EPN-V2

BIOB2200 Medisinsk mikrobiologi og infeksjonsimmunologi Emneplan

Engelsk emnenavn
Medical Microbiology and Immunology
Studieprogram
Bachelorstudium i bioingeniørfag
Omfang
10.0 stp.
Studieår
2025/2026
Emnehistorikk

Innledning

Medisinsk mikrobiologi omfatter alle typer mikroorganismer som kan gi infeksjonssykdom hos mennesker og den immunologiske responsen ved slik sykdom. Mikrobiologiske laboratorier skal bidra til raskest mulig å påvise og karakterisere smittestoffer og eventuelt antistoffsvar hos pasienter med mistenkt infeksjon. Dette er viktig