BLA1200 Kunst, kultur og kreativitet Emneplan

Utdanningen skal organiseres på en slik måte at den sikrer progresjon og sammenheng mellom de ulike emnene slik at denne kvalifiserer for profesjonsutøvelse og videre studier på ph.d.-nivå. Integrering av praktisk og teoretisk kunnskap skjer gjennom at studentene møter varierte undervisnings- og læringsformer. Det blir lagt særlig vekt på studentaktive læringsformer, både gjennom den praktisk-metodiske aktivitetslæren, gjennom seminar- og gruppearbeid, og gjennom praksisstudier. Dette krever at studentene har ansvar for egen læring og er aktivt deltakende i hverandres læring. Undervisningen legger i noen emner også opp til at studentene skal dokumentere erfaringer underveis i ulike typer av aktiviteter, og samle og bearbeide disse som en form for mappevurdering.

Etter fullført emne kan studenten dokumentere følgende læringsutbytter definert som kunnskap, ferdigheter, generell kompetanse og ledelse:

Kunnskap

Studenten har

• innsikt i hvordan fagene i kunnskapsområdet bygger på barns lek og bidrar til deres estetiske opplevelser, uttrykksformer, læring og danning
• kunnskap om barnekultur, samiske kunst- og kulturtradisjoner, kulturelt mangfold og kulturarv
• kunnskap om kommunikasjon, samspill og formidling i kunstfaglig arbeid
• kunnskap om estetiske virkemidler, arbeidsmåter, materialer, instrumenter, verktøy og teknologi i musikk, drama og forming

Ferdigheter

Studenten kan

• anvende materialer, redskaper, instrumenter, teknikker og digitale uttrykksformer i eget skapende arbeid, og utforske disse sammen med barn i planlagte og spontane situasjoner
• stimulere barn til å utforske, leke, lære og skape også gjennom digitale uttrykksformer
• bruke sin faglighet i dramatisk lek, musisk samspill, improvisasjon i lek og skapende prosesser
• planlegge, gjennomføre og lede estetiske læringsprosesser
• legge til rette for barns møter med et mangfold av kunst- og kulturuttrykk
• ivareta etisk og refleksjon i dokumentasjon og vurdering
• skape inne- og uterom som inviterer barn til estetiske opplevelser, undring, fordypning, utforsking, skaperglede og lek
• anvende sin kunnskap og erfaring med ledelse, kritisk refleksjon og veiledning i arbeidet med kunst, kultur og kreativitet i barnehager

Generell kompetanse

Studenten

• ser barn som kompetente deltakere på samfunnets kulturarena og ivaretar barns ytringer og demokratiske rettigheter
• kan fremme barns estetiske uttrykksmåter
• kjenner barnehagelærerens betydning som medskaper, deltaker og rollemodell i barns estetiske læringsprosesser
• kjenner til forskning knyttet til kunstfaglig arbeid med barn
• kan reflektere over hva pedagogisk ledelse i møte med barn og barnegrupper innebærer
• kan ta i bruk redskap for refleksjon over egen rolle, barns estetiske væremåter og deres omsorgs-, leke- og læringsbehov

Innholdet i emnet er systematisert i tre hovedtemaer:

Barns skapende lek

• Lek og improvisasjon.
• Barns dramatiske, formgivende og musikalske uttrykk.
• Ledelse, dokumentasjon og vurdering av skapende prosesser med barn og personalet.
• Iscenesettelse av skapende og inspirerende miljøer

Utforskning

• Utforskning av stemme, kropp, materialer, redskaper, teknikker, instrumenter, digitale verktøy og kunstfaglige begreper
• Egne skapende uttrykksformer

Kunst og kultur

• Nasjonale og internasjonale kunst og kulturuttrykk
• Digitale- og andre samtidsaktuelle medier
• Kunst- og estetisk teori

Det internasjonale perspektivet skal være forankret i både undervisningsfag og profesjonsfag. Anerkjent forskning, faglitteratur og nettressurser skal bidra til internasjonale perspektiv på utdanningens innhold, og dette blir belyst i forelesninger, seminarer og i praktisk-metodiske aktiviteter, samt bli reflektert i pensumlitteraturen. Internasjonale gjesteforelesere vil bli invitert til å forelese om forskningen sin, og relevante internasjonale organisasjoner vil bli forespurt om de vil kunne holde innlegg.

Lærerutdanningen har etablerte avtaler med internasjonale partnere. Det er mulig enten å ta deler av studiet hjemme, men følge digitale emner ved høyskoler og universiteter i utlandet, eller å gjennomføre deler av studiet i utlandet som utvekslingsstudent. Dette gjelder både fagstudium i undervisningsfag 1; kroppsøving og idrettsfag med 30 studiepoeng eller undervisningsfag 2; fransk, tysk eller spansk med 60 studiepoeng og kortere praksisopphold. Studentutveksling og praksisopphold til utlandet kan foregå i enten 4., 5. og/eller 6. semester. Valg av semester for utveksling må sees i sammenheng med valg av undervisningsfag 2 og ev. undervisningsfag 3.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle emneansvarlige.

Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til en ny innlevering/utførelse. Hvis det er unntak for dette, så står det i den enkelte emneplanen. Studenten må da selv avtale ny innlevering/utførelse av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan. I undervisningsfagene som studentene velger fra Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 eller trinn 5-10, gjelder fag- og emneplaner i de aktuelle fagene.

Det er krav om 80 % oppmøte i den praktisk-metodiske aktivitetslæren og i all studentaktiv undervisning. Den praktisk-metodiske aktivitetslæren, er vanskelig å gjennomføre om ikke mesteparten av studentgruppen er til stede. Den studentaktive undervisningen tar utgangspunkt i dialog og skal understøtte studentenes øvelser i kritisk tenkning, selvstendighet og refleksjon. Dette fordrer tilstedeværelse.

Ved fravær utover 20 %, og inntil 40 %, vil det gis kompensatorisk arbeid som kan inkludere krav om oppmøte. Form og omfang bestemmes av emneansvarlig. Ved fravær utover 40 % vil studenten trekkes fra eksamen i emnet. Gyldig fravær dokumentert med f.eks. sykemelding, gir ikke fritak for krav om deltakelse og kompensatorisk arbeid.

I undervisningsfagene som studentene velger fra Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 eller trinn 5-10, gjelder de krav om deltakelse som er beskrevet i de aktuelle fag- og emneplanene.

Studenten møter ulike vurderingsformer i løpet av studiet, og formen gjenspeiler innholdet i det enkelte emnet. Dette har to hensikter; å kunne vurdere alle sider ved studentenes lærerkvalifisering og gi studentene erfaring med ulike vurderingsmetoder som er relevante for deres senere arbeid i skolen med elevenes læring og vurdering. Nærmere informasjon om de ulike vurderings-/eksamensformene finnes i den enkelte emneplan.

Godkjent av utdanningsutvalget ved fakultetet 21. juni 2021

Etablert av styret ved OsloMet – storbyuniversitetet 8. desember 2021

Gjeldende fra høstsemesteret 2022

Eksamen vurderes etter gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Det benyttes to interne sensorer og tilsynssensor i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer.