ELPE1300 Elektriske kretser Emneplan

Emnet omhandler elektriske kretser. Viktige temaer er lineære kretser og hvordan enkle kretser kan konstrueres ut fra spesifikasjoner, likestrøm- og vekselstrøm, og frekvensselektive kretser.

Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• To individuelle skriftlige innleveringer (1-10 sider hver), med et omfang på ca. 15 timer totalt.
• Én prosjektoppgave i grupper, 1-5 studenter pr gruppe, med et omfang på ca. 10 timer per student.

Ingen ut over opptakskrav.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har god kunnskap om de fysiske lover som gjelder for elektriske kretser
• har grunnleggende kunnskap om operasjonsforsterkere
• kan god kunnskap om likestrøms- og vekselstrømskretser
• har god kunnskap om metoder for analyse av likestrømskretser og stasjonære vekselstrømskretser
• kan analysere transiente forhold i RL eller RC-kretser
• har god kunnskap om resistive kretser med operasjonsforsterkere
• har grunnleggende kunnskap om frekvensselektive kretser

Ferdigheter

Studenten

• kan gjøre beregninger i likestrøms- og vekselspenningskretser
• kan gjøre beregninger i kretser med operasjonsforsterkere
• kan utlede og bruke transferfunksjoner for frekvensselektive kretser av første orden
• kan anvende instrumenter som voltmeter, amperemeter og oscilloskop
• kan konstruere kretser etter skjema og feilsøke disse
• kan gjøre rede for hvordan en kretsløsning virker
• kan bruke leverandørmanualer og datablad for komponenter

Generelle kompetanse

Studenten

• kan analysere et problem og spesifisere en løsningsmetodikk
• kan drøfte og begrunne egne valg og prioriteringer innen temaet elektriske kretser
• kan gjøre rede for den historiske utviklingen innen fagområdet elektrisitet

Teoriundervisning, laboratoriearbeid.

Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• Fire laboratorieøvinger med tilstedeværelse.

Protokoll må være godkjent etter hver laboratorieøvingen før man forlater laboratoriet.

Individuell digital hjemmeeksamen på 3 timer.

Eksamensresultat kan påklages.

Alle trykte og skrevne hjelpemidler er tillatt.

Ingen utenom opptakskrav

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan gjøre rede for:

• sannsynlighet, sannsynlighetsberegning og sannsynlighetsfordeling
• grunnleggende statistisk behandling av måledata
• konfidens og signifikans, konfidensintervall og hypotesetesting, variansanalyse
• feil og usikkerhet, feilakkumulering og usikkerhetsoverslag
• kalibrering og kalibreringskurver
• hva en risikoanalyse er, hvordan en risikoanalyse gjennomføres, vanlige metoder som benyttes og hvordan risikoanalyse benyttes i risikostyring
• prinsipper for kvalitetskontroll og kvalitetssikring

Ferdigheter

Studenten:

• kan vurdere usikkerhet og feilkilder i måleresultater
• kan bruke statistiske metoder for å tolke og kvalitetskontrollere måleresultater
• kan gjennomføre risikoanalyser av ulike problemstillinger og tolke og presentere resultatene fra analysen som et bidrag i beslutninger om risiko og kvalitet

Generell kompetanse

Studenten:

• har grunnleggende innsikt i vurdering og krav til kvalitet
• har kunnskap om hvordan nøyaktighet og presisjon i måleresultatene påvirkes av feilkilder og usikkerhet i instrumentering, prosedyrer og arbeidsteknikker
• har innsikt i statistiske metoder for behandling og tolkning av måleresultater
• har grunnleggende forståelse for de etiske problemstillingene rundt risikoanalyse, bruk av risikoakseptkriterier og hvordan risikoanalyse kan brukes og misbrukes

Undervisningen er lagt opp som forelesninger og øvinger.