BSPE6000 Spesialpedagogikk i barnehagen Emneplan

Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor benyttes regelmessig, og minimum ved hver tredje gjennomføring av emnet. Ved uttrekk av besvarelser til ekstern sensur skal uttrekket omfatte minimum 10 prosent av besvarelsene, men uansett ikke færre enn 5 besvarelser. Ved uttrekk skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode.

Emnet er sammensatt av følgende fagområder, angitt i studiepoeng:

• Hematologi og morfologi: 8 stp
• Hemostase: 2 stp

Studiet er samlingsbasert med inntil to fysiske og én digital samling per semester, hvor hver samling varer i to dager. Digitale læringsformer anvendes mellom samlingene. Arbeidsmåtene vil variere mellom forelesning og annen undervisning på campus og nett, seminarer og workshops, gruppearbeid og gruppeoppgaver, individuelle arbeidsoppgaver, veiledning og selvstudium. Samlingene er heldagsseminarer organisert som korte faglige introduksjoner med etterfølgende arbeid i basisgrupper og veiledning i gruppe. Til innlevering og vurdering av arbeidskrav benyttes universitetets digitale læringsplattform.

Studentene skal løse ulike oppgaver i løpet av studieåret for å utvikle sin kompetanse og ferdigheter innen spesialpedagogikk i barnehagen, deriblant utføre et selvstendig utviklingsarbeid i egen barnehage. Utviklingsarbeidet knyttes senere opp til semesteroppgaven.

Det forventes at studentene er aktive i egne læringsprosesser i og mellom samlingene, og gjennom studiet kontinuerlig reflekterer over egen læring. Deltakerne organiseres i basisgrupper. Med utgangspunkt i det teoretiske begrepsapparatet studenten utvikler i løpet av studiet, skal gruppen bidra til å styrke kollegiale refleksjoner og erfaringslæring knyttet til eget arbeid i egen barnehage. Mellom samlingene foregår kommunikasjon mellom studenter og studenter og lærere via universitetets digitale læringsplattform.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og tilstedeværelse i undervisning.

Formålet med arbeidskravene er å sikre faglig utvikling og gi studenten tilbakemelding og faglig veiledning. Følgende arbeidskrav skal være godkjent før eksamen kan avlegges:

Høst:

• En skriftlig individuell oppgave i form av en fagtekst. Omfang: 2000 ord (+/- 10 %). Problemstilling skal knyttes til temaer, litteratur og undervisning innenfor emnet.
• Et muntlig fremlegg med utgangspunkt i den skriftlige individuelle oppgaven. Fremlegget presenteres for og drøftes med studenter og faglærere. Omfang: 7-8 minutter.

Vår:

• En skriftlig individuell oppgave. Omfang: 2000 ord (+/- 10 %). Oppgaven skal ta utgangspunkt i planleggingen av studentenes utviklingsarbeid (kunnskapsdeling og utprøving av ny faglig kunnskap i eget kollegium i barnehagen), knyttet til et selvvalgt tema i emnet.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til «godkjent» eller «ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «ikke godkjent», har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Det er krav om tilstedeværelse på minst 80 prosent av samlingene. Dette begrunnes med at studentene skal arbeide med refleksjon og læringsprosesser i grupper, med relevans for profesjonsrollen og pedagogisk arbeid i barnehagen. Kravet om tilstedeværelse har sitt utgangspunkt i målet med læringsutbyttene for tilleggsutdanningen der læring utvikles gjennom samarbeid, utprøving og praktisk arbeid med medstudenter, barn og lærere.

Fravær utover 20 prosent, eller mer enn én samling, medfører at studenten blir trukket fra eksamen i emnet. Studenter som overstiger fraværskvoten på grunn av gyldig dokumentert fravær, vil etter vurdering av studieleder og avtale med fagansvarlig kunne få alternative oppgaver. Slike alternative oppgaver gis ikke studenter som har fravær som overstiger 50 prosent, uansett fraværsgrunn.

