BLH2410 Kunst, kultur og kreativitet Emneplan

Emneplanen bygger på Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med endringer 2023 og programplan for Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, heltid (180 studiepoeng).

I kunnskapsområdet Kunst, kultur og kreativitet inngår fagene musikk, drama, forming og norsk. Emnet har en helhetlig pedagogisk tilnærming til lek, omsorg, læring og danning.

Kunnskapsområdet omfatter det å se, forstå og verdsette barns estetiske uttrykksformer, og hvordan studenten kan bli medskaper i en levende barnehagekultur. Kunnskapsområdet tydeliggjør barnehagelærerens ansvar for å gi barn tilgang til kulturelle tradisjoner og aktuelle strømninger i kunst- og kulturliv. Barn er selv kulturskapere i samspill med omgivelsene - de skaper, gjenskaper og fornyer kulturen. Utvikling av praktiske ferdigheter, estetisk oppmerksomhet og skapende evner utgjør en sentral del av kunnskapsområdet. Studenten skal få erfaring med hvordan tilrettelegge for at barn kan utvikle et rikt uttrykksrepertoar gjennom allsidige sanseopplevelser, kroppslige erfaringer, tid til lek og eksperimentering, refleksjon og kommunikasjon i et bærekraftig perspektiv. Studenten skal få erfaring med å lede skapende prosesser innen drama, forming, musikk og norsk. Kunnskapsområdets mål er å bruke kunstfaglige arbeidsformer i en tydelig profesjonsrolle, som inviterer til utforskende og skapende virksomhet og ser sammenheng mellom estetiske læringsprosesser og barns lek, læring og danning. Studenten skal utvikle ulike sider ved barnehagelærerrollen, og forstå sin rolle som kunst- og kulturformidler i barnehagen. Studenten skal delta aktivt i barns lek og samspill.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har innsikt i hvordan fagene i kunnskapsområdet bidrar til barns lek, estetiske opplevelser, uttrykksformer, læring og danning
• har kunnskap om kunstfagenes sentrale rolle for de yngste barna
• har kunnskap om barnekultur, kulturelt mangfold og kulturarv, herunder samisk kunst- og kulturuttrykk
• har kunnskap om kommunikasjon, samspill og formidling i kunstfaglig arbeid
• har kunnskap om estetiske virkemidler, arbeidsmåter, materialer, instrumenter, verktøy og teknologi i drama, forming og musikk
• har kunnskap om norskfagets betydning for estetisk arbeid i barnehagen
• har kjennskap til forskning knyttet til kunstfaglig arbeid med barn

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende materialer, redskaper, instrumenter og teknikker i eget skapende arbeid, og utforske disse sammen med barn i planlagte og spontane situasjoner
• kan bruke sin faglighet i drama, forming, musikk og norsk i samspill, improvisasjon og skapende prosesser
• kan planlegge, gjennomføre og lede barn og personale i kunstfaglige prosesser, samt ivareta etisk refleksjon i dokumentasjon og vurdering av kunstfaglig arbeid og formidling
• kan legge til rette for barns møter med et mangfold av kunst- og kulturuttrykk
• kan utforske, leke, og skape sammen med barn, gjennom varierte uttrykksformer med barn, herunder også digitale uttrykksformer
• kan legge til rette for estetiske opplevelser, undring, fordypning, utforsking, skaperglede og lek
• kan anvende sin kunnskap og erfaring med ledelse barn og personale, kritisk refleksjon og veiledning i arbeidet med kunst, kultur og kreativitet i barnehagen

Generell kompetanse

Studenten

• kan reflektere over sin egen betydning som medskaper, deltaker og rollemodell i barns lek, eksperimentering, utforskning og uttrykk
• har forståelse for kulturens mangfold og uttrykksformer i arbeid med barn
• ser barn som kompetente deltakere på samfunnets kunst- og kulturarena og ivaretar barns ytringer og demokratiske rettigheter
• kan reflektere over bærekraft og etiske problemstillinger knyttet til kunstfagene

Studentaktive undervisningsformer anvendes for å styrke studentens praktiske ferdigheter, estetiske oppmerksomhet og refleksjonsevne. Gjennom estetiske og musiske læringsprosesser, formidling og egen utprøving, får studenten mulighet til å utvikle kunnskap og faglig trygghet som medspiller, leder og rollemodell. Det legges vekt på at digitale medier tas i bruk på kreative og reflekterte måter. Arbeidsmåtene vil omfatte praktisk skapende arbeid, forelesninger, seminarer, ekskursjoner, tverrfaglig og kunstneriske presentasjoner. Studentene vil delta i gruppepresentasjoner for klassen, der faglige tema fra kunnskapsområdet vil bli drøftet med responsgrupper. Det forventes stor grad av selvstendig arbeid på emnet.

Obligatorisk veiledet og vurdert praksis 2. studieår (3. og 4. semester)

Praksisstudiene har et omfang på totalt 35 dager i 2. studieår. Det er 20 dager praksis i 3. semester, del 1, og 15 dager i 4. semester, del 2. Del 1 og del 2 gjennomføres i samme barnehage, og vurderes under ett.

Egne fraværsregler og krav om tilstedeværelse gjelder i praksisperioder. Studenter må ha gjennomført 35 dager og bestått praksis for å kunne gå videre til 3. studieår.

Mer informasjon om praksisstudiet finnes i «Retningslinjer for praksisstudier ved barnehagelærerutdanningen» og i heftet «Informasjon om praksisoppgaver» som publiseres på OsloMets digitale plattform før oppstart av praksisperioden. Se også programplan for Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, heltid (180 studiepoeng), for utfyllende informasjon om praksisstudiene.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

Arbeidskrav 1: Individuell oppgave. Formidle litteratur til en definert målgruppe, via et digitalt medium.

Studentene velger selv form, innhold og kanal. Formidlingen kan enten gjennomføres i jobbsammenheng eller beskrives i form av en mockup (visuell skisse).

Arbeidskrav 2: Arbeid i mindre grupper (4-5 studenter). Gruppene skal planlegge et arrangement i et bibliotek eller tilsvarende arena. Arrangementet kan være fysisk, digitalt eller begge deler, men fysiske arrangement skal formidles digitalt. Arrangementet kan planlegges inn i en realistisk jobbsammenheng. Arbeidet skal resultere i en rapport (4-6 sider) som redegjør for programinnhold, markedsføring, teknologivalg og kanaler for den digitale formidlingen.

Arbeidskrav 3: Hverandrevurdering. Hver student skal gi skriftlig tilbakemelding (inntil én side) på arbeidskrav 2 hos én gruppe.

Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom et eller flere arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist.

Eksamen i emnet er en skriftlig individuell semesteroppgave med et omfang på 6 - 8 sider inkludert mellomrom. Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5. Studentene velger selv tema for oppgaven som må godkjennes av faglærer.

En student kan ved ikke bestått levere omarbeidet versjon av oppgaven til sensur én gang.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A - F.

Hver eksamensdel vurderes av intern og ekstern sensor.