BLD3200 Ledelse, samarbeid og utvikling Emneplan

Formålet med tannteknikerutdanning er å utdanne selvstendige og reflekterte yrkesutøvere som kan inngå i et faglig og tverrprofesjonelt samarbeid i et samfunn som preges av mangfold og endring. Kandidaten skal ha tilegnet seg en kjernekompetanse som sikrer profesjonsutøvelse i samsvar med samfunnets krav og behov for tanntekniske tjenester.

Etter endt studium skal kandidaten ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har god kunnskap om tannmorfologi
• har grunnleggende kunnskap i biologi, de vanligste biologiske reaksjoner og munnhulens anatomi med hensyn til det tanntekniske arbeidets virkeområde
• har kunnskap om dentale materialers egenskaper relatert til forsvarlig valg, behandling og bearbeiding av materialer
• har kunnskap om faktorer og lovbestemmelser knyttet til arbeidsmiljø, kvalitetssikring markedsføring
• har kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
• har innsikt i sentrale spørsmål knyttet til forskning og faglig utvikling innen det dentaltekniske området
• har kunnskap om design og fremstilling av single kroner, helproteser og helsett
• *Studieretning fast protetikk (A): har bred kunnskap om design og fremstilling av ordinær fast protetikk
• *Studieretning avtakbar protetikk (B): har bred kunnskap om design og fremstilling av ordinær avtakbar protetikk

Ferdigheter

Kandidaten

• behersker relevante verktøy, teknikker og fagterminologi
• kan planlegge og konstruere enkle tannerstatninger
• kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne i henhold til gjeldende faglig standard for tannteknisk produksjon
• kan finne, vurdere og nyttiggjøre seg dentalteknisk forskning og fagstoff på bakgrunn av kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetode
• kan benytte forskningsresultater for å begrunne sine handlinger i egen profesjonsutøvelse
• kan fremstille single kroner, helproteser og helsett med tilfredsstillende funksjon og estetikk
• *Studieretning fast protetikk (A): kan fremstille ordinær fast protetikk med god estetikk på et klinisk akseptabelt nivå

*Studieretning avtakbar protetikk (B): kan fremstille avtakbar protetikk med god estetikk på et klinisk akseptabelt nivå

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan kritisk analysere og vurdere eget arbeid for å sikre produktets kvalitet, tilfredsstille brukerens behov, faglige krav og myndighetenes bestemmelser for fremstilling av individuelt tilpasset medisinsk utstyr
• kan definere rammene for egen faggruppe og oppgavefordelingen mellom helse- og sosialfaggruppene
• kan være en lagarbeider som integrerer sin faglige kompetanse i samarbeid med andre helsefaggrupper til beste for pasienten
• kan reflektere over etiske problemstillinger, ha etisk handlingsberedskap og kunne avsløre verdikonflikter
• kan vise respekt for menneskets integritet og rettigheter og kommunisere med mennesker på tvers av alder, etnisitet og kulturell bakgrunn
• kan peke på strategier for konfliktløsning
• har kjennskap til fagrelatert nytenkning, innovasjonsprosesser og entreprenørskap

*Læringsutbytter som er knyttet til enten fast eller til avtakbar protetikk

Læringsutbyttene for hvert enkelt emne er forankret i disse overordnete læringsutbyttene.

I flere emner vil læringsutbytter som går på praktiske ferdigheter knyttet til samme tanntekniske arbeid eller prosess, gå igjen. For å tydeliggjøre progresjonen i ferdighetene fra et emne til det neste, benyttes fem nivåer som beskriver grad av kvalitet og selvstendighet. Nivåene er: 1. tilstrekkelig, 2. akseptabel, 3. tilfredsstillende, 4. god og 5. klinisk tilfredsstillende.

Det kreves at studentene i utstrakt grad samarbeider i all praksisrelevant trening som skjer under profesjonell veiledning.

Studiets innhold er fordelt på fem hovedområder: naturvitenskapelige fag, samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag, dentale materialer, næringsdrift og protetikk.

Studiet går på fulltid over tre år og er inndelt i 11 emner. Første, andre, tredje og sjette semester er felles for alle studentene. I fjerde og femte semester går de to studieretningene parallelt.

Tannteknikk krever at teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter må henge nøye sammen. Studiet er derfor organisert slik at teoristudier skal kunne kombineres med praktisk trening i de fleste emnene.

Praktisk trening foregår både internt på høyskolens tanntekniske laboratorier og i eksterne bedrifter, se. "Eksterne praksisstudier" og "Arbeids- og undervisningsformer". 

Studieprogresjon

Første studieår må være bestått før studenten kan påbegynne andre studieår, og andre studieår må være bestått før studenten kan påbegynne tredje studieår. TANN3000 og TANN3900 har også tileggskrav; se «Forkunnskapskrav» i emneplanene.