Avsluttende vurdering gjennomføres i andre semester.

Avsluttende vurdering er en individuell skriftlig semesteroppgave som omhandler gjennomføringen av utviklingsarbeidet i barnehagen. Studenten må formulere en egen problemstilling knyttet til emnets temaer og drøfte erfaringer knyttet til eget prosjekt i barnehagen.

Semesteroppgaven skal være en fagtekst med omfang på 4000 ord (+/- 10%).

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen gjennomføres som ved ordinær eksamen. Ved ikke bestått kan studenten til første ny og utsatt eksamen levere en omarbeidet versjon av semesteroppgaven. Ved senere forsøk leveres ny oppgave. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen innen fristen. Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Alle hjelpemidler tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Kunnskapsområdet omfatter natur, helse, bevegelse, mat og bærekraft i vid forstand. Barn er sanselige og kroppslige i sin væremåte, og dette danner utgangspunkt for utforsking, undring, samtale, lek og læring. Barns kroppslige væremåte og mestringsopplevelser i ulike miljøer til alle årstider vil være sentrale temaer. Undring og førstehåndserfaringer med ulike naturfenomen og mangfoldet i naturen vil også være sentralt, samt barns livsmestring og danning. Varierte opplevelser og erfaringer i nærmiljøet er viktige, både innenfor og utenfor barnehagens område. Barnehagelæreren skal kjenne til folkehelseutfordringer og skal kunne bidra til at barns psykiske og fysiske helse blir godt ivaretatt. Måltid og matlaging skal gi barna et grunnlag for å utvikle matglede og bidra til forståelse for maten sitt opphav. Barn skal gjennom eksperimentering, undring og utfordrende lek danne et grunnlag for å forstå bærekraftig utvikling.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• barns kroppslige lek og læring, og om hvordan man kan skape rom for dette
• betydningen av friluftsliv og naturopplevelser
• fysiske fenomen, biologisk mangfold, organismer i barn sitt nærmiljø og sammenhengene i naturen
• bærekraftig utvikling og hvordan barnehagen kan bidra til økt miljøbevissthet
• menneskekroppen, fysisk vekst og utvikling, motorikk
• helsefremmende arbeid og barns helse og livsmestring
• mat, maten sitt opphav, matlaging og måltid som pedagogisk ressurs
• nasjonale føringer for helsefremmende og forebyggende tiltak
• hvordan lede leke, -lærings og utforskingsprosesser

Ferdigheter

Studenten kan

• utforske naturen og eksperimentere og reflektere over naturfaglige fenomener sammen med barn
• velge og bruke materialer, råvarer, teknikker og redskaper i praktisk arbeid med barn og gjøre nytte av lokale naturressurser
• legge til rette for god hygiene, fysisk aktivitet, hvile og varierte måltid i samsvar med nasjonale føringer
• skape og bruke ulike rom sammen med barn, vurdere risiko av lekemiljø og samtidig legge til rette for barns risikovurdering og mestring
• orientere seg i og bruke nærmiljøets ulike muligheter for lek, utforskning og bevegelse sammen med barn
• lede utviklingsarbeid basert på refleksjoner over barnehagen som leke-, lærings- og danningsarena.
• bruke digitale verktøy i sitt pedagogisk arbeid med natur, helse og bevegelse i barnehagen.

Generell kompetanse

Studenten kan

• reflektere over ulike natursyn
• ivareta mangfoldet i barne- og foreldregruppen, ulike kulturelle perspektiv herunder samiske perspektiv.
• medvirke og inspirere barn i deres aktive utforskning.
• drøfte etiske problemstillinger knyttet til kunnskapsområdet.
• lede og veilede barnehagepersonalet i forbindelse med formelle og uformelle aktiviteter med barnegrupper
• kritisk vurdere sin egen pedagogiske ledelse og praksis