BMAL6000 Mangfoldsledelse i barnehagen Emneplan

SYKKPRA21x, SYKPPRA21x og SYKDPRA21x er fullt overlappende.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om barnehageprofesjonen i et mangfoldig samfunn
• har inngående kunnskap om teorier om ledelse av mangfold i ansattgruppen, foresattegruppen og barnegruppen i barnehagen
• har omfattende kunnskap om å lede utvikling av mangfoldskompetanse i barnehagen
• har bred kunnskap om faglige problemstillinger i barnehagehverdagen knyttet til maktrelasjoner og ulike forskjells- og mangfoldskategorier

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere, og kritisk reflektere, over teorier og metoder knyttet til ledelse i en mangfoldig barnehage
• kan planlegge, gjennomføre og evaluere et faglig utviklingsarbeid i barnehagen
• kan analysere og vurdere relevante styringsdokumenter på barnehagefeltet og lede faglige refleksjoner i barnehagepersonalet

Generell kompetanse

Studenten

• kan identifisere og analysere profesjonsetiske problemstillinger knyttet til ledelse av mangfold i ansattgruppen, foresattegruppen og barnegruppen i barnehagen
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter i mangfoldsledelse til nytenking og for å utvikle nye prosjekter i barnehagen i et samfunn og nærmiljø i endring
• kan reflektere kritisk over egne og andres verdier og normer/oppfatninger og barnehagens faglige virksomhet i møte med barn, foresatte og ansatte
• kan formidle faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og til allmennheten

Studiet er samlingsbasert med tre fysiske samlinger à to dager og to digitale undervisningsdager i løpet av skoleåret. De fysiske samlingene foregår på OsloMet, studiested Pilestredet. Universitetets digitale læringsplattform og digitale læringsformer anvendes til de nettbaserte studiedagene og til studentaktiv læring mellom samlingene.

Undervisningen gis som forelesninger, seminarer og veiledning. Studentaktive læringsformer vektlegges. Gjennom forelesninger og seminarundervisning skal studentene tilegne seg teoretisk kunnskap og opparbeide praktiske ferdigheter til å gjennomføre et prosjekt knyttet til mangfoldsledelse i barnehagen. Studentene skal planlegge og gjennomføre et aksjonsforskningsprosjekt i barnehagen som gir trening i mangfoldsledelse på ulike nivåer, og som involverer personalet.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter at følgende arbeidskrav er godkjent:

1. Individuell, skriftlig oppgave, omfang 1200 ord (+/- 10%). Studenten skal utarbeide tema, problemstilling og prosjektbeskrivelse for prosjekt i barnehagen i samarbeid med barnehagepersonalet. Prosjektet må begrunnes i relevante styringsdokumenter for barnehagen og settes inn i en samfunnsmessig kontekst
2. Individuell, skriftlig oppgave, omfang 1200 ord (+/- 10%). Studenten skal redegjøre for planlegging og gjennomføring av aksjon i samarbeid med personalet som involverer foresatte, samt dokumentere og diskutere dette i etterkant.

Formål med arbeidskravene er å sikre faglig utvikling og å gi studenten tilstrekkelig tilbakemelding og faglig veiledning. Arbeidskravene danner grunnlag for studentens arbeid med den avsluttende semesteroppgaven.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til «godkjent» eller «ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «ikke godkjent», har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk og trekkes fra eksamen.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Det er krav om tilstedeværelse på minst 80 prosent av samlingene/nettundervisningen på OsloMet. Dette begrunnes med at studentene skal arbeide med refleksjon og læringsprosesser i grupper, med relevans for profesjonsrollen og pedagogisk arbeid i barnehagen. Kravet om tilstedeværelse har sitt utgangspunkt i målet med læringsutbyttene for videreutdanningen der læring utvikles gjennom samarbeid, utprøving og praktisk arbeid med medstudenter og lærere.