Arbeids- og undervisningsformene er valgt ut fra læringsutbyttene og skal tilrettelegge for at studentene gjennom undervisningstilbudene, egen aktivitet og studentsamarbeid kan oppnå utbyttene i det enkelte emne og følge den oppsatte studieprogresjonen. Det stilles høye krav til selvstudier. Studentene må ta initiativ til samarbeid om teoretiske og praktiske oppgaver. Mye av arbeidet er problemorientert og organisert som prosjekter. Individuell og gruppevis veiledning forutsetter at studentene innen fastsatte frister leverer inn aktuelle teoretiske og praktiske arbeider med tilhørende skriftlig dokumentasjon. Innlevering av skriftlige oppgaver foregår digitalt.

Ferdighetstrening

Ferdighetstrening under veiledning har stor plass i studiet. Studentene skal gjennom praktisk øvelse og refleksjon tilegne seg manuelle ferdigheter og dentaltekniske rutiner. Ferdighetstreningen inkluderer tegnings- og formøvelser som brukes for å utvikle form- og fargeforståelse.

Gjennom problemorienterte oppgaver skal studentene trene på samhandling innen tannhelseteamet gjennom muntlig og skriftlig kommunikasjon om kasusbeskrivelser, forslag til materialvalg og begrunnelser for konstruksjon og design.

Forelesninger

Forelesninger vil i hovedsak bli benyttet for å presentere nytt fagstoff eller ny fagterminologi som ikke er lett tilgjengelig. De vil også brukes til å gi oversikt over fagområder og klargjøre sammenhenger.  På områder hvor det ikke finnes dekkende litteratur eller der hvor litteraturen er svært omfattende, tilbys også forelesninger. Egne demonstrasjonsforelesninger foregår på laboratoriet og er knyttet til innføring av nye teknikker og arbeidsprosesser.

Seminarer

Gjennom fremlegg skal studentene presentere fagstoff som grunnlag for diskusjoner hvor også faglærer deltar. Slike fagdebatter skal utfordre studentene til å tydeliggjøre egen fagforståelse og gir mulighet til å se gyldigheten av egen, andres og fagets kunnskapsforståelse. Debatter gir trening i å formulere seg, gi uttrykk for egne meninger og reflektere over holdninger og handlinger.

Skriftlige oppgaver

Gjennom hele studiet får studentene oppgaver som skal være til stor nytte i læringsprosessen fordi skriving er vesentlig for kunnskapstilegnelse og fagforståelse. Oppgavene gjøres individuelt og/eller i gruppe, og det blir stilt økende krav til nivå og omfang. Studentene får veiledning og tilbakemelding på et utvalg av oppgavene.

Mapper

Studentene samler i løpet av et emne sine praktiske og/eller skriftlige teoretiske oppgaver i individuelle mapper. Mappen vil vise studentens progresjon. I emner som har mappe som eksamensform, vil deler av mappen utgjøre studentens «eksamensmappe».

Gruppearbeid

Studentene skal ha ulike former for gruppearbeid gjennom hele studiet.  Gjennom idéutveksling, fremlegg, diskusjon, oppgaveskriving, likemannsvurdering og annet samarbeid skal de stimulere hverandres læring ved å formidle faglig kunnskap og erfaring, gi uttrykk for egne meninger og sammen reflektere over egne holdninger, handlinger og fagforståelse.

Prosjektarbeid

Gjennom prosjektarbeid skal studentene lære seg å se sammenhenger og få dypere forståelse av faget. De skal utarbeide problemstillinger og arbeide systematisk med problemløsningsprosessen, både individuelt og i samarbeid med andre. Prosjekter og andre former for gruppearbeid avsluttes som regel med innlevering av skriftlig rapport og muntlig presentasjon.

Selvstudier

Læringsutbyttene fordrer høy grad av egenaktivitet og selvstudier for at studenten skal oppnå et tilfredsstillende resultat. Selvstudier innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter. Det individuelle arbeidet er knyttet til litteraturstudier og selvstendig ferdighetstrening.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav, deltakelse i obligatoriske aktiviteter og tilstedeværelse i undervisningen. Arbeidskrav blir vurdert og godkjent av lærer. Obligatoriske aktiviteter har medstudentvurdering/hverandrevurdering.

Arbeidskrav

• Individuell prosjektskisse, omfang 800 ord: Et endrings- og utviklingsarbeid i egen barnehage som utarbeides i samarbeid med kollegaer på arbeidsplassen. Skissen skal inneholde beskrivelse av: organisasjonsstrukturen, begrunnelse for valgt utviklingsområde, fremdriftsplan, valg av verktøy og metoder samt profesjonsetiske valg. Skissen presenteres for studiegruppen som gir respons til skissen, før den sendes til faglærer for godkjenning. Den individuelle prosjektskissen danner grunnlag for semesteroppgaven.

