DTV2300 Bevegelsesteater Emneplan

Bevegelsesteater er en kunstnerisk uttrykksform der kroppens bevegelser, uttrykk og formasjoner i rommet står i fokus for scenekunstens kommunikasjon og uttrykk. Bevissthet i eget bevegelsesuttrykk styrker samspillet mellom aktører, rommet og tilhørere.

Bevegelsesteater kan rendyrkes som eget kunstuttrykk men også integreres i andre teaterformer. Bevegelsesteater egner seg også svært godt som et pedagogisk verktøy.

Målet for studiet er å gi en grunnleggende innføring i bevegelsesteatrets håndverk og teori, bevisstgjøre det historiske samt dens funksjon i samtiden. Dette emnet egner seg for alle som ønsker å uttrykke seg kroppslig, enten det er kunstnerisk eller anvendt. Bevegelsesteater er et praksisnært emne.

Bevegelsesteater er et av valgemnene i bachelorløpet Drama- og teaterkommunikasjon.

Ved ledig kapasitet kan emnet tilbys som videreutdanning på heltid over et semester og som enkeltemneopptak.

DT1000 Drama og teaterkommunikasjon eller tilsvarende, DT2000 Dramaturgi eller tilsvarende for bachelorstudenter.

Læringsutbytte:

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om bevegelsesteatrets kunstneriske ståsted i samtiden
• har kunnskap om oppbygging av en forestilling
• har kunnskap om rollegestaltning og karakterisering
• har kunnskap om samspill mellom aktører, rom og publikum
• kjenner til historie- og sjangertrekk innenfor bevegelsesteateret som referanse for egen skapende virksomhet
• kjenner til fagets egenart og anvendelse gjennom ulike medier
• kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid samt nytenkning innenfor fagområdet bevegelsesteater
• kjenner til bevegelsesteatrets didaktiske retningen

Ferdigheter

Studenten

• kan fremstille bevegelsesaktører til scenisk bruk
• kan fremstille sceniske rom for bevegelsesteater
• kan utvikle egen dramaturgisk og visuell forståelse for bevegelsesteater
• kan analysere, dokumentere og vurdere praktisk skapende arbeid
• har kompetanse i å anvende kilder, formidle begreper og grunnleggende teorier innen bevegelsesteater.

Generelle kompetanse

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere bevegelsesteaterforestillinger med barn, unge eller voksne som målgruppe
• kan drøfte eget skapende arbeid og bidra til utvikling av god praksis
• kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig

Masketeater er læren om en teaterform der mennesket rent fysisk tar i bruk eller tar på seg en maske, og gir denne liv gjennom sitt spill. Masken integreres ofte i vanlig teater. Fordypning i maskespill gir grunnleggende kunnskaper om å produsere teatermasker og om hvordan masker kan brukes og integreres i ulike typer dramafaglig arbeid. Sentralt i studiet står masken i europeisk teater og det groteske teateret/Commedia dell- Arte.

Ved ledig kapasitet kan emnet kan tilbys som enkeltemneopptak.

Studiet inneholder følgende fire hovedområder:

• Spill med masker.
• Produksjon av masker.
• Fagteori.
• Fagdidaktikk.

Spill med masker

Spill med masker omfatter spill med både helmasker og halvmasker. Spill med masker krever økt fokusering på intensjoner og handling. Teatermasker forutsetter kroppslig engasjement. Det skal fokuseres på ulike spillestiler til ulike typer masker. Området omfatter også et prosjekt med praktisk utprøving.

Spill med masker består av

• spill med ulike teatermasker
• teatermaskers muligheter og begrensninger
• valg av teatermasker
• spillestil, form og regikonsept
• rammebetingelsene for produksjon
• planlegging, gjennomføring og vurdering av maskespill

Produksjon av masker

Produksjon av masker fokuserer på å lage masker med uttrykkskraft til bruk for aktører i rolle. Ulike materialer kan benyttes i selve teatermasken.

Produksjon av masker består av

• gipsavstøpning
• masketyper til ulike teaterformer
• utradisjonelle materialer
• teatermasker i forhold til målgruppe, også for barn med flerkulturell bakgrunn
• planlegge, gjennomføre og vurdere produksjon av teatermasker med barn, unge og voksne
• tegning/skulptur

Fagteori

Maskespill finner vi i dag både i tradisjonelle former og i mer avanserte uttrykk. Fagteori omhandler teatermasker som kunstnerisk uttrykk og som teaterpedagogisk arbeidsform i en kulturhistorisk sammenheng.

