BLD2100 Barns utvikling, lek, læring 2 Emneplan

Kunnskapsområdet omfatter barnehagepedagogiske temaer som bidrar til å skape et inkluderende fellesskap preget av omsorg, trygghet, anerkjennelse, medvirkning og utforsking. Gjennom kunnskapsområdet skal studenten utvikle sine faglige kritiske refleksjoner. Kunnskapsområdet legger særlig vekt på de yngste barnas utvikling, lek og læring. Ved å gå i dybden av barnehagens komplekse sammensatte arbeidsområder, rettes det særlig oppmerksomhet mot profesjonsetiske dilemmaer.

Kunnskapsområdet tematiserer samspillet mellom mennesker og mellom mennesker og omgivelser, og bidrar til utvikling av kritisk og demokratisk tenkning. En mangfoldig og flerkulturell barnehage der kunnskap om etnisitet, urfolk, likeverd, inkludering, kjønn, likestilling og globalisering er en forutsetning for demokratisk forståelse. Gjennom kunnskapsområdet skal studenten utvikle faglige kvalifikasjoner til pedagogisk ledelse og ledelse i barnehagen, og vise at pedagogisk ledelse innebærer profesjonsetisk bevissthet, og bruk av dømmekraft og faglig skjønn.

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• barn i vanskelige livssituasjoner og barn med behov for særskilt støtte og omsorg
• tverrfaglig samarbeid og ulike samarbeidspartnere
• de yngste barna i barnehage
• en mangfoldig og flerkulturell barnehage i globale perspektiver som grunnlag for demokratisk forståelse
• pedagogisk ledelse, kritisk refleksjon og veiledning

Ferdigheter

Studenten kan

• utøve og vurdere egen profesjonalitet i sitt arbeid med barn ved å se, lytte, møte og støtte barns nysgjerrighet og skapende uttrykk i allsidige leke -og læringsopplevelser
• lede didaktiske refleksjonsprosesser i planlegging, gjennomføring og evaluering av eget og andres pedagogiske arbeid
• anvende ulike metodiske tilnærminger som observasjon, kritisk refleksjon, dialogisk kompetanse og pedagogisk dokumentasjon i sitt pedagogiske arbeid
• kan praktisere akademisk skriving i forhold til kritisk teori og refleksjon, og kan reflektere over sammenhenger mellom teori og praksis
• kan ta stilling til og vurdere barnehagens samarbeid med hjem og skole og interne overganger i barnehagen
• kan planlegge, begrunne, gjennomføre og vurdere pedagogisk ledelse og veiledning
• kan legge til rette for et miljø som fremmer og ivaretar lek

Generell kompetanse

Studenten kan

• anvende profesjonell dømmekraft, pedagogiske kunnskap, og reflektere faglig over praktiske og teoretiske problemstillinger
• analysere og reflektere kritisk over maktforhold som har innvirkning på pedagogisk virksomhet
• vise etisk og faglig innsikt gjennom refleksjon over barns integritet basert på forståelse av demokrati, likeverd og likestilling
• gjennom observasjon og pedagogisk dokumentasjon, planlegge og legge til rette for et leke- og læringsmiljø for alle barn i en mangfoldig barnehage

Arbeidsmåtene i studiet bygger på studentenes erfaringsbaserte og praksisnære kunnskap og skal bidra til å åpne for refleksjon og læreprosesser. Studiet inneholder en stor grad av selvstudier og det forutsettes at studenten møter forberedt til alle samlinger. Studenten veksler mellom ulike læringsarenaer, og studentaktiviteter foregår både på universitetet, på arbeidsplassen og ved bruk av digitale læringsplattformer (LMS).

Det legges opp til varierte undervisnings- og arbeidsformer i forpliktende samarbeid med arbeidsplassen, eksempelvis individuelt arbeid, gruppearbeid, seminar, praktiske øvelser, workshop, turer og ekskursjoner, forelesninger og veiledning.

Praksis

Praksisstudiet fordrer at studentene benytter arbeidsformer som understøtter læringsutbyttebeskrivelsene i og på tvers av kunnskapsområder. Praksisstudiet skal bidra til selvstendighet, trygghet og til å kunne ta ansvar i utøvelse av pedagogisk ledelse og faglig arbeid i barnehagen med en særlig vektlegging av profesjonsetiske problemstillinger.

Fordeling av praksisperiodene.