Fravær utover 20 prosent medfører at studenten blir trukket fra eksamen i emnet. Studenter som overstiger fraværskvoten på grunn av gyldig dokumentert fravær, vil etter vurdering av studieleder og avtale med fagansvarlig kunne få alternative oppgaver. Slike alternative oppgaver gis ikke studenter som har fravær som overstiger 50 prosent, uansett fraværsgrunn.

Formålet med dette emnet er at studenten kan anvende avanserte kunnskaper og ferdigheter i møte med pasienter med livstruende eller livsbegrensende sykdom og deres pårørende. Emnet inneholder en teoretisk del og en praktisk del.

Den teoretiske delen av emnet gir kunnskapsgrunnlag for å forstå det palliative helse- og omsorgstilbudet i Norge. Sentralt for emnet er hvilke konsekvenser pasientens alvorlige sykdomsforløp har for pasienten, pårørende og eventuelt etterlatte, og hvordan kreftsykepleieren bør tilnærme seg denne komplekse situasjonen. Symptomkartlegging og lindring av symptomer er sentralt for emnet. Videre inneholder emnet avansert kunnskap om pasientens, pårørendes og etterlattes åndelige og eksistensielle behov i det palliative forløpet. Utover dette vil studenten få inngående kunnskap om etiske og faglige aspekter relatert til sykdom og død.

Formålet med den praktiske delen av emnet er at studenten får handlingskompetanse i pleie og behandling av pasienter med alvorlig og livstruende sykdom. Dette innebærer å kunne gi person- og familiesentrert sykepleie til pasienter i alle aldre. Gjennom de praktiske studiene på palliative enheter i kommunehelsetjenesten eller ved palliative enheter i spesialisthelsetjenesten får studentene erfaring i å foreta kliniske observasjoner, vurderinger, beslutninger og iverksette handlinger som fremmer mestring, håp og god livskvalitet når livet går mot slutten. Studenten kunne få erfaring med å bidra til å støtte pasient og pårørende i livets sluttfase. Videre vil studentene få erfaring i å undervise kolleger og/eller annet helsepersonell.

Generelt foregår praksisstudiene ved palliative avdelinger der kreftpasienten får behandling og oppfølging. Studenten vil primært ha praksis i kommunehelsetjenesten (hjemmesykepleien, sykehjem og lignende) eller ved palliative enheter i spesialisthelsetjenesten. Veiledet praksis går over 8 uker med tilrettelagte læresituasjoner og selvstudier.

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i kreftsykepleie.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan gjøre rede for organisering av det palliative helse- og omsorgstilbudet i Norge
• kan gjøre rede for om person- og familiesentrert palliativ omsorg på tvers av alder, kjønn og sosioøkonomisk bakgrunn
• kan gjøre rede for pasientens, pårørendes og etterlattes reaksjoner, inkludert barn og ungdom
• kan beskrive ulike måter å kartlegge symptomer på og hvordan komplekse sykdomstilstander i det palliative forløpet kan lindres
• kan drøfte hvordan utøvelse av kreftsykepleie til pasienter og pårørende med forskjellige språk og ulik kulturell bakgrunn, inkludert urbefolkningen, påvirker det palliative forløpet
• kan identifisere psykiske reaksjoner, åndelige, kulturelle og eksistensielle behov og reaksjoner ved krise, tap og sorg hos etterlatte
• kan vurdere ulike måter å kommunisere med pasienter med livstruende eller livsbegrensende sykdom og deres pårørende
• kan vurdere etiske og faglige aspekter relatert til alvorlig sykdom og død
• kan vurdere åndelige og eksistensielle behov i palliative pasientforløp
• kan drøfte og gjøre rede for aktuelle retningslinjer, nasjonale føringer og lokale prosedyrer

