EPN-V2

BYGG2200 Geoteknikk Emneplan

Engelsk emnenavn
Geotechnics
Studieprogram
Bachelorstudium i ingeniørfag - bygg
Omfang
10.0 stp.
Studieår
2024/2025
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Geoteknikk, et ingeniørfag, handler om geomateriers (eks. jord, berg og snø) egenskaper for bygg- og anleggsteknikk, og stabilitetsvurderinger for f.eks. byggfundamentering og skred. Emnet gir grunnleggende og viktige geoteknikkunnskaper, lab og feltpraksis for studenter. I geoteknikk skal kandidaten ha god forståelse av løsmasser som byggeteknisk materiale, kunne vurdere og løse geotekniske problemer og delta i diskusjoner rundt både normale og vanskelige grunnforhold.

Anbefalte forkunnskaper

BYPE1600 Mekanikk

Forkunnskapskrav

Ingen utover opptakskrav.

Læringsutbytte

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:  

Kunnskap  

Studenten:

  • har kunnskaper om geologiske prosesser som er særlig relevant for dannelse av løsmasser
  • har kunnskaper om jordegenskaper og jordsammensetning
  • har god forståelse av klimaforandringers effekt på geoteknikk (f.eks. jordskred)
  • har kunnskap om jordartenes mekaniske og byggetekniske egenskaper
  • forstår vannstrømning og drenering i grunnen
  • har kunnskap om dimensjonering av veioverbygning
  • har kjennskap til fundamentanalyse (f.eks. aksial kapasitet av peler)

Ferdigheter  

Studenten:

  • kan klassifisere mineraler og bergarter
  • kan analysere spenninger og spenningsendringer i jord
  • kan beregne bæreevne og stabilitet av skråninger og skjæringer
  • kan vurdere lastspredning og setninger under fundament
  • kan utføre geoteknisk laboratorietesting
  • kjenner til geotekniske utrykk og kan lage geoteknisk rapport

  

Generell kompetanse   

Studenten:

  • forstår grunnlaget for geoteknisk prosjektering av fundamenter og støttekonstruksjoner, og for geotekniske vurderinger ifm. bygge- og anleggsprosjekter i Norge
  • har tverrfaglige kunnskaper brukt i geoteknikk prosjekter
  • har praktisk erfaring og kan anvende disse til å finne løsninger til ulike geotekniske problemer

Arbeids- og undervisningsformer

Studentene skal tilegne seg kunnskaper om databasedesign og ferdigheter i bruk av relasjonsdatabaser. Videre skal de utvikle ferdigheter i konstruksjon og vedlikehold av databaser samt innsikt i flerbruker og flerlags databasearkitektur. De skal få kjennskap til XML og innsikt i programmering mot databaser.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

  • Deltakelse i lab inkludert grupperapporter (2 laboratorieøvinger, totalt 4 timer)
  • 3 individuelle øvingsoppgaver (ca 2 timer per øving)

Vurdering og eksamen

Ingen ut over opptakskrav.

Hjelpemidler ved eksamen

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan:

  • gjøre rede for hva et databasesystem er og hvilke deler det består av
  • gjøre rede for hva nosql-databaser;er og hvor dette benyttes
  • forklare hva transaksjoner er og hvordan de utføres
  • gjøre rede for bruk av indekser og ulike måter å lagre filene fysisk
  • forklare hva et datavarehus er og hvordan dette skiller seg fra et databasesystem
  • gjøre rede for hvordan ER-modellering kombinert med normalformer gir relasjonsdatabaser med god struktur

Ferdigheter

Studenten kan:

  • designe databaser ved hjelp av ER-modellering
  • opprette databaser og benytte disse ved hjelp av språket SQL
  • opprette tabeller, håndtere data i databaser, håndtere brukere og rettigheter ved hjelp av SQL
  • utføre select og subselect spørringer ved hjelp av SQL
  • tegne ER-modeller og generere databasescript ved bruk av software

Generell kompetanse

Studenten kan:

  • formidle hvordan databaser dokumenteres og designes med ER-modeller

Vurderingsuttrykk

Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

  • 12 individuelle oppgaver

Sensorordning

En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig.

Emneansvarlig

Chuangxin Lyu