ELI2400 Sensorer og målesystemer Emneplan

Dette emnet gir grunnleggende kunnskap om måletekniske prinsipper og undersøker praktiske målesystemer og metoder for grensesnitt mellom ulike sensorer med elektronisk instrumentering. Teoretisk informasjon støttes av praktisk arbeid, som kulminerer i en konstruksjon og testing av en fungerende prototype av et spesifikt sensorsystem for en gitt applikasjon. Eksempler fra topp moderne forskning innen sensorer og målesystemer er også gitt, blant annet ved gjesteforelesninger fra akademia og industri.

Alle hjelpemidler er tillatt.

Ingen ut over opptakskrav.

Etter å ha fullført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• grunnleggende kunnskap om sanseprinsipper og praktiske metoder for å koble ulike sensorer til elektroniske målesystemer.
• inngående kunnskap om ulike støykilder i sensorer og målesystemer, deres egenskaper og avbøtende tiltak.
• inngående kunnskap om viktige måleprinsipper i akustiske, optiske, termiske, mekaniske og elektromagnetisk-baserte sensorer.
• generell kunnskap om arkitekturen til et instrument inkludert front-end og back-end elektronikk og kobling til resten av instrumentet.
• forståelse om kommunikasjon mellom enhetene i et instrument.
• praktisk kunnskap om strømforsyningskrav.
• forståelse for lovkrav og praktiske aspekter ved elektronisk utstyrssikkerhet og instrumentklassifisering.

Ferdigheter

Studenten kan

• designe, konstruere og teste sensorsystemer med passende instrumenteringskretser og analysere deres egenskaper (støy, dynamisk område, linearitet).
• utføre praktiske målinger ved hjelp av en rekke sensorer i spesifikke applikasjoner, for eksempel biomedisinske, mekaniske, robotiske, mekatroniske, miljømessige eller forskningsinnstillinger.
• presentere de målte dataene i standardformater og tolke verdiene for spesifikke bruksområder.
• anvende kunnskapen om hvordan måleusikkerhet og støy påvirker sensorytelse og nøyaktighet.
• vurdere den elektroniske og tekniske sikkerheten til det aktuelle instrumentsystemet.

Generell kompetanse

Studenten kan

• beskrive driften av ulike typer sensorer, og deres begrensninger.
• diskutere og skissere strukturen til sensor- og instrumenteringssystemet for en bestemt applikasjon i lys av sikkerhetskrav og forskrifter.
• dokumentere eget arbeid i form av en teknisk rapport i et spesifisert format.
• presentere den fungerende prototypen til en sensor og målesystem og forklare dets prinsipp for drift, begrensninger og foreslå fremtidige forbedringer.

Forelesninger og praktisk semesteroppgave. Studentene vil arbeide dels individuelt og dels i grupper. Gruppestørrelse er normalt 4 studenter.

Fagfordypningen i musikk og musikkdidaktikk består av to emner à 15 studiepoeng. Emnene er Fagfordypning i musikk og musikkdidaktikk 1 og Fagfordypning i musikk og musikkdidaktikk 2.

Sentralt i fagfordypningen i musikk og musikkdidaktikk står forholdet mellom musikk og læring i et mangfoldig samfunn preget av stadig forandring. Fagfordypningen legger til rette for at studentene tilegner seg innsikt i sentrale teoretiske perspektiver innenfor musikkpedagogikk/musikkdidaktikk som forskningsfelt og utvikler forsknings- og utviklingskompetanse for dette feltet. Studentene skal istandsettes til å produsere ny kunnskap om hvordan praksis, forskning og teori samvirker i utviklingen av feltet, og til kritisk refleksjon over musikkundervisningens rolle i skolen. Spesialiseringen inneholder også elementer av praktisk musikkutøving.

Eksamen består av to deler:

Del 1: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn 2 timer som teller 50 %.

Del 2: En portefølje som teller 50 % i gruppe som består av:

• Rapport fra fagets praktiske gruppeprosjekt (6 sider i et gitt format (rundt 4000 ord) denne deler teller omtrent 30 %.
• En muntlig presentasjon av emnets praktiske gruppeprosjekt som teller omtrent 20 %

Alle eksamensdeler må vurderes til bestått for at studenten skal kunne få bestått emnet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap i musikk og musikkdidaktikk
• har inngående kunnskap om hvordan opplæringen i musikk kan tilpasses alle elevers forutsetninger og behov
• har inngående kunnskap om progresjon i undervisning og elevers læring i musikk
• har inngående kunnskap om forskning og teori og vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og etikk med relevans for vitenskapsområdet musikkdidaktikk

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning på vitenskapsfeltet musikkdidaktikk og kan anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen
• kan planlegge og gjennomføre undervisning i musikkfaget som fremmer elevens vitenskapelige tenkemåter
• kan på avansert nivå anvende prinsipper for musikkfagets læringsorienterte vurdering og slik bidra til at elevene lærer å reflektere over egen læring og utvikling
• kan vurdere digitale uttrykk og ressurser kritisk og bruke dem i opplæringen på måter som styrker og utvikler musikkfagets didaktikk

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere og vurdere relevante musikkfaglige og etiske problemstillinger
• kan på systematisk vis planlegge, evaluere og revidere læringsopplegg med musikkfaget som grunnlag
• kan bidra til utviklingsarbeid som fremmer faglig og pedagogisk nytenkning i musikkfaget i skolen

Gradert skala A-F.

En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig.

Olga Korostynska

Eksamen vurderes av en intern og en ekstern sensor.