Formålet er å forberede endrings- og utviklingsarbeid i egen barnehage, samt øve på samarbeid og ledelse.

Obligatoriske aktiviteter med krav til aktiv deltakelse og medstudentvurderinger

• Analysere ulike organisasjonsstrukturer. A) Individuelt notat, 1200 ord (+/- 10 prosent) som deles i studiegruppen. Beskrivelse og analyse av strukturen og kulturen i egen barnehage. B) Studiegruppen deler notatene med hverandre og analyserer de organisasjonsteoretiske perspektivene på tvers av barnehagene. C) På bakgrunn av prosessen (A-B) over forbereder studiegruppen en muntlig presentasjon som holdes i seminargruppen, varighet 20 minutter.

Formålet med aktiviteten er å øke bevisstheten og evnen til å reflektere over ulike organisasjonsteoretiske perspektiver som ledd i forstå prosesser i en organisasjon samt skriftlig og muntlig formidling. Det er også et mål å trene studentene i å vurdere hverandres skriftlige tekster og muntlige fremføringer.

• Fokus på egen lederrolle: Individuell presentasjon, varighet 10 minutter i arbeidsgruppen.

Formålet med aktiviteten er å øve på muntlig presentasjon samt bevisstgjøring av egen lederrolle, og herunder kritisk reflektere og analysere over hvordan egen lederrolle påvirker samarbeidsprosesser i organisasjonen.

• Gjennomføre og dokumentere (digitalt) en veilednings- og refleksjonsprosess på egen arbeidsplass: A) Gjennomføre minimum tre veiledningsøkter hvor ulike verktøy/metoder benyttes. Prosessen dokumenteres underveis. B) Med utgangspunkt i dokumentasjonene forbereder studenten et digitalt multimodalt-notat der studenten tar et metaperspektiv på egen lederrolle i prosessen. Presentasjonene holdes i studiegruppene og hver student gir respons på medstudenter.

Formålet med aktivitetene er å øve på veiledningsferdigheter, reflektere over egen og andres lederrolle i et metaperspektiv, trene på å gi tilbakemelding samt øve på bruk av digitale verktøy.

• Deltakelse i praksisseminar i forkant og etterkant av praksisperiodene.

Formålet er at studentene skal være godt forberedt før praksisperioden og at studentene skal reflektere og knytte erfaringer fra praksis til undervisning.

Krav om 80 prosent tilstedeværelse i undervisning

Utfyllende informasjon om arbeidskrav, obligatoriske aktiviteter og krav til tilstedeværelse i undervisningen finnes i programplanen for bachelorstudiet i barnehagelærerutdanning, deltid.

Individuell semesteroppgave, omfang 3000 ord, (+/- 10 prosent). Prosjektrapport hvor erfaringer fra prosjektarbeidet belyses i et teoretisk perspektiv.

Ny/utsatt eksamen Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen. Ved første ny og utsatt eksamen kan det leveres en bearbeidet versjon av semesteroppgaven. Ved senere forsøk leveres ny semesteroppgave. Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp.

Alle praksisperioder og eksamener gjennomføres i henhold til forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Alle emner avsluttes med eksamen, og alle karakterer står på vitnemålet. Tabellen på neste side viser eksamensordningene. Alt tannteknisk arbeid som inngår i eksamen, må utføres på utdanningens laboratorier.

Ny/utsatt eksamen har samme bestemmelser som ordinær eksamen dersom ikke annet er angitt i emneplanen. Ny eksamen er for studenter som ikke har bestått ordinær eksamen. Utsatt eksamen er for studenter som ikke avla ordinær eksamen på grunn av sykdom dokumentert ved lege-erklæring eller på grunn av annet gyldig fravær.

Karakteren på eksamen uttrykkes enten ved «bestått» eller «ikke bestått» eller gradert skala A-F der A-E er beståtte karakterer, mens F er «ikke bestått».

Sensorordningen varierer fra emne til emne; se emneplanene.

Skikkethet

Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. Skikkethetsvurdering er en ordning som skal sørge for at personer som skal ha arbeid innenfor enkelte yrker skal være skikket til den jobben de er utdannet til. Det vil si at i tillegg til å ha den faglige kunnskapen, skal de også være personlig egnet til å utføre jobben. En student som utgjør en mulig fare for pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Løpende skikkethetsvurdering foregår i alle emner. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre tannteknikeryrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av 30.06.06.

Informasjon om programplanen:

Godkjent av Utanningsutvalget ved Fakultet for helsefag 19. juni 2006.

Endringer vedtatt av prodekan ved Fakultet for helsefag 3. juni 2015.

Siste endringer vedtatt av prodekan ved Fakultet for helsefag 26.02.2018.

Eksamen vurderes av en intern og en ekstern sensor.