EPN-V2

DATA1200 Webutvikling og inkluderende design Emneplan

Engelsk emnenavn
Inclusive Web Design
Studieprogram
Bachelorstudium i anvendt datateknologi
Bachelorstudium i ingeniørfag - data
Bachelorstudium i informasjonsteknologi
Årsstudium i IT
Omfang
5.0 stp.
Studieår
2024/2025
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Etter å ha gjennomført dette emnet, har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om produksjonsmetoder, egnede teknikker og materialers egenskaper ved utvikling av funksjonelle klær for fritid og sport
  • har kunnskap om bærekraft knyttet til sportsindustrien
  • har kjennskap til relevant forsknings og utviklingsarbeid innen fagområdet

Ferdigheter

Studenten

  • kan utvikle en egen kolleksjon for fritid og/eller sport
  • kan bygge form ved hjelp av manuelle og digitale verktøy
  • kan design og produksjon av klær i forhold til funksjon, form, teknikk og materialer

Generell kompetanse

Studenten

  • kan reflektere, analysere og se sammenhengen mellom funksjon, form, teknikk og materiale.
  • kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer.
  • kan vurdere egnede arbeidsmetoder for eget arbeid.

Anbefalte forkunnskaper

Ingen ut over opptakskrav.

Læringsutbytte

Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen.

  • Deltagelse ved kursets midtveisseminar, hvor studentene fremlegger muntlig en status for prosjektet
  • 80 % tilstedeværelse i undervisning og aktiviteter som er knyttet til prosjektet. Hvilke læringsaktiviteter som har krav til obligatorisk deltakelse synliggjøres i Canvas og timeplanen (TP) før studiestart.

Når arbeidskravet gjennomføres som gruppearbeid, vurderes gruppen under ett.

Arbeidskravet vurderes til godkjent/ikke godkjent.

Arbeids- og undervisningsformer

Eksamensprosjektet er et gruppearbeid bestående av en praktisk og en skriftlig komponent som blir vurdert samlet som en mappe.

Eksamensbesvarelsen vil bli vurdert på innleveringen av:

Praktisk arbeid

  • Et praktisk arbeid som besvarer en problemstilling knyttet opp mot emnebeskrivelsen
  • Som vedlegg leveres prosessmateriale for eksamensbesvarelsen

Skriftlig del

  • Skriftlig oppgave på omtrent 2500 ord som omhandler det praktiske arbeidet

Eksamensresultatet kan påklages.

Gyldig fravær - ikke bestått

Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger eksamen, eller som får vurderingen F, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Vurdering og eksamen

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studentene skal kunne gjøre rede for

  • egenskapene til rene stoffer, og begrepsgrunnlag av faseovergang
  • forstår de grunnleggende begrepene innen fluidmekanikk
  • energiloven for lukkede systemer
  • energiloven for åpne systemer, inkludert Bernoullis likning og kontinuitet
  • entropi, tilstandsendringer, sykluser, reversible og irreversible prosesser
  • sirkulære prosesser for kraftproduksjon og kjøling
  • Otto- og gassturbinprosesser
  • grunnleggende om maskinsystemer som pumper, vifter og ventiler
  • grunnleggende om hydrauliske systemer
  • kjøle- og varmepumpemaskiner

Ferdigheter

Studenten kan

  • er i stand til å utføre energianalyser, dimensjonere enkle termiske prosesser, velge arbeidsmedium og beregne energiutnyttelse
  • analysere strømning i rør og rørledningsnett og beregne energi- og trykktap og finne driftspunktet for pumper som opererer i et sammensatt system.
  • Tegne hydrauliske koblingsskjemaer, designe og dimensjonere enkelte hydrauliske systemer.

Generell kompetanse

Studenten kan

  • anvende kunnskapen til å optimalisere energiproduksjon, effektivere energiforbruk og bedre utnyttelse av fornybare energikilder

Hjelpemidler ved eksamen

En intern hovedsensor. En intern medsensor vurderer et utvalg av oppgavene. Ekstern sensor brukes jevnlig.

Vurderingsuttrykk

Emnet KD 2000

Sensorordning

10 studiepoeng overlapp mot KDM2400.

Emneansvarlig

Emnet gir en introduksjon til kvantemekanikk. Både teoretiske, matematiske og numeriske aspekter ved kvantemekanikken blir belyst. Dette vil i all hovedsak bli gjort ved å studere enkle modeller for kvantefysiske systemer - med både numeriske og analytiske metoder. Selv om kvantefysikken ligger til grunn for underdisipliner som kvantekjemi, atomfysikk, faststoff-fysikk, kjernefysikk og partikkelfysikk, vil vi i liten grad gå inn på særegenheter ved disse fagfeltene. Fokuset vil først og fremst ligge på generell kvanteteori og den matematiske formuleringen.

Emneoverlapp

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Studenten skal:

  • kunne forklare hva fenomener som for eksempel kvantisering, superposisjon, usikkerhetsprinsippet og spinn for kvantepartikler innebærer.
  • kunne forklare den matematiske formuleringen av kvantemekanikken, som for eksempel indre produkt, Hilbert-rom, normalisering, operatorer og egenverdier, kommutatorer og forventningsverdier.
  • kjenne til enkle kvantemekaniske systemer som for eksempel partikkel i en boks, endelig potensialbrønn, harmonisk oscillator, enkle endelig-dimensjonale systemer som spinn-systemer, enklere eksempler på "tredimensjonale" systemer som hydrogenatomet.

Ferdigheter

Studenten skal:

  • kunne finne analytiske løsninger, og til en viss grad numeriske, av både den tidsavhengige og den tidsuavhengige Schrödinger-likningen for visse enkle kvantesystemer.
  • kunne anvende matematikk for å formulere og løse problemer knyttet til kvantemekanikk.

Generell kompetanse

Studenten skal:

  • kunne gjøre rede for innsikter fra kvantemekanikken om den fysiske verden og hvordan disse skiller seg både fra intuisjon og fra klassisk fysikk og mekanikk.
  • kunne diskutere den matematiske formuleringen av kvantemekanikken.