EPN-V2

DTV2200 Figurteater Emneplan

Engelsk emnenavn
Puppet Theatre
Studieprogram
Bachelorstudium i drama og teaterkommunikasjon
Figurteater
Omfang
30.0 stp.
Studieår
2025/2026
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om det særegne ved regi, instruksjon og spill i maskespill
  • kan velge masker ut i fra den kontekst de skal brukes i
  • har kunnskap til å videreutvikle ferdighetene i spill med ulike typer masker i ulike sammenhenger
  • har kunnskap om å utvikle et regikonsept for maskespill
  • har kunnskap om teoretiske og fagdidaktiske sider ved maskespill
  • har kunnskap om masker i teaterhistorisk, etnisk og kulturell sammenheng
  • har kunnskap om bruk av masker i en teaterproduksjon

Ferdigheter

Studenten

  • har ferdigheter i spill, regi og instruksjon med ulike typer masker i ulike sammenhenger
  • kan lage masker som fungerer scenisk
  • kan utvikle dramaturgisk og visuell forståelse for maske og rom
  • kan analysere, dokumentere og vurdere praktisk kunstnerisk arbeid
  • kan bruke ulike søkeverktøy for å finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid
  • kan vurdere og henvise til fagstoff som kan belyse en problemstilling

Generell kompetanse

Studenten

  • har utviklet både kunstnerisk og pedagogisk ferdighet i å instruere og veilede barn, unge og voksne i arbeid med maskespill
  • kan planlegge, gjennomføre og vurdere maskeforestillinger med barn, unge eller voksne som målgruppe
  • kan diskutere kunstneriske valg og bidra til utvikling av god praksis
  • kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig
  • kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser innenfor fagområdet masketeater

Læringsutbytte

Emnet er prosessorientert og bygger på studentens egenaktivitet både praktisk og teoretisk. En stor del av opplæringen vil bestå av praktisk arbeid med maskeproduksjon og spill. Dette inkluderer så vel det å leke og eksperimentere med masker som å oppleve og skape masketeater.

Ulike masker krever ulik spillestil. Det vil legges til rette for kontinuerlig trening i spill med ulike typer masker.

Studentene vil få individuell og gruppevis veiledning i både å lage masker som er spillbare og å spille med ulike masker. Instruksjon av medstudenters maskespill er også en nødvendig arbeidsform.

Det benyttes ulike arbeids- og dokumentasjonsformer i studiet. Arbeidet vil hovedsakelig foregå i form av verksted (workshops) og seminar, med selvstendig drøfting og utprøving av ideer. Forelesninger og innlegg knyttes til praktisk arbeid og teoristoff. Praktiske øvelser knyttes til utvikling av eget uttrykk/skuespillertrening og til perfeksjonering i bruk av ulike metoder med teatermasker.

Hvis emnet har engelsktalende studenter foregår undervisningen på engelsk.

Arbeids- og undervisningsformer

Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

  • En maskevisning for barn.
  • Utvikle og presentere én maskeforestilling. Studenter som har dokumentert gyldig fravær under deler av dette gruppeprosjektet, gis anledning til å gjennomføre et individuelt prosjekt etter nærmere avtale med faglærer for å kunne melde seg opp til eksamen.
  • Delta i minimum fire interne gruppevisninger.
  • Å se profesjonelle teaterforestillinger med bruk av masker.

Studentene må selv besørge utgifter til bygging av masker.

Obligatorisk oppmøte

Studentene kan ikke ha mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og deltakelse.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Eksamen i emnet er tredelt:

1. Vurdering i læringsløpet - individuell

Gjennom et praktisk-teoretisk arbeid skal studenten utvikle evner som viser studieprogresjon og aktivitet i læringsløpet. Studentene kan ikke ha mer enn 20 % fravær i dette arbeidet. Følgende to praktiske oppgaver utgjør vurdering i læringsløpet:

  • Bygging av maske, deltagelse og spill inkludert første presentasjon for barn.
  • Deltagelse og spill med nøytrale masker, larve masker, halve masker og deltagelse og spill i -Maske solo-.

Vurderingen gjøres på grunnlag av følgende kriterier:

  • Kvaliteten på fire masker bygget i løpet av læringsløpet (studenten velger selv hvilke fire masker som skal vurderes).
  • I hvilken grad studenten viser tilfredsstillende vurderingsevne og innsikt i maskespill.

Vurdering i læringsløpet teller 20 prosent av endelig bestått karakter. Eksamensresultat kan ikke påklages.

