EPN-V2

BSBP6000 Barnehagepedagogikk Emneplan

Engelsk emnenavn
Pedagogical Work in Preschool
Studieprogram
Tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk - kompetanse for framtidens barnehage - Barnehagepedagogikk (del 2)
Tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk
Omfang
30.0 stp.
Studieår
2025/2026
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Barnehagepedagogikk (30 studiepoeng) inngår som del av tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk (60 studiepoeng). Emnet er samlingsbasert og går over to semestre med eksamen siste semester. Gjennom studiet får studentene oppdatert kunnskap i sentrale fagområder som samsvarer med rammeplan for barnehagen.

Læringsutbytte

Intern og ekstern sensor.

Innhold

Rammeplan for barnehagen gir forpliktende mål for arbeidet i barnehagen. Det stilles krav til kvalitet i det sosiale samspillet og det legges vekt på sosial handlingsdyktighet, språk, kommunikasjon og barns medvirkning, samtidig som barn i barnehagen skal møte et kultur- og faginnhold.

Studiet i barnehagepedagogikk er spesielt rettet mot arbeidet med barn over tre år med fokus på lek og læring, samt barnas opplevelser og medvirkning i barnehagehverdagen. I barnehagen skal barna ha tid og mulig­heter til utforsking, lek og læring med jevnaldrende i et trygt og utfordrende leke- og læringsmiljø der både det enkelte barn og barnegruppen bli sett og gitt spillerom.

God pedagogisk ledelse er en forutsetning for kvalitet i barnehagens innhold. Å lede en pedagogisk virksomhet for barnehagebarn, krever evne til å utvikle et kvalitativt godt pedagogisk miljø for både barn og personale. For at barnehagen skal være en lærende organisasjon, må ledere i barnehagen kunne skape en kultur for læring og endring. Ledere må derfor ha bevissthet om kvalitet og hvilke kvalitetskriterier som gjelder spesifikt for den enkelte barnehage. Studiet vektlegger evnen til å vurdere og dokumentere praksis som en forutsetning for kvalitetsutvikling. Ledelse sees på som et relasjonelt fenomen med vekt på alles deltakelse og medvirkning. Et inkluderende arbeidsfellesskap gjennom konstruktivt samarbeid blir derfor et sentralt tema.

Innholdet i videreutdanningen består av seks hovedtemaer, med flere undertema. Det flerkulturelle perspektivet, likestilling mellom kjønnene og barn med spesielle behov belyses innenfor de ulike temaene.

  1. Lekens uttrykk, vilkår og muligheter
  • Sentrale leketeorier, og ulike syn/perspektiver på lek.
  • Rom og materiell for lek og læring
  • Voksenrollen i lek
  • Vennskap

2. Observasjon og pedagogisk dokumentasjon

  • Ulike observasjonsverktøy og observasjonsmetoder
  • Pedagogisk dokumentasjon
  • Personvern og taushetsplikt
  • Barns perspektiv
  • Lyttende pedagogikk

3. Barns utvikling, danning og medvirkning

  • Det helhetlige læringsbegrepet og læringsteorier
  • Barnekroppen
  • Estetisk utforskning
  • Sosial kompetanse
  • Bærekraftig fremtid

4. Prosjektarbeid og didaktikk

  • Didaktikk
  • Praktisk planlegging og gjennomføring med pedagogisk innhold
  • Improvisasjon

5. Ledelse og utvikling i en lærende organisasjon

  • Barnehagens samfunnsmandat
  • Ansvar og roller som ledere i barnehagen
  • Ledelse av profesjonelle læringsfellesskap
  • Ledelse av endrings- og utviklingsarbeid
  • Veiledning av medarbeidere
  • Profesjonsetikk- og maktforhold​
  • En bærekraftig barnehage

6. Digitale verktøy i barnehagehverdagen

  • Digitale refleksjonsverktøy
  • Digitale verktøy i arbeid med barnehagebarn

Arbeids- og undervisningsformer

Emnet gir studentene dypere innsikt i kroppsøving på barnetrinnet, der bruk av ulike bevegelsesmiljø, tilrettelegging for lek og begynneropplæring, kunnskap om barns utvikling og læring og barns bevegelseskultur er sentralt. Studentene får mer erfaring med allsidige bevegelsesaktiviteter og varierte arbeidsmåter for å bidra til å fremme kroppslig utvikling, læring, mestring, kreativitet og bevegelsesglede for alle elevene i barneskolen. Gjennom emnet vil studentene planlegge undervisning og undervisningsrelaterte opplegg og arbeide med oppgaver knyttet til kroppsøvingslæreren som kompetanse og ressurs i skolemiljøet.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

Arbeidskrav 1:

  • En individuell skriftlig fagtekst (ca. 2000 ord). Oppgaven skal handle om lek og lekens betydning og forutsetninger i barnehagen basert på observasjoner, teori og refleksjon.

Arbeidskrav 2:

  • En skriftlig individuell refleksjonsrapport (ca. 2000 ord). Oppgaven skal ha fokus på et didaktisk arbeid i form av et tema-/prosjektarbeid med barn. Refleksjonsrapporten skal vise studentens refleksjoner, erfaringer og prosesser i tilknytning til didaktisk arbeid med barn i barnehagen.

Arbeidskrav 3:

  • Del 1: En individuell digital pedagogisk dokumentasjon (omfang maks tre minutter) der studenten reflekterer over en hendelse/situasjon/erfaring fra lederpraksisen på egen arbeidsplass.
  • Del 2: Et skriftlig individuelt refleksjonsnotat (2000-2500 ord) basert på lederpraksis på egen arbeidsplass. Notatet knyttes til refleksjon over egen pedagogiske dokumentasjon. Studenten relaterer dette til lederpraksis og ledelse av et pedagogisk utviklingsarbeid, som involverer personalet i egen barnehage. Utviklingsarbeidet skal ha fokus på ledelse, veiledning og kompetanseutvikling i barnehagen. I tillegg til obligatorisk pensum skal studenten bruke 100 sider selvvalgt pensum med relevans for ledelse av utviklingsarbeidet.

