DOK6300 Arkiv i samfunnet Emneplan

Emnet handler om arkivenes sekundærfunksjon, dvs. om hvordan arkivene blir bevart, beskrevet og brukt for andre formål enn arkivskaperens egne behov. Det legger vekt på teoretiske og metodiske tilnærminger til bevaring og kassasjon, beskrivelse, tilgjengeliggjøring og formidling, samt på hvordan relasjonen mellom arkivinstitusjoner og samfunn endres.

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

• god kunnskap om utviklingen av bevaringsteori og metodologi
• god kjennskap til det norske regelverket for bevaring og kassasjon
• kunnskap om prinsippene og standarder for arkivbeskrivelse
• kunnskap om forskjeller og likheter mellom arkivinstitusjoner og andre ABM-institusjoner (arkiv, bibliotek og museum)
• god forståelse av arkivinstitusjonenes publikumstjenester
• grunnleggende kunnskap om analog og nettbasert tilgjengeliggjøring og formidling av arkivinformasjon

Ferdigheter

• redegjøre for oppgavene til ulike aktører i arkivsektoren i Norge
• gjennomføre og begrunne en selvstendig bevarings- og kassasjonsvurdering av et arkiv
• reflektere om utfordringer ved arkivbeskrivelse
• gjøre rede for fagetiske utfordringer knyttet til bevaring og tilgjengeliggjøring av arkiv
• analysere og beskrive de ulike oppgavene og utfordringene knyttet til arkivarens rolle som mellomledd mellom arkivdokumentasjonen og brukeren
• diskutere formålene og utfordringene ved arkivformidling

Generell kompetanse

• innsikt i arkivarprofesjonens samfunnsroller og hvordan disse har endret seg over tid
• god innsikt i fagetiske utfordringer og prinsipper
• formidle faglig kunnskap skriftlig i ulike sjangere

Arbeidsformene er nettbaserte forelesninger, nettbaserte diskusjoner, oppgaveløsning og selvstudium.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Arbeidskrav 1: En individuell skriftlig oppgave med et omfang på 3 sider om et oppgitt tema. Formålet med arbeidskravet er å legge til rette for tilbakemelding fra faglærer innen et faglig tema som ikke behandles i undervisningen.
• Arbeidskrav 2: En aviskronikk eller lignende ikke-akademisk tekst med et omfang på 3 sider om et oppgitt tema. Formålet med arbeidskravet er å øve opp evnen til å formidle arkivfaglig kunnskap i ulike sammenhenger.

Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

Arbeidskrav kommenteres skriftlig eller muntlig av emneansvarlig.

Arbeidskrav må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom ett eller flere arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist.

Eksamen i emnet er en individuell, skriftlig hjemmeeksamen over 7 dager. Besvarelsen skal ha et omfang på 7 sider (+/-10 %). Forside, innholdsfortegnelse, litteraturliste og eventuelle vedlegg kommer i tillegg. Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Undervisningsspråk: Norsk

Det er i dag kjent at individer responderer ulikt på inntak av den samme maten. Denne individuelle responsen kan i stor grad forklares ut fra individets genvarianter, epigenetikk, tarmbakterier og andre miljøfaktorer. Persontilpasset ernæring er individuelle ernæringsråd tilpasset den enkelte eller til grupper av «like» individer. Ernæringsrådene er da basert på individets biologi i samspill med miljøet. Persontilpasset ernæring er et fagfelt knyttet til persontilpasset medisin, der også individuell variasjon danner grunnlaget for forebygging og behandling av sykdom. Fagfeltene er i dag i rivende utvikling grunnet teknologisk utvikling og økt molekylærbiologisk kunnskap. Dette emnet tar sikte på å gi en innføring i sentrale begreper og teknologiske metoder relatert til persontilpasset ernæring og medisin. I tillegg vil emnet gi en innsikt i hvordan persontilpasset ernæring kan bidra til å bedre helsen hos den enkelte og i samfunnet som helhet.

Studenten må være tatt opp på masterstudiet i helsevitenskap, farmasi eller helseteknologi.

Emnet tilbys også som enkeltemne, der studenten må ha bachelorgrad eller tilsvarende innen helse- og sosialfag, folkehelse eller idrettsfag. Det stilles ikke karakterkrav C til enkeltemneopptak.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan

• kan drøfte sentrale begreper innen persontilpasset ernæring og -medisin, slik som nutrigenomics, nutrigenetics, epigenetikk, genvarianter (SNPs) og systembiologi.
• kan drøfte årsaker til, og betydningen av, individuell respons relatert til inntak av mat og utvikling av ikke-smittsomme sykdommer
• beskrive sentrale storskala bioteknologiske metoder som ligger til grunn for kunnskapen om individuell respons og persontilpasset ernæring og -medisin.
• kan kritisk drøfte etiske og personvernrelaterte utfordringer knyttet til persontilpasset ernæring, slik som kunnskap om genvarianter og risiko for sykdom.

Ferdigheter

Studenten kan

• kritisk vurdere problemstillinger knyttet til bruk av persontilpasset ernæring.
• drøfte samfunnsmessig betydning ved bruk av individuelle sammenlignet med generelle kostråd.

Generell kompetanse

Studenten kan

• holde seg faglig oppdatert på nye bioteknologiske og vitenskapelige metoder som er viktige for å forstå individuell variasjon og utvikling av ikke-smittsomme sykdommer.
• formidle betydning av persontilpasset ernæring på vitenskapelig fundert måte.