiet.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan gjøre rede for muskel- og skjelettsystemets struktur og funksjon
• kan gjøre rede for sirkulasjons- og respirasjonssystemenes struktur og funksjon
• kan gjøre rede for nervesystemets struktur og funksjon
• kan gjøre rede for sanseapparatets struktur og funksjon
• kan belyse sammenhengen mellom bevegelse, sansing, persepsjon og kognisjon i utførelse av daglige aktiviteter (bevegelsesvitenskap)
• kan gjøre rede for grunnleggende kunnskap om kognisjon, emosjon, motivasjon, læring, sosial påvirkning, helseadferd, stress og mestring
• kan beskrive hovedtrekkene i motorisk utvikling
• kan beskrive hovedtrekkene i psykososial og kognitiv utvikling fra barndom til alderdom
• kan forklare betydningen av viktige aktiviteter og aktivitetsarenaer i ulike livsfaser, med fokus på barn og lek, voksne og arbeid, samt eldre og hverdagsaktiviteter

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge og benytte aktiviteter terapeutisk og adekvat i forhold til en gitt brukergruppe
• kan anvende funksjonell anatomi og biomekanikk i analyse av hverdagsaktiviteter
• kan utføre aktivitetsanalyse av kroppens strukturer og funksjoner

Generell kompetanse

Studenten

• kan undervise medstudenter og lærere i et tema knyttet til emnet
• kan vise respekt og ivareta medstudenter i samhandling relatert til undersøkelser som innebærer berøring og nærhet

Arbeids- og undervisningsformene omfatter forelesninger, seminarer, ferdighetstrening og gruppearbeid.

Digitale læringsressurser vil bli gjort tilgjengelig for studenter på forhånd, slik at mye av tiden på universitetet blir brukt til oppgaveløsning og gruppearbeid. Det forventes at studentene danner kollokviegrupper for selvstudier. I emnet inngår ferdighetstrening med overflateanatomi, der studentene bruker hverandre for å undersøke kroppens struktur og funksjoner.

For å fremstille seg til eksamen i eksamensdel 1 må følgende være godkjent:

• Minimum 80 prosent tilstedeværelse i timeplanfestet undervisning tilknyttet eksamensdel 1

For å fremstille seg til eksamen i eksamensdel 2 må følgende være godkjent:

• Oppfylt tilstedeværelseskrav tilknyttet eksamensdel 1 og i tillegg minimum 80 prosent tilstedeværelse i timeplanfestet undervisning tilknyttet eksamensdel 2

Kombinert vurdering:

Del 1) Individuell skriftlig eksamen under tilsyn med en kombinasjon av flervalgs- og fritekstoppgaver, 1,5 timer. Fokus er på fysiologi, psykologi, motorisk utvikling og aktiviteter/aktivitetsarenaer i ulike livsfaser.

Del 2) Individuell praktisk/muntlig eksamen, inntil 30 minutter. Fokus er på funksjonell anatomi, bevegelsesanalyse og overflateanatomi.

Det gis en samlet karakter som er basert på følgende vekting av eksamensdelene: skriftlig hjemmeeksamen 50 prosent, praktisk/muntlig eksamen 50 prosent. Begge eksamensdeler må være vurdert til A-E for at studenten skal bestå eksamen.

Ny eksamen: Dersom studenten får karakteren F i en av delene, må denne delen tas på nytt.

Det kan framsettes klage over karakterfastsetting på skriftlig hjemmeeksamen.

Syklus 1

Etter fullførte praksisstudier i syklus 1 (1.-3. studieår) har studenten oppnådd følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• lærerens oppgaver og roller i skolen, klasseledelse, og relasjonsarbeid
• tilrettelegging av undervisning, arbeidsmåter og vurderingsformer som fremmer gode inkluderende klasse- og læringsmiljø
• elevenes læringsprosesser generelt og tilpasset det enkelte fag
• gjeldende lov- og planverk, og skolen som organisasjon og dens mandat, verdigrunnlag og plass i samfunnet