For utfyllende informasjon om arbeidskrav, se programplanen.

Faglige aktiviteter med krav om deltagelse

For informasjon om faglige aktiviteter med krav om deltagelse, se programplanen.

Undervisning med krav om deltakelse

Det er krav om tilstedeværelse på minst 80 prosent av samlingene på OsloMet. Dette begrunnes med at studentene i de fysiske samlingene skal arbeide med refleksjon og læringsprosesser i grupper, med relevans for profesjonsrollen og pedagogisk arbeid i barnehagen. Kravet om tilstedeværelse har sitt utgangspunkt i målet med læringsutbyttene for tilleggsutdanningen der læring utvikles gjennom samarbeid, utprøving og praktisk arbeid med medstudenter, barn og lærere.

Fravær utover 20 prosent, eller mer enn én samling, medfører at studenten blir trukket fra eksamen i emnet. Studenter som overstiger fraværskvoten på grunn av gyldig dokumentert fravær, vil etter vurdering av studieleder og avtale med fagansvarlig kunne få alternative oppgaver. Slike alternative oppgaver gis ikke studenter som har fravær som overstiger 50 prosent, uansett fraværsgrunn.

Vurdering og eksamen

Avsluttende vurdering gjennomføres i fjerde semester. Eksamen er en individuell skriftlig hjemmeeksamen over syv dager, med omfang 3000-3500 ord.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen gjennomføres som ved ordinær eksamen.

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Hjelpemidler ved eksamen

The course can also be offered to students who have been admitted to the "Health Science Research Programme, 60 ECTS", by prior approval from the supervisor and based on given guidelines for the research programme.

Vurderingsuttrykk

ITB står for Integrerte Tekniske Bygningsinstallasjoner, og er en betegnelse på teknikk som knytter funksjoner mellom systemer sammen for å lage bedre styring, overvåking eller nye fellesfunksjoner i et teknisk anlegg. Dvs det er en tverrfaglig prosessledelse som fasiliteter prosessene for design, planlegging, anskaffelse, installering, test, dokumentasjon og idriftsetting av integrerte tekniske bygningsinstallasjoner.

Det er laget en norsk standard for ITB som er NS3935. Denne utdanningen vil gi næringslivet kompetanse til å levere bærekraftige bygg og tekniske installasjoner, med gode brukerkvaliteter, og som bidrar til å nå nasjonale klima- og miljømål. Studiet vil også gå inn i hvordan man sikrer sosial og bærekraft i bygging og drift av bygg og installasjoner i smarte byer hvor velferdsteknologi er en naturlig del av installasjonene. Utdanningen vil også gi studentene kunnskap om samspillet mellom ITB og krav til testing, idriftsetting og prøvedrift av tekniske bygningsinstallasjoner (NS5450).

Sensorordning

Ingen utover opptak til studiet.

Opptakskrav

Målgruppe

Målgruppen for studiet er personer med annen relevant treårig pedagogisk utdanning enn barnehagelærerutdanning, som ønsker å kvalifisere seg til pedagogiske lederoppgaver i barnehagen

Opptakskrav

Kvalifiserte søkere må ha bestått én av følgende utdanninger:

  • Grunnskolelærer for trinn 1-7 eller tidligere allmennlærerutdanning
  • Faglærer (fireårig faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag eller treårig faglærerutdanning som gir kompetanse for tilsetting fra 1. klassetrinn)
  • Spesialpedagog
  • Barnevernspedagog
  • Kateket
  • Steinerhøyskolens bachelorutdanning i førskolepedagogikk
  • Steinerhøyskolens lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk

Veiledet praksisopplæring knyttet til arbeid med barn må inngå som en integrert del av utdanningen.

For lærere er det krav om undervisningskompetanse fra 1. trinn i grunnskolen, eller tilsvarende kompetanse fra utdanning fra utlandet.

Søkere som innvilges studieplass må ha tilsetting i minst 50 prosent i barnehage i studietiden. Dette dokumenteres med en bekreftelse fra arbeidsgiver. Følgende overgangsordning gjelder for søkere som tidligere har fått opptak på grunnlag av opptakskravet som gjaldt til og med 2018: Søkere som har bestått ett av emnene som inngår i studieprogrammet barnehagepedagogikk (60 studiepoeng) og som kun skal ta enten emnet småbarnspedagogikk (30 studiepoeng) eller emnet barnehagepedagogikk (30 studiepoeng), må ha minimum 20 prosent arbeidstilknytning i barnehage i studietiden. Arbeidstilknytning dokumenteres med en bekreftelse fra arbeidsgiver.

Søkere som tidligere har bestått emnet småbarnspedagogikk (30 studiepoeng) eller barnehagepedagogikk (30 studiepoeng) kan søke om opptak til programmet med 60 studiepoeng, og søke fritak for emnet de har bestått.

Søkere med utenlandsk lærerutdanning må ha godkjenning fra Utdanningsdirektoratet (Udir).

Dersom det er flere søkere enn ledige studieplasser, rangeres søkere etter karakterpoeng fra bachelorutdanning. Søkere som har fått innvilget tilretteleggingsmidler fra Utdanningsdirekotratet (Udir), får 5 tilleggspoeng.

Emneansvarlig

Hanne Berit Myrvold