EPN-V2

ELPE1300 Elektriske kretser Emneplan

Engelsk emnenavn
Electrical Circuits
Studieprogram
Bachelorstudium i ingeniørfag - elektro
Omfang
10.0 stp.
Studieår
2025/2026
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan

- velge, begrunne og vurdere undervisnings-, lærings- og vurderingsformer på basis av avansert kunnskap om eget fagfelt, grunnleggende pedagogisk kunnskap, og inngående innsikt i de faglige krav som gjelder i høyere utdanning

- vise inngående kunnskap om egen profesjonsutdannings særegne karakter og grunnleggende kunnskap om profesjon, profesjonsutdanning og profesjonalisering generelt

- vise kjennskap til studenters læring i høyere utdanning og sammenhenger mellom undervisning, læring og vurdering

- vise og anvende kunnskap om FoU-basert utdanning og sammenhengen mellom profesjonsutdanning og praktisk yrkesutøvelse

Ferdigheter

Studenten kan

- kritisk analysere egen undervisning og studentenes læringsinnsats og læringsutbytte og bidra til å videreutvikle utdanningskvaliteten ved eget studium

- anvende et spekter av studentaktive undervisningsformer

- gjøre forbedringer i egen undervisning og utvikle et inkluderende læringsmiljø

- bidra konstruktivt både i utvikling av studiekvaliteten i egen utdanning og i en fag- og profesjonsovergripende debatt om utvikling av kvalitet i profesjonsutdanningene

Generell kompetanse

Studenten kan

- anvende forskningsbasert kunnskap om undervisning, læring og vurdering som er relevant for egen undervisning

- videreutvikle sin pedagogiske kompetanse på egenhånd og i kollegialt samarbeid

- demonstrere grunnleggende pedagogisk kompetanse

- identifisere studentene som ressurs i undervisning og læring

Anbefalte forkunnskaper

Ingen utover opptakskrav

Forkunnskapskrav

Det legges opp til en kombinasjon av teoretiske studier og refleksjon, kombinert med praktisk øvelse. Det forutsettes at deltakerne holder framlegg om temaer i emnet, knyttet til pensumlitteraturen og/eller egne erfaringer. Deltakerne skal bidra til egen og andres læring gjennom å være forberedt, delta aktivt på samlingene og gi hverandre kommentarer på notater som skrives mellom samlingene.

Praksis

Det gjennomføres miniprosjekter knyttet til egen undervisning før/mellom samlingene. Informasjon om miniprosjektene gis i god tid før samlingene. Observasjon av og veiledning av hverandres undervisning inngår som en praksiskomponent i emnet i form av presentasjoner på samlingene og besøk i hverandres undervisning.

Innleveringer

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente innleveringer og deltakelse på samlinger. Emnet har fire innleveringer. Hver av innleveringene knyttes opp til tema for kommende samling, og består av å gjennomføre et arbeid (omfang: én til tre timer) og skrive et notat på maksimum 1000 ord (omfang: fire til fem timer). Notat skal legges på Canvas til fastsatt frist.

På bakgrunn av undervisning, faglig arbeid og tilbakemelding i løpet av emnet arbeider studentene videre med innleveringene frem til avsluttende vurdering. For nærmere informasjon om avsluttende vurdering, se avsnittet «Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk», under.

Innleveringene skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Innleveringene danner grunnlag for vesentlige deler av arbeidet på samlingene. Mer detaljert orientering om de enkelte innleveringene vil foreligge ved emnestart.

For å få emnet godkjent må deltakerne ha deltatt på minst 75 prosent av samlingene, samt ha dokumentert pedagogisk basiskompetanse gjennom innleveringer, kollegaveiledning og et selvvalgt prosjektarbeid som leder til en avsluttende prosjektrapport. Fravær fra en samling fritar ikke fra innleveringer knyttet til tema for samlingen. I tilfelle en deltaker er fraværende fra en hel samling (og dermed en innholdskomponent i emnet) må arbeidet med denne komponenten dokumenteres særegent i form av et notat der en problemstilling innen temaet drøftes i lys av pensumlitteraturen.

Datoer for undervisning våren 2019

  1. samling 1: Uke 4. 22. – 23. jan. (tirsdag - onsdag). Soria Moria( endringer kan forekomme )
  2. samling 2: Uke 9. 26.-27. feb. (tirsdag-onsdag)
  3. samling 3: Uke 13. 26.-27. mars (tirsdag-onsdag)
  4. samling 4: Uke 19. 6.-7. mai (ma. - tir)
  5. samling 5: Uke 22. 27.mai (man)

Frist for å levere inn portefølje og avsluttende prosjektrapport: 5. juni 2019

Sensurfrist: 01. july 2019

Oversikt over samlingene med tilhørende litteratur

Vi vil i god tid før hver samling legge ut en detaljert plan for kommende samling på Canvas med nærmere plan for samlingene og beskrivelse av forarbeid/innleveringer. Innleveringene skal brukes aktivt i kurset. De må lastes opp i Canvas senest fredag før samling. De som er i samme gruppe må lese hverandres innleveringer. Hovedtemaene i kurset, undervisning, læring, vurdering og profesjonskunnskap, er tett knyttet til hverandre, og aspekter ved alle temaene vil være aktuelle under alle samlingene. Et av hovedpoengene med kurset er å se temaene i sammenheng.

