EMPE1300 Kjemi og miljø Emneplan

Gjennom dette emnet vil studenten tilegne seg grunnleggende kunnskap i kjemi og miljø. Studenten vil tilegne seg innsikt i de ressursutfordringene samfunnet står overfor og hvordan disse kan løses. Studentene vil også kunne se en tydelig sammenheng mellom miljøvurderinger og kjemi.

Læringsutbytte*

Bokmål:

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Studenten kan

Kunnskap

• beskrive oppbygning av atomer og molekyler
• gjøre rede for periodesystemet
• forstå kjemiske likninger og støkiometri
• forklare fysiske egenskaper ved gasser
• forklare kjemisk binding
• definere termodynamikkens 1., 2. og 3. lov
• definere energibegreper, indre energi, entalpi, entropi og Gibbs energi
• forstå kjemisk likevekt (gasslikevekter, fellingsreaksjoner, syre-base likevekter)
• forklare elektrokjemi (galvaniske celler, korrosjon og elektrolyseceller)
• kjenne til miljøaspekter (ressursbruk, utslipp, avfall m.m.)
• kjenne til livsløpsvurderinger (LCA) og miljømerker (EPD, ECO product)
• kjenne til standarder for miljøarbeid

Ferdigheter

• bruke periodesystemet til å bestemme elektronkonfigurasjoner
• utføre enkle kjemiske beregninger innen støkiometri
• utføre beregninger med tilstandslikningen for ideelle gasser
• utføre energiberegninger med indre energi, entalpi, entropi og Gibbs energi
• utføre enkle beregninger på kjemiske reaksjoner i likevekt
• utføre enkle kjemiske beregninger innen elektrokjemi, som beregninger av cellepotensial
• beskrive miljøaspekter
• anvende LCA betraktninger på et gitt produkt

Generell kompetanse

• Ha et godt grunnlag i kjemi og miljø. Se sammenhenger mellom kjemi og miljø og andre ingeniørfag og kunne anvende kjemikunnskapene i møte med samfunnets energi- og miljøutfordringer

Ingen ut over opptakskrav.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan

• beskrive oppbygning av atomer og molekyler
• gjøre rede for periodesystemet
• forstå kjemiske likninger og støkiometri
• forklare fysiske egenskaper ved gasser
• forklare kjemisk binding og molekylstruktur i faste stoff (metaller, halvledere, polymere, krystallinske stoff)
• definere termodynamikkens 1., 2. og 3. lov
• definere energibegreper, indre energi, entalpi, entropi og Gibbs energi
• forstå kjemisk likevekt (gasslikevekter, fellingsreaksjoner, syre-base likevekter)
• forklare elektrokjemi (galvaniske celler, korrosjon og elektrolyseceller)
• kjenne til miljøaspekter (ressursbruk, utslipp, avfall m.m.)
• kjenne til livsløpsvurderinger (LCA) og miljømerker (EPD, ECO product)
• kjenne til standarder for miljøarbeid

Ferdigheter

Studenten kan

• utføre enkle kjemiske beregninger innen støkiometri
• utføre beregninger med tilstandslikningen for ideelle gasser
• utføre energiberegninger med indre energi, entalpi, entropi og Gibbs energi
• utføre enkle beregninger av reaktanter og produkter tilstede i en kjemisk likevekt
• utføre enkle kjemiske beregninger innen elektrokjemi, som beregninger av cellepotensial og enkle beregninger av strømmengde, forbruk og produksjon av kjemikalier ved elektrolyse
• beskrive miljøaspekter
• anvende LCA betraktninger på et gitt produkt

Generell kompetanse

Studenten kan

• kommunisere med kjemikere om temaer knyttet til kjemi og miljø
• søke etter og forstå faglitteratur om emnet

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan

• beskrive oppbygning av atomer og molekyler
• gjøre rede for periodesystemet
• forstå kjemiske likninger og støkiometri
• forklare fysiske egenskaper ved gasser 
• forklare kjemisk binding og molekylstruktur i faste stoff (metaller, halvledere, polymere, krystallinske stoff)
• definere termodynamikkens 1., 2. og 3. lov
• definere energibegreper, indre energi, entalpi, entropi og Gibbs energi  
• forstå kjemisk likevekt (gasslikevekter, fellingsreaksjoner, syre-base likevekter)
• forklare elektrokjemi (galvaniske celler, korrosjon, batterier og elektrolyseceller)
• kjenne til miljøaspekter (ressursbruk, utslipp, avfall m.m.)
• kjenne til livsløpsvurderinger (LCA) og miljømerker (EPD, ECO product)
• kjenne til standarder for miljøarbeid