Ferdigheter

Studenten kan

• planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning med utgangspunkt i nasjonale og lokale planer for trinn 1-13
• samhandle med elever, foresatte, kollegaer og andre interne og eksterne aktører
• reflektere over og vurdere bruk av ulike kartleggingsverktøy og på bakgrunn av resultat følge opp den enkelte elev
• identifisere og drøfte tiltak for å håndtere mobbing og bidra til positiv utvikling av skolens læringsmiljø
• gjennomføre undervisning som fremmer elevenes digitale kompetanse og andre grunnleggende ferdigheter
• bruke forskningsbasert kunnskap om elevenes utvikling og bakgrunn som utgangspunkt for læring og tilpasset / universell undervisning
• gjensidig kombinere forskning og teoretiske perspektiver og begreper med profesjonsrettet erfaringskunnskap

Generell kompetanse

Studenten har

• kunnskaper til å gjennomføre faglige oppgaver for alle elever og tilrettelegge for læringsaktiviteter på ulike arenaer
• endrings- og utviklingskompetanse som bidrar til samarbeid om faglig og pedagogisk nytenkning i skolen
• utviklet egen læreridentitet, kommunikasjons- og relasjonskompetanse
• utviklet profesjonsetisk kompetanse

Syklus 2

Etter fullført praksis i syklus 2 (4.-5. studieår) har studenten oppnådd følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• inngående kunnskap om læreprosesser, tilrettelegging av undervisning, arbeidsmåter og vurderingsformer som fremmer inkluderende læringsmiljø
• inngående kunnskap om barns utvikling, læring og danning i ulike sosiale, flerkulturelle kontekster og om hvordan kunnskap kan anvendes for å tilpasse undervisning til alle elevers forutsetninger og behov
• kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid i praksisskolen

Ferdigheter

Studenten kan

• ta ansvar for å utvikle og lede inkluderende, kreative, trygge og helsefremmende læringsmiljøer der undervisningen tilpasses elevenes behov
• planlegge, gjennomføre og vurdere forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til praksis
• argumentere for og gjennomføre tverrfaglige undervisningsopplegg
• analysere sammenhengen mellom forskning og teoretiske perspektiver og begreper med profesjonsrettet erfaringskunnskap

Generell kompetanse

Studenten har

• evne til aktivt å gjennomføre endrings- og utviklingsprosesser
• evne til å ta ansvar for samarbeid om faglig og pedagogisk nytenkning i skolen og involvere lokalt samfunns-, arbeids- og kulturliv i undervisningen
• evne til å kunne vurdere egen praksis med støtte i forskningsbasert kunnskap og relevante teoretiske perspektiv
• kunnskaper om internasjonale og flerkulturelle perspektiv ved skolens virksomhet og kan trekke inn aktuelle samarbeidspartnere ved og utenfor skolen

Det er arbeidskrav knyttet opp mot praksisstudiene. For nærmere informasjon, se vurderingsrapportene for de enkelte praksisperiodene.

Obligatorisk deltakelse

Se programplanen.

Grunnlaget for vurdering er læringsutbyttebeskrivelser for den enkelte praksisperioden, og er konkretisert i en vurderingsrapport. Studentene blir vurdert med grunnlag i observasjon og skriftlig dokumentasjon knyttet til planlegging og gjennomføring av undervisning og skriftlige refleksjonslogger med egenvurdering. Både undervisningen og loggene drøftes med praksislærer. Studenten har selv ansvar for å arkivere egenvurderingen i en individuell praksismappe i universitetets digitale læringssystem.

Vurdering i praksis skal bidra til læring og utvikling hos studentene. Vurderingen skal foregå underveis i praksisperiodene, slik at studentene er orientert om hvordan de fungerer i forhold til forventet læringsutbytte i den enkelte praksisperioden. Midt i praksisperioden skal studentene få en midtveisvurdering av praksislærer.

Etter avsluttet praksisperiode skriver praksislærere en sluttvurdering. Vurdering av studenter i praksisstudiet er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningen, praksislærer og rektor ved praksisskolen. Det benyttes karakteren bestått/ikke bestått, og det er praksislærer som setter denne karakteren.

Studenter som står i fare for ikke å bestå en praksisperiode, skal ha skriftlig melding om dette senest midtveis i praksisperioden. Studenten innkalles snarest til møte med representant fra utdanningen, praksislærer og rektor. Studenter som vurderes til «ikke bestått» i en praksisperiode, kan likevel fullføre semesteret i utdanningen.

Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres. Hvis praksis blir vurdert til «bestått» ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet. Hvis praksisperioden blir vurdert til «ikke bestått» ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes. For nærmere presisering av bestemmelsene, se § 8 i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.