BLD3100 Kunst, kultur og kreativitet Emneplan

Eksamen i emnet er en individuell skriftlig semesteroppgave med et omfang på 8-10 sider. Skrifttype og skriftstørrelse: Calibri 12 pkt. Linjeavstand 1,5. Godkjent referansestil APA for oppgaveskriving skal følges. En student kan ved ikke bestått levere omarbeidet versjon av semesteroppgaven til sensur én gang. Dersom studenten ikke består på andre forsøk, må studenten skrive en ny semesteroppgave.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsmåtene i studiet bygger på studentenes erfaringsbaserte og praksisnære kunnskap og skal bidra til å åpne for refleksjon og læreprosesser. Studiet inneholder en stor grad av selvstudier og det forutsettes at studenten møter forberedt til alle samlinger. Studenten veksler mellom ulike læringsarenaer, og studentaktiviteter foregår både på universitetet, på arbeidsplassen og ved bruk av digitale læringsplattformer (LMS).

Det legges opp til varierte undervisnings- og arbeidsformer i forpliktende samarbeid med arbeidsplassen, eksempelvis individuelt arbeid, gruppearbeid, seminar, praktiske øvelser, workshop, forelesninger og veiledning.

Praksis Praksisstudiet fordrer at studentene benytter arbeidsformer som understøtter læringsutbyttebeskrivelsene i og på tvers av kunnskapsområder. Praksisstudiet skal bidra til selvstendighet, trygghet og til å kunne ta ansvar i utøvelse av pedagogisk ledelse og faglig arbeid i barnehagen med en særlig vektlegging av profesjonsetiske problemstillinger.

Fordeling av praksisperiodene: 2. semester: 20 dager ekstern praksis veiledet og vurdert av praksislærer, organisert som 4 hele sammenhengende uker, fem dager praksis hver uke.

Undervisningsspråk: Engelsk

Formålet med emnet er å gjøre studentene i stand til å utrede mat- og ernæringsrelaterte utfordringer både nasjonalt og globalt, ved kritisk bruk av forskning. Emnet gir et bredt teoretisk grunnlag innen samfunnsernæring, og omfatter historikk og bruk av teorier og modeller for å analysere dagens og fremtidige mat- og ernæringsutfordringer. Fokus er på ulike matsystemer og hvordan matomgivelser bidrar til utvikling av både fedme og ikke-smittsomme sykdommer og underernæring og matusikkerhet.

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i samfunnsernæring.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan

• kritisk vurdere hvordan kostholdet påvirker utvikling av og risiko for fedme og de ikke-smittsomme sykdommer og underernæring
• kritisk drøfte vurderingene som ligger til grunn for kostholds- og ernæringsanbefalinger
• drøfte ulike typer matsystemer og analysere sammenhengen mellom kosthold og klimarelaterte faktorer, matproduksjon og forbruk lokalt og globalt
• drøfte de sosiale, politiske, økonomiske og kulturelle faktorene som påvirker kosthold blant ulike grupper
• drøfte utviklingen av samfunnsernæring som fagprofesjon

Ferdigheter

Studenten kan

• anvende relevante forklaringsmodeller og teorier i forståelsen av endringer i kostholdet over tid og sosio-økonomiske forskjeller i kosthold og helse
• analysere og drøfte forekomst og utbredelse av ernæringsrelaterte helseutfordringer, inkludert sosioøkonomiske forskjeller i helse

Generell kompetanse

Studenten kan

• formidle faglige synspunkter og resultater fra eget selvstendig vitenskapelig arbeid

Emnet vil benytte varierte, studentaktive arbeidsformer. Emnet er basert på blandet læring («blended learning») som kombinerer digitale læringsressurser (som videoer, forelesninger og kunnskapstester) og undervisning på campus. Det blir fire uker med undervisning på campus, hver uke med tre dager undervisning. I tillegg inngår én dag observasjonspraksis der studentene selv avtaler tidspunkt, basert på tildelt liste over tilgjengelige praksissteder.

Studentene velger tema for skriftlig oppgave i begynnelsen av emnet og jobber i grupper eller individuelt med denne frem til siste samling. Oppgaven presenteres for kullet som muntlig fremlegg.

I tillegg får studentene tilgang til øvelsesspørsmål i emnet som deretter kan trekkes som oppgave til muntlig eksamen.

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

• Skriftlig oppgave på inntil 3000 ord, (individuelt eller i gruppe på 2-3 studenter)
• Muntlig presentasjon av oppgaven i plenum
• Refleksjonsnotat på inntil 1000 ord, og en muntlig presentasjon fra observasjonspraksis på relevant arbeidssted (1 dag)