Ferdigheter

Studenten kan

• utføre enkle kjemiske beregninger innen støkiometri
• utføre beregninger med tilstandslikningen for ideelle gasser
• utføre energiberegninger med indre energi, entalpi, entropi og Gibbs energi
• utføre enkle beregninger av reaktanter og produkter tilstede i en kjemisk likevekt
• utføre enkle kjemiske beregninger innen elektrokjemi, som beregning av cellepotensial 
• forutse uheldige sammenkoplinger som fører til korrosjon
• beskrive miljøaspekter
• anvende LCA betraktninger på et gitt produkt

Generell kompetanse

Studenten kan

• kommunisere med kjemikere om temaer knyttet til kjemi og miljø
• søke etter og forstå faglitteratur om emnet

Fagfordypningen i begynneropplæring (30 studiepoeng) er bygget opp av to emner à 15 studiepoeng. Emnene er Fagfordypning i begynneropplæring 1 (tema: Den praktiserende og reflekterende lærer) og Fagfordypning i begynneropplæring 2 (tema: Den forskende og reflekterende lærer).

I fagfordypningen i begynneropplæring vil elevperspektivet være framtredende. For alle elever er det viktig at de får mulighet til å bygge opp grunnleggende kompetanse, faglig og sosialt, ut fra egne forutsetninger. Dette fordrer at lærerne har god kjennskap til hvordan elevene de første årene i skolen utvikler skriftspråklig og matematisk kompetanse. Studiet skal utvikle studentenes evne til å avdekke og sette seg inn i de forskjellige elevers kunnskaper og ferdigheter for å kunne tilrettelegge begynneropplæringen best mulig. På denne måten skal undervisningen gi elevene mulighet til engasjement og fremme deres fantasi og nysgjerrighet, både individuelt og i fellesskap.

Fordypningen skal gi kunnskap om og innsikt i både forskningslitteratur og erfaringskunnskap og tradisjoner i praktisk skolearbeid. Det vil si at deler av fagstoffet gjerne kan være praktisk-metodisk, men det skal hele tiden være koblet til didaktisk refleksjon.

Studiet er skolerettet og kombinerer komparative perspektiver på begynneropplæring. Både likheter og kontraster mellom ulike fag i begynneropplæring kan være utgangspunkt for studier. Et sentralt mål er at slike sammenlikninger skal bidra til å problematisere og reflektere over begynneropplæringens og fagenes egenart og skolens generelle mål.

Tre sentrale temaer i emnet Den praktiserende og reflekterende lærer er det lekende og lærende barnet, begynneropplæring i lesing, skriving og matematikk og kommunikasjon og klasseromskultur.

Se opptakskrav i programplanen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert for områdene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om norskdidaktikk og matematikkdidaktikk med relevans for begynneropplæring
• har avansert profesjonsrettet kunnskap om overgangen fra barnehage til skole og om progresjon i begynneropplæring i norsk og matematikk
• har fordypet kunnskap om interaksjonsmønstre og kommunikasjon knyttet til undervisning og klasseromskultur
• har inngående kunnskap om barnet som aktør i skole og samfunn og om hvordan læreren kan utvikle og lede både utfordrende og inkluderende, kreative, trygge og helsefremmende læringsmiljøer der begynneropplæringen tilpasses ulike elevers behov

Ferdigheter

Studenten

• kan begrunne fagdidaktiske valg i begynneropplæringen på bakgrunn av selvstendige analyser og vurderinger av eksisterende teorier og metoder, og som samtidig ivaretar gode faglige, sosiale og praktisk- estetiske læringsprosesser

• kan vurdere uventede innspill fra elever og ta begrunnede valg om respons
• kan undervise forsknings- og erfaringsbasert, både selvstendig og sammen med andre
• kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet, evne til samarbeid og til å arbeide systematisk

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere og kritisk vurdere faglige, profesjonsetiske og utdanningspolitiske problemstillinger, arbeide selvstendig med å videreutvikle egen kompetanse og justere egen praksis
• kan videreutvikle flerkulturelle perspektiver ved skolens arbeid og stimulere til demokratisk deltakelse

Undervisningen vil i hovedsak være i form av forelesninger og/eller seminarer og veiledning. Emnene krever stor grad av selvstendig arbeid med å sette seg inn i pensum.

Gradert skala A-F.

Eksamen består av en individuell, skriftlig hjemmeoppgave (fagartikkel) etter selvvalgt tema innen emnets område på 6000 ord +/-10 %. I fagartikkelen skal kandidaten utnytte kunnskapsstoff fra pensum (felles og selvvalgt). Det legges vekt på evne til å kunne trekke linjer, få frem perspektiver og kontraster og å se sammenhenger.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen foregår som ved ordinær eksamen. Dersom fagartikkelen vurderes til ikke bestått, kan studenten levere en omarbeidet versjon.

Alle hjelpemidler er tillatt.