Femte semester: 15 dager på eget arbeidsted, veiledet og vurdert av faglærer i samarbeid med mentor. Dagene fordeles i utgangspunktet med 3 dager i fem uker og kombineres med ordinære samlinger og knyttes opp mot arbeidskravet.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav, deltakelse i obligatoriske aktiviteter og tilstedeværelse i undervisningen.

Arbeidskrav

• Skriftlig innlevering i gruppe omfang 1500 ord +/- ti prosent. Tema: pedagogisk ledelse og de yngste barnas utvikling, lek og læring. Formålet er utvidet kunnskap om pedagogisk ledelse av arbeidet med de yngste barnas utvikling, lek og læring.

Obligatoriske aktiviteter med krav til aktiv deltakelse og medstudentvurderinger

• Deltakelse i debattseminar. Formålet er at studenten kan anvende profesjonell dømmekraft, sin pedagogiske kunnskap, og reflektere faglig over praktiske og teoretiske problemstillinger samt argumentere og debattere muntlig.
• Deltakelse i praksisseminar i forkant og etterkant av praksisperiodene. Formålet er at studentene skal være godt forberedt før praksisperioden og at studentene skal reflektere og knytte erfaringer fra praksis til undervisning.

Krav om 80 prosent tilstedeværelse i undervisning

Utfyllende informasjon om arbeidskrav, obligatoriske aktiviteter og krav til tilstedeværelse i undervisningen finnes i programplanen for bachelorstudiet i barnehagelærerutdanning, deltid.

Muntlig presentasjon i gruppe, 4-6 , varighet 30 minutter. Gruppen får utdelt ett case to uker før eksamen. Gruppene forbereder et rollespill hvor pedagogisk ledelse, kritisk refleksjon og veiledning står sentralt. Varighet rollespill ca. 20 minutter med påfølgende refleksjonssamtale knyttet til teori med sensor varighet ca. 10 minutter.

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ordinær eksamen. Hvis det kun er en kandidat som skal ta ny/utsatt eksamen, arrangeres den som en individuell muntlig presentasjon. En muntlig presentasjon, varighet ca. 10 minutter med påfølgende refleksjonssamtale knyttet til teori med sensor, varighet ca. 5 minutter.

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp.

Bioingeniøren har i mange tilfeller det daglige ansvaret for kvalitetskontroll av ulike medisinske analysemetoder i laboratoriet. Den daglige kvalitetskontrollen er med på å sikre at prøvesvarene har den kvaliteten man forventer. Ofte er det også aktuelt å utvikle og innføre nye analysemetoder som skal møte bestemte krav til kvalitet. Det betyr at metodene skal valideres før de kan benyttes, man må altså bevise at metodene fungerer godt nok for den aktuelle anvendelsen. Alt dette arbeidet forutsetter at man har grunnleggende kunnskaper innen statistikk og at man er i stand til å benytte denne kunnskapen i sammenheng med metodevalidering og kvalitetskontroll i laboratoriet.

Et stadig økende antall laboratorier blir også underlagt ordninger som innebærer vurderinger og tilsynsbesøk av eksterne parter, eksempelvis akkrediteringsordningen som forvaltes av Norsk akkreditering. Det er derfor vesentlig at bioingeniøren har en grunnleggende forståelse av prinsippene og kravene som er beskrevet i internasjonale standarder for kvalitetsstyring av sykehuslaboratorier.

• Bestått første studieår eller tilsvarende i bachelorstudium i bioingeniørfag, med unntak for emnet BIOB1060 eller
• Opptak til kompletterende utdanning for bioingeniører

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan gjøre rede for sentrale begreper innen grunnleggende statistikk
• kan gjøre rede for muligheter og begrensinger ved ulike statistiske metoder og tester som er relevant for anvendelser i laboratoriet
• kan gjøre rede for de viktigste elementene ved metodevalidering
• kan gjøre rede for de viktigste elementene ved intern kvalitetskontroll i laboratoriet
• kan gjøre rede for prinsipper og krav knyttet til akkrediteringsordningen

Ferdigheter

Studenten

• kan velge og anvende hensiktsmessige parametriske- og ikke-parametriske statistiske tester på problemstillinger relevant for laboratoriearbeid
• kan gjøre vurderinger knyttet til daglig kvalitetskontroll i laboratoriet
• kan vurdere og planlegge hvilke elementer som bør være med i metodevalideringsarbeid
• kan benytte relevante IT-verktøy for problemstillinger innen laboratoriestatistikk

Generell kompetanse

Studenten

• kan velge og anvende hensiktsmessig statistisk verktøy for aktuelle problemstillinger og vurderinger i laboratoriet