Fagteori består av

• masken i teaterhistorien
• funksjoner og karaktertrekk
• teatermasker i ulike kulturer
• spilltrening med masker i et teoretisk perspektiv

Fagdidaktikk

Fagdidaktikk fokuserer på arbeid med masker i pedagogisk tilrettelagte situasjoner. For barn, unge og voksne kan maskespill ikke bare representere en utvidelse av teateruttrykket, men også være et viktig middel for å oppøve skuespillerferdighet.

Fagdidaktikk består av

• teatermasker i dramapedagogiske sammenhenger
• ulike strategier for instruksjon
• lede og veilede maskespill
• planlegging, gjennomføring og vurdering av maskespill med barn, unge og voksne
• masketeori sett i forhold til lek, kreativitet og skapende aktiviteter
• analyse av praktisk arbeid

Studiet inneholder følgende fire hovedområder:

• Spill med masker.
• Produksjon av masker.
• Fagteori.
• Fagdidaktikk.

Spill med masker

Spill med masker omfatter spill med både helmasker og halvmasker. Spill med masker krever økt fokusering på intensjoner og handling. Teatermasker forutsetter kroppslig engasjement. Det skal fokuseres på ulike spillestiler til ulike typer masker. Området omfatter også et prosjekt med praktisk utprøving.

Spill med masker består av

• spill med ulike teatermasker
• teatermaskers muligheter og begrensninger
• valg av teatermasker
• spillestil, form og regikonsept
• rammebetingelsene for produksjon
• planlegging, gjennomføring og vurdering av maskespill

Produksjon av masker

Produksjon av masker fokuserer på å lage masker med uttrykkskraft til bruk for aktører i rolle. Ulike materialer kan benyttes i selve teatermasken.

Produksjon av masker består av

• gipsavstøpning
• masketyper til ulike teaterformer
• utradisjonelle materialer
• teatermasker i forhold til målgruppe, også for barn med flerkulturell bakgrunn
• planlegge, gjennomføre og vurdere produksjon av teatermasker med barn, unge og voksne
• tegning/skulptur

Fagteori

Maskespill finner vi i dag både i tradisjonelle former og i mer avanserte uttrykk. Fagteori omhandler teatermasker som kunstnerisk uttrykk og som teaterpedagogisk arbeidsform i en kulturhistorisk sammenheng.

Fagteori består av

• masken i teaterhistorien
• funksjoner og karaktertrekk
• teatermasker i ulike kulturer
• spilltrening med masker i et teoretisk perspektiv

Fagdidaktikk

Fagdidaktikk fokuserer på arbeid med masker i pedagogisk tilrettelagte situasjoner. For barn, unge og voksne kan maskespill ikke bare representere en utvidelse av teateruttrykket, men også være et viktig middel for å oppøve skuespillerferdighet.

Fagdidaktikk består av

• teatermasker i dramapedagogiske sammenhenger
• ulike strategier for instruksjon
• lede og veilede maskespill
• planlegging, gjennomføring og vurdering av maskespill med barn, unge og voksne
• masketeori sett i forhold til lek, kreativitet og skapende aktiviteter
• analyse av praktisk arbeid

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om det særegne ved regi, instruksjon og spill i maskespill
• kan velge masker ut i fra den kontekst de skal brukes i
• har kunnskap til å videreutvikle ferdighetene i spill med ulike typer masker i ulike sammenhenger
• har kunnskap om å utvikle et regikonsept for maskespill
• har kunnskap om teoretiske og fagdidaktiske sider ved maskespill
• har kunnskap om masker i teaterhistorisk, etnisk og kulturell sammenheng
• har kunnskap om bruk av masker i en teaterproduksjon

Ferdigheter

Studenten

• har ferdigheter i spill, regi og instruksjon med ulike typer masker i ulike sammenhenger
• kan lage masker som fungerer scenisk
• kan utvikle dramaturgisk og visuell forståelse for maske og rom
• kan analysere, dokumentere og vurdere praktisk kunstnerisk arbeid
• kan bruke ulike søkeverktøy for å finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid
• kan vurdere og henvise til fagstoff som kan belyse en problemstilling

Generell kompetanse

Studenten

• har utviklet både kunstnerisk og pedagogisk ferdighet i å instruere og veilede barn, unge og voksne i arbeid med maskespill
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere maskeforestillinger med barn, unge eller voksne som målgruppe
• kan diskutere kunstneriske valg og bidra til utvikling av god praksis
• kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig
• kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser innenfor fagområdet masketeater

Emnet er prosessorientert og bygger på studentens egenaktivitet både praktisk og teoretisk. En stor del av opplæringen vil bestå av praktisk arbeid med maskeproduksjon og spill. Dette inkluderer så vel det å leke og eksperimentere med masker som å oppleve og skape masketeater.