2. Skriftlig utviklingsoppgave - individuell

Oppgaven må inneholde en faglig problemstilling og være knyttet til maskespill og aktuell teori. Oppgaven har et omfang på 3000 ord (+/- 10%).

Utviklingsoppgaven teller 40 prosent av endelig bestått karakter. Eksamensresultat kan påklages.

3. Praktisk utøvende eksamen - gruppe

Vurdering av forestillingen med etterfølgende muntlig problematisering, drøfting og vurdering . Det gis tre ukers forberedelsestid.

Vurderingen gjøres på grunnlag av følgende kriterier:

  • Forestillingens kunstneriske kvaliteter og egnethet i forhold til gitt målgruppe.
  • Gruppens refleksjoner og analyse av forestillingen.
  • Evne til å vurdere eget arbeid både når det gjelder prosess og produkt.
  • Utførelsen av maskene.

Praktisk utøvende eksamen teller 40 prosent av endelig bestått karakter.

Eksamensresultat kan ikke påklages.

I enkelte tilfeller kan praktisk/muntlige gruppeeksamener avvikles som individuell eksamen.

Alle eksamensdeler må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få endelig bestått karakter.

Vurdering og eksamen

Eksamen i emnet er todelt:

1. Skriftlig utviklingsoppgave - individuell

Momenter som vektlegges i avsluttende vurdering om studenten viser tilfredsstillende kunnskaper om teaterformen figurteater og studentens evne til å drøfte metoder og problemstillinger i lys av aktuell teori.

Oppgaven skal ha et omfang på 3000 ord (+/- 10%). Vurderingen av utviklingsoppgaven teller 40 prosent av endelig bestått karakter. Eksamensresultat kan påklages.

2. Praktisk utøvende eksamen - gruppe

En forestilling i gruppe av ca. 30 minutters varighet. Vurdering av forestillingen med etterfølgende muntlig problematisering, drøfting og vurdering . Det gis fire ukers forberedelsestid.

Vurderingen foretas på grunnlag av

  • estetiske og etiske kriterier
  • kunstneriske kvaliteter
  • egnethet i forhold til målgruppe

Etter visningen skal gruppen reflektere over og analysere både prosess og produkt i samtale med intern og ekstern sensor. Gruppesamtalen går inn som en del av vurderingen.

Praktisk utøvende eksamen teller 60 prosent av karakteren.

Eksamensresultat kan ikke påklages.

I enkelte tilfeller kan praktisk/muntlige gruppeeksamener avvikles som individuell eksamen.

Begge eksamensdeler må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få endelig bestått karakter.

Fravær - ikke bestått

Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger én eller flere deleksamener som inngår i ordinær eksamen, eller som får vurderingen F på én eller flere deler som inngår i slik eksamen, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen.

Ved fremstilling til utsatt eksamen i del 1 skrives utviklingsoppgaven som til ordinær eksamen. Ved fremstilling til ny eksamen skal utviklingsoppgaven som ble vurdert til F til ordinær eksamen, være vesentlig bearbeidet/forbedret - for eksempel på grunnlag av begrunnelsen for karakterfastsettingen.

Ved fremstilling til ny/utsatt eksamen i del 2 praktisk utøvende eksamen i gruppe avlegges slik eksamen etter nærmere avtale med fakultetsadministrasjonen. Det gis fire ukers forberedelsestid.

Studentene selv er ansvarlig for å ta kontakt med administrasjonen.

Hjelpemidler ved eksamen

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten:

  • kjenner til muntlige fortellerkunstens egenart og historie
  • har grunnleggende kunnskap om sentrale kunstneriske metoder og teorier i muntlig fortellerkunst
  • har kunnskap om narrativer, uttrykksform og virkemidler
  • har kunnskap om sammenheng mellom prosesser i målgrupper, samtid og narrativer
  • har kunnskap om kunstnerisk praksis som utforskning av muntlig fortellerkunst
  • kjenner til kunstnerisk utviklingsarbeid som forskingsmetode
  • har innsikt i relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid i nasjonalt og internasjonalt perspektiv

Ferdigheter

Studenten:

  • kan foreta egne kunstneriske valg basert på den muntlige fortellerkunstens egenart
  • kan utvikle og gjennomføre fortellerforestillinger for ulike målgrupper
  • kan beherske relevante kunstneriske virkemidler gjennom framføring i muntlig fortellerkunst
  • kan dokumentere og drøfte egen faglig utøvelse i muntlig fortellerkunst og justere denne under veiledning
  • kan tilrettelegge fortellerprosjekter for bestemte målgrupper
  • kan foreta vurdering av egen innsats som forteller i kunstnerisk praksis
  • kan utvikle egen fortellerpraksis i en kunstnerisk kontekst
  • kan ta i bruk forskning som grunnlag for egen fortellerpraksis

Generell kompetanse

Studenten:

  • kan planlegge og gjennomføre kunstneriske prosjekter samt vurdere relevante problemstillinger basert på muntlig fortellerkunsts egenart
  • kan ta i bruk og vurdere kunstneriske verktøy og virkemidler i utvikling av et eget kunstneriske prosjekt
  • kan reflektere over og redegjøre for egne og andres kunstneriske valg i en fortellerforestilling
  • kan analysere, drøfte og formidle eget og andres arbeid i muntlig fortellerkunst
  • kan anvende bruken av muntlig fortellerkunst som metode i en offentlig sammenheng ut fra etiske og estetiske kriterier
  • kan selvstendig ta i bruk dokumentasjonsformer som grunnlag for videre drøfting i muntlig fortellerkunst
  • kan reflektere, analysere og diskutere kunstneriske valg og bidra til utvikling av god fortellerpraksis
  • kan formidle sentralt fagstoff fra muntlig fortellerkunst både skriftlig, muntlig og gjennom relevante uttrykksformer

Vurderingsuttrykk

Læringen er basert på at den foregår sammen med andre. Det forutsetter derfor at studenten er tilstede og er kjent med kunnskapsinnholdet i undervisningen. Emnet er i stor grad prosessorientert og bygger på studentens egenaktivitet.

Emnet legger vekt på den praktiske siden av faget ved at studenten skal kunne fortelle og legge til rette for fortellersituasjoner.

I løpet av studiet vil studenten møte følgende undervisnings - og læringsformer

  • kurs/workshop
  • Seminarer
  • Kunstnerisk prosjektarbeid
  • Instruksjon
  • Selvstudium
  • Muntlige og kunstneriske presentasjoner
  • Kunstneriske foredrag
  • framlegg
  • forestillinger

Sensorordning

1. Vurdering i læringsløpet - individuell

Vurdering i læringsløpet gjøres av to sensorer. Ekstern sensor anvendes jevnlig.

2. Utviklingsoppgave - individuell

En intern sensor og en medsensor (vurderer et utvalg av eksamensoppgavene). Ekstern sensor anvendes jevnlig.

3. Praktisk utøvende eksamen - gruppe

Praktisk utøvende eksamen vurderes av to sensorer. Ekstern sensor anvendes jevnlig.

Emneoverlapp

Eksamen i emnet er todelt:

1. Individuell vurdering av studenten i en fortellerforestilling

Basert på praksis og teori skal studenten skape en forestilling med varighet på 20 minutter.

Det gis tre ukers forberedelsestid. Det kunstneriske uttrykket har en varighet på 20 minutter

Eksamen er definert som muntlig/praktisk eksamen og kan derfor ikke påklages. Vurderingen av det kunstneriske solouttrykket teller 80 prosent av sluttkarakteren.

2. En muntlig høring

Etter den kunstneriske eksamen, gjennomføres den muntlige høringen. I den muntlige høringen skal studenten redegjøre for sin praksis, valg i det kunstneriske solouttrykket, samt drøfte eget arbeid opp mot teori.

Den muntlige høringen har en varighet på 15 minutter.

Vurderingen teller 20 prosent av sluttkarakteren.

Eksamen er definert som muntlig/praktisk eksamen og kan derfor ikke påklages.

Begge eksamensdelene må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få sluttkarakter. De to eksamensdelene i avsluttende eksamen gir én sluttkarakter. Denne fremkommer på karakterutskrift/vitnemål.

Gyldig fravær - ikke bestått

Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger én eller flere deleksamener som inngår i ordinær eksamen, eller som får vurderingen F på én eller flere deler som inngår i slik eksamen, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen.

Ved fremstilling til utsatt eksamen i del 1 avlegges denne etter nærmere avtale med studieadministrasjonen. Det gis en ukes forberedelsestid.

Ved fremstilling til ny/utsatt eksamen i del 2 avlegges denne etter nærmere avtale med studieadministrasjonen. Det gis tre ukers forberedelsestid.

Studentene selv er ansvarlig for å ta kontakt med studieadministrasjonen.