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og systematisk vurdere komplekse pasientsituasjoner relatert til pasienter med livstruende eller livsbegrensende sykdom og deres pårørende
• kan bruke relevant kunnskap til selvstendig å planlegge, gjennomføre og evaluere sykepleie til pasienter med livstruende eller livsbegrensende sykdom og deres pårørende
• kan tidlig introdusere og tilpasse et palliativt forløp og koordinere tjenestene for pasienter med livstruende eller livsbegrensende sykdom og deres pårørende
• kan på en selvstendig måte anvende aktuelle verktøy for å kartlegge, vurdere, planlegge, gjennomføre og evaluere sykepleietiltak rettet mot lindring av symptomer i det palliative forløpet for pasienter og deres pårørende
• kan formidle trygghet og tillit i samhandling med pasienter og pårørende, inkludert barn og ungdom som pårørende
• kan selvstendig gjennomføre medikamentell kreftbehandling etter gjeldende prosedyrer og rutiner for å ivareta pasientsikkerhet, egen helse og miljø etter gjeldende lovverk
• kan selvstendig bruke relevante smittevernstiltak rettet mot pasienten, miljøet og aktuell kontekst
• kan bruke relevante metoder til å kartlegge og ivareta barn som pårørende til pasienter med kreft og gjennomføre relevante tiltak
• kan systematisk bruke sine kunnskaper til å fremme helse, mestring, håp og livskvalitet hos den palliative pasient og dens pårørende samt medvirke til en verdig død 
• kan analysere, organisere og tilpasse et pasientforløp for å sikre kvalitet og informasjonsflyt på tvers av tjenestenivåene
• kan mobilisere pasientens private nettverk for å sørge for personsentrert palliativ omsorg
• kan bruke relevant kunnskap til å koordinere og mobilisere pårørende, pasientens sosiale nettverk samt frivillige tjenester
• kan anvende og bidra i utviklingen av faglige retningslinjer, lokale prosedyrer og standardisering for å ivareta pasientsikkerhet
• kan anvende relevante metoder for å vurdere risiko for uønskede hendelser og bidra til forbedring og pasientsikkerhet
• kan analysere kliniske, faglige og etiske relevante problemstillinger i kreftsykepleie og bidra til fagutvikling og endringsarbeid

Generell kompetanse

Studenten

• kan bruke terapeutiske kommunikasjonsmodeller til pasienter med livstruende eller livsbegrensende sykdom og deres pårørende
• kan anvende avanserte kunnskaper og ferdigheter i palliasjon i møtet med pasienter med livstruende eller livsbegrensende sykdom, og deres pårørende
• kan anvende kunnskaper og erfaringer til å delta i argumentasjon og diskusjon i tverrprofesjonelle vurderings- og beslutningsprosesser samt bidra til nytenkning
• kan bidra i implementering av kunnskapsbasert praksis og bidra til kvalitet i klinisk arbeid
• kan innhente og anvende kunnskap for å utvikle egen kompetanse og bidra til bedre pasientsikkerhet og kvalitet i klinisk arbeid
• kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser i klinisk praksis i tråd med de medisinske, demografiske, sosiale, miljømessige og teknologiske endringer

Emnet består av to deler - en teoretisk og en praktisk del.Emnet vil benytte varierte, studentaktive arbeidsformer. Arbeids- og undervisningsformene i teoridelen (del 1) omfatter forelesninger, gruppearbeid, seminar og selvstudier.

Praksisdelen av emnet (del 2) omfatter 8 uker. Praksisstudiene er veiledet med tilrettelagte læresituasjoner

Turnus

Praksisstudiene skal ha et omfang på 8 uker med minimum 30 timer gjennomsnittlig per uke. Det avsettes 1 studiedag pr. uke. En praksisdag er normalt 7 ½ time. Studenten skal selv planlegge tid for tilstedeværelse, og turnusplanene skal godkjennes av praksisveileder og/eller faglærer. For at studenten skal få gode læresituasjoner, bør hen i størst mulig grad følge kontaktsykepleiers turnus.