Ulike masker krever ulik spillestil. Det vil legges til rette for kontinuerlig trening i spill med ulike typer masker.

Studentene vil få individuell og gruppevis veiledning i både å lage masker som er spillbare og å spille med ulike masker. Instruksjon av medstudenters maskespill er også en nødvendig arbeidsform.

Det benyttes ulike arbeids- og dokumentasjonsformer i studiet. Arbeidet vil hovedsakelig foregå i form av verksted (workshops) og seminar, med selvstendig drøfting og utprøving av ideer. Forelesninger og innlegg knyttes til praktisk arbeid og teoristoff. Praktiske øvelser knyttes til utvikling av eget uttrykk/skuespillertrening og til perfeksjonering i bruk av ulike metoder med teatermasker.

Hvis emnet har engelsktalende studenter foregår undervisningen på engelsk.

Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• En maskevisning for barn.
• Utvikle og presentere én maskeforestilling. Studenter som har dokumentert gyldig fravær under deler av dette gruppeprosjektet, gis anledning til å gjennomføre et individuelt prosjekt etter nærmere avtale med faglærer for å kunne melde seg opp til eksamen.
• Delta i minimum fire interne gruppevisninger.
• Å se profesjonelle teaterforestillinger med bruk av masker.

Studentene må selv besørge utgifter til bygging av masker.

Studentene kan ikke ha mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og deltakelse.

Eksamen i emnet er tredelt:

1. Vurdering i læringsløpet - individuell

Gjennom et praktisk-teoretisk arbeid skal studenten utvikle evner som viser studieprogresjon og aktivitet i læringsløpet. Studentene kan ikke ha mer enn 20 % fravær i dette arbeidet. Følgende to praktiske oppgaver utgjør vurdering i læringsløpet:

• Bygging av maske, deltagelse og spill inkludert første presentasjon for barn.
• Deltagelse og spill med nøytrale masker, larve masker, halve masker og deltagelse og spill i -Maske solo-.

Vurderingen gjøres på grunnlag av følgende kriterier:

• Kvaliteten på fire masker bygget i løpet av læringsløpet (studenten velger selv hvilke fire masker som skal vurderes).
• I hvilken grad studenten viser tilfredsstillende vurderingsevne og innsikt i maskespill.

Vurdering i læringsløpet teller 20 prosent av endelig bestått karakter. Eksamensresultat kan ikke påklages.

2. Skriftlig utviklingsoppgave - individuell

Oppgaven må inneholde en faglig problemstilling og være knyttet til maskespill og aktuell teori. Oppgaven har et omfang på 3000 ord (+/- 10%).

Utviklingsoppgaven teller 40 prosent av endelig bestått karakter. Eksamensresultat kan påklages.

3. Praktisk utøvende eksamen - gruppe

Vurdering av forestillingen med etterfølgende muntlig problematisering, drøfting og vurdering . Det gis tre ukers forberedelsestid.

Vurderingen gjøres på grunnlag av følgende kriterier:

• Forestillingens kunstneriske kvaliteter og egnethet i forhold til gitt målgruppe.
• Gruppens refleksjoner og analyse av forestillingen.
• Evne til å vurdere eget arbeid både når det gjelder prosess og produkt.
• Utførelsen av maskene.

Praktisk utøvende eksamen teller 40 prosent av endelig bestått karakter.

Eksamensresultat kan ikke påklages.

I enkelte tilfeller kan praktisk/muntlige gruppeeksamener avvikles som individuell eksamen.

Alle eksamensdeler må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få endelig bestått karakter.

Gradert skala A-F

1. Vurdering i læringsløpet - individuell

Vurdering i læringsløpet gjøres av to sensorer. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur.

2. Utviklingsoppgave - individuell

En intern sensor og en medsensor (vurderer et utvalg av eksamensoppgavene). Ekstern sensor anvendes jevnlig.

3. Praktisk utøvende eksamen - gruppe

Praktisk utøvende eksamen vurderes av to sensorer. Ekstern sensor anvendes jevnlig.

Følgende arbeidskrav er obligatoriske og må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen:

4 av 6 obligatoriske praktiske aktiviteter må gjennomføres.