Nedenfor gis en oversikt over hovedtemaer og innleveringer til samlingene(vår 2019 og høst 2018). Deltakerne vil også gjennomføre observasjon og veiledning av hverandres undervisning. Se emneplanen for mer informasjon om kursopplegget.

Universitetspedagogikk Vår 2019

***********************************

Samling 1. Uke 4. 22. – 23. jan. (tirsdag - onsdag). Hotell Soria Moria

Tema: Undervisning i profesjonsutdanningene: introduksjon til kurset, undervisning og læring, pedagogikk som praksis og perspektiv, kriterier for god undervisning, FoU-basert undervisning

Innleveringer og litteratur: Beskrivelse av en utfordrende undervisningssituasjon

Dysthe (2006), Havnes (2014), Hattie (2009), Kyvik og Vaagan (2014), Skodvin (2006)

***********************************

Samling.2. Uke 9. 26.-27. feb. (tirsdag-onsdag). Rom: Pilestredet 46. KK-lounge(26.02) og Pilestredet 46. PROLAB(27.02)

Tema: Læring – perspektiver og praksis: studenters læring, perspektiver og tradisjoner, gruppeundervisning/gruppearbeid, involvering av studenter i undervisning, digitale ressurser

Innleveringer og litteratur: Intervju med studenter om deres arbeid med studiet (tidsbruk, læringsstrategier)

Deslauriers et al. (2011), Freeman et al. (2014), Rohrer og Pashler (2010), Erstad (2015), Fossland (2015)

***********************************

Samling. 3. Uke 13. 26.-27. mars (tirsdag-onsdag). Rom: Pilestredet 46. PA308(begge dagene)

Tema : Vurdering og evaluering: summativ og formativ vurdering, studieevaluering av undervisning, læringsutbytte og læringsutbyttebeskrivelser

Innleveringer og litteratur : Intervju med kollegaer om hvordan de gir tilbakemelding til studenter

Kjeldssen (2006), Hattie og Timperley(2007), Nicol og Macfarlaine-Dick (2006), Prøitz (2015), Bloxham et. al.(2016)

***********************************

Samling. 4. Uke 19. 6.-7. mai (mandag. - tirsdag). Rom: PA308(begge dagene)

Tema: Profesjonskvalifisering: profesjon og profesjonalisering, sammenheng i profesjonsutdanningene, læring i yrket

Innleveringer og litteratur: Beskrivelse av en vellykket Undervisningssituasjon

Mausethagen og Smeby (2017) kapitlene 1, 2, 3, 4, 10 og 16

***********************************

Samling. 5. Uke 22. 27.mai (man). Rom: Pilestredet 46. PROLAB

Tema: Framlegg av avsluttende prosjekt (introduseres på første samling og arbeides med hele semesteret)

Innleveringer og litteratur: ingen

Læringsutbytte

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • kan gjøre rede for de fysiske lover som gjelder for elektriske kretser.
  • kan forklare forholdet mellom strøm og spenning i likestrøms- og vekselstrømskretser med motstander, spoler og kondensatorer, samt strøm- og spenningskilder.
  • kan sette opp ligninger for ideelle operasjonsforsterkere.
  • kan beskrive matematisk resistive kretser med operasjonsforsterkere.
  • kan beskrive og forklare begrepet frekvens i førsteordens kretser.

Ferdigheter

Studenten

  • kan beregne strøm, spenning og effekt i likestrøms- og vekselspenningskretser
  • kan konstruere og løse kretser med operasjonsforsterkere
  • kan utlede og bruke transferfunksjoner for frekvensselektive kretser av første orden
  • vet hvordan instrumenter som voltmeter, amperemeter og oscilloskop brukes og når de skal brukes.
  • kan konstruere kretser etter skjema og feilsøke disse
  • kan bruke leverandørmanualer og datablad for komponenter

Generelle kompetanse

Studenten

  • kan forklare hensikten med enkle standardkretser og dele opp større kretser i kjente delkretser.
  • kan spesifisere en løsningsmetodikk for å analysere en elektrisk krets.
  • kan designe og spesifisere likestrømskretser.

Arbeids- og undervisningsformer

Teoriundervisning, laboratoriearbeid.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Emnet har følgende fire, brede innholdskomponenter:

1. Undervisning i profesjonsutdanningene. Læreplaner. Lærerrolle. FoU-basert undervisning. Ulike undervisningssituasjoner. Fagforskjeller og –likheter.

2. Studenters læring, perspektiver og tradisjoner. Undervisning, feedback og veiledning. Gruppeundervisning og gruppearbeid.

3. Vurdering, akademiske standarder, studentevaluering av utdanning, medstudentvurdering.

4. Kunnskap om profesjon, profesjonsutdanning, profesjonalisering. Høyere utdanning.

Vurdering og eksamen

Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 3 timer.

Eksamensresultatet kan påklages.

Hjelpemidler ved eksamen

Formelsamling - (tittel og isbn oppgis ved semesterstart)

Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst og som ikke kan regne symbolsk. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas.

Vurderingsuttrykk

Gradert skala A-F.

Sensorordning

En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig.

Emneansvarlig

Ola Jetlund