Programplaner og emneplaner - Student
BLA2200 Språk, tekst og matematikk Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Language, Text and Mathematics
- Studieprogram
-
Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, arbeidsplassbasertBachelorstudium i barnehagelærerutdanning, arbeidsplassbasert
- Omfang
- 20.0 stp.
- Studieår
- 2025/2026
- Pensum
-
HØST 2025
- Timeplan
- Programplan
- Emnehistorikk
-
Innledning
Innenfor dette kunnskapsområdet skal studenten tilegne seg kunnskaper og ferdigheter knyttet til språk, tekst og matematikk. Studentene skal lære om barns matematiske og språklige utvikling, utvikling av dialogiske ferdigheter, barnelitteratur, barns medie- og tekstkultur, deres språklige uttrykk, meningsskaping, kreative undring og problemløsing. Overgangen barnehage/skole belyses også. Elementer ved språk, tekst og matematikk er til stede i barns lek og utforskning og framtrer gjennom et mangfold av kommunikasjonsformer og kroppslige uttrykk. Arbeid med språk, tekst og matematikk skal støtte opp om alle barns lek, læring og identitetsskaping i utviklingen av relasjoner og deltakelse i et demokrati.
Studenten skal i løpet av andre studieår få gjøre seg erfaringer med både foresatte, personale, og samarbeidspartnere, samt øve seg i å lede medarbeidere i barnehagen. Dette innebærer blant annet å utvikle egen veiledningskompetanse, og å reflektere over veiledningens plass i barnehagen. Studenten skal også tilegne seg en større forståelse for barnehagen som læringsmiljø og danningsarena, og barnehagelærers rolle og ansvar for å gi barnet varierte erfaringer.
Læringsutbytte
Etter fullført emne kan studenten dokumentere følgende læringsutbytter, definert som kunnskap, ferdigheter, generell kompetanse og ledelse:
Kunnskap
Studenten har kunnskap om
- barns matematiske utvikling og barns språkutvikling, også i flerspråklige og flerkulturelle perspektiv
- hvordan barn tilegner seg dialogferdigheter og hvordan de skaper mening med og uttrykker seg gjennom ulike tegnsystemer
- skjønnlitteratur og sakprosa for barn, moderne tekst- og mediekulturer og sjangrer fra muntlige fortellertradisjoner med særlig vekt på samisk fortellertradisjon
- hvordan barns lek og deltakelse i hverdagsaktiviteter har betydning for deres språklige og matematiske utvikling
- lekens og samtalens betydning for barns teksterfaringer, språk- og matematikkutvikling og hvordan språk og matematikk brukes som verktøy for utforsking og tenking
- estetiske og kroppslige aspekter ved barns språklige og matematiske utvikling
Ferdigheter
Studenten
- kan observere, vurdere, legge til rette for og støtte barns språklige-, tekstlige- og matematiske utvikling i lys av barnehagens pedagogiske virksomhet
- er en bevisst språklig rollemodell og en samtalepartner som fremmer barns aktive deltakelse, utvikling og danning
- viser relasjonskompetanse og kan reflektere kritisk over egen rolle i kommunikasjon og samarbeid med foresatte og kolleger
- kan skape et inkluderende og variert lekemiljø for matematisk og språklig utforsking, fortelling og høytlesing og sikre mangfold i barns tekstopplevelser og lesefellesskap, også i et flerkulturelt perspektiv
- kan lede og veilede barnehagepersonalet i forbindelse med formelle og uformelle aktiviteter med barnegrupper
- kan anvende digitale verktøy og medier i sitt pedagogiske arbeid med språk og matematikk i barnehagen
Generell kompetanse
Studenten
- kan delta aktivt og kritisk i samtidens barnehagefaglige diskusjoner knyttet til språk, tekst og matematikk, samt drøfte etiske og faglig-pedagogiske problemstillinger med personalet, foresatte og eksterne samarbeidspartnere
- kan utøve pedagogisk ledelse i arbeidet med å inkludere og anerkjenne alle barns språklige, tekstlige og matematiske erfaringer
- er bevisst det språklige, litterære og matematiske lekemiljøets betydning for arbeid med danning, demokrati og likestilling
- mestrer norsk muntlig og skriftlig (bokmål og nynorsk) og kan bruke språket kvalifisert i profesjonssammenheng
Innhold
Gradert skala A-F
Arbeids- og undervisningsformer
Arbeidsmåtene i studiet bygger på studentenes erfaringsbaserte og praksisnære kunnskap og skal bidra til å åpne for refleksjon og læreprosesser. Studiet inneholder en stor grad av selvstudier og det forutsettes at studenten møter forberedt til alle samlinger. Studenten veksler mellom ulike læringsarenaer, og studentaktiviteter foregår både på universitetet, på arbeidsplassen og ved bruk av digitale læringsplattformer.
Gjennom hele emnet skal studentene arbeide med oppgaver knyttet til emneplanens innholdskomponenter. Oppgavene skal presenteres og bearbeides i studiegruppene og inngår i studentaktive arbeidsformer med medstudentrespons. Målet med oppgavene er å opparbeide økt handlingskompetanse, refleksjon og begrunnelser for valg, samt øke evne til muntlig og skriftlig erfaringsdeling.
Det legges opp til varierte undervisnings- og arbeidsformer i forpliktende samarbeid med arbeidsplassen, eksempelvis individuelt arbeid, gruppearbeid, seminar, praktiske øvelser, workshop, forelesninger og veiledning.
Praksis
Praksisstudiet fordrer at studentene benytter arbeidsformer som understøtter læringsutbyttebeskrivelsene i og på tvers av kunnskapsområder. Praksisstudiet skal bidra til selvstendighet, trygghet og til å kunne ta ansvar i utøvelse av pedagogisk ledelse og faglig arbeid i barnehagen med en særlig vektlegging av profesjonsetiske problemstillinger.
Fordeling av praksisperiodene:
15 dager i høstsemesteret og 10 dager i vårsemesteret i ekstern praksisbarnehage veiledet og vurdert av praksislærer i samarbeid med faglærer.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Emnet Organisering gjennom samhandling gir studenten en forståelse av organisasjoners oppbygning og virkemåte i en norsk kontekst. Dette er en forutsetning for å kunne utøve ledelse og utvikle organisasjoner på en hensiktsmessig måte. I emnet vektlegges det å gi studenten en grunnleggende forståelse for hvordan organisasjoner fungerer, og hvordan ulike dilemmaer, mangfold og variasjon påvirker muligheter og begrensninger for samhandling og måloppnåelse. Studenten får økt forståelse for bruk av ulike tilnærminger og perspektiver i organisasjonsfaget som grunnlag for innsikt, analyse og refleksjon. Det legges vekt på å forstå organisasjoner som opererer i en norsk kontekst, med den norske samarbeidsmodellen, medvirkning og involvering som sentrale elementer.
Undervisningsspråket er norsk.
Vurdering og eksamen
Ingen forkunnskapskrav.
Hjelpemidler ved eksamen
Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten har:
- avansert kunnskap om teori innenfor organisering og samhandling i organisasjoner
- inngående kunnskap om sammenhengene mellom organisering, styring og atferd, og påvirkningen dette har på prestasjoner og resultater for organisasjoner
- spesialisert kunnskap om betydningen av organisasjonskultur for samhandling
- innsikt i hvordan muligheter og potensial for organisering og styring av virksomheter gjør seg gjeldende i en norsk kontekst
- forståelse for hvordan teknologiske endringer påvirker organisasjonsstrukturer og samhandling
Ferdigheter
Studenten kan:
- analysere og reflektere over hvordan organisasjoner fungerer, og hvilken betydning organisering har for samhandling og organisatoriske resultater
- forstå mennesker, saker og situasjoner fra ulike perspektiver
- tilrettelegge for bedre samhandlingspraksis på individ- gruppe og systemnivå
- vurdere etiske forhold og dilemmaer som oppstår i beslutningssituasjoner i organisasjoner
- anvende relevante verktøy og metoder for å forbedre kommunikasjon og samarbeid i organisasjoner
Generell kompetanse
Studenten:
- kan reflektere over og ha et bevisst forhold til hvordan en selv påvirker samhandlingspraksis
- har inngående forståelse for viktigheten av kontinuerlig læring og utvikling av samhandling i organisasjoner
- kan bidra til å skape en inkluderende og støttende arbeidskultur
Vurderingsuttrykk
For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:
- Arbeidskrav 1: Kortfattet individuell skriftlig innlevering tilsvarende 700 ord (+/- 10 %)
- Arbeidskrav 2: Kortfattet individuell skriftlig innlevering tilsvarende 700 ord (+/- 10 %). Studenten skal i tillegg lese og gi skriftlig tilbakemelding på en medstudents innlevering.
- Arbeidskrav 3: Kortfattet individuell skriftlig innlevering tilsvarende 700 ord (+/- 10 %). Studenten skal i tillegg lese og gi skriftlig tilbakemelding på en medstudents innlevering.
- Arbeidskrav 4: Individuell skriftlig innlevering tilsvarende 700 ord (+/- 10 %). Studenten skal i tillegg lese og gi skriftlig tilbakemelding på en medstudents innlevering.
Arbeidskravene har som formål å reflektere over faglige fenomener og knytte disse til egne erfaringer og praksis.
Arbeidskravene vurderes som godkjent/ikke godkjent, og arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom et eller flere arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist.
Det forventes at studenten deltar og er aktiv på samlingene.
Sensorordning
Eksamen i emnet er en individuell mappeinnlevering. Innleveringen skal bestå av en omarbeiding av arbeidskrav 2, 3 og 4 basert på tilbakemelding fra faglærer, medstudentrespons og ny kunnskap i emnet. I tillegg skal det leveres en innledning og en refleksjonsdel over egen læring. Innledningen og refleksjonsdelen skal til sammen utgjøre ca. 1/3 av mappeinnleveringen. Det totale omfanget på mappeinnleveringen skal være 4000 ord (+/- 10 %). Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri 12 pkt. Linjeavstand: 1,5.
Studenten kan, ved ikke bestått, levere en omarbeidet versjon av mappen til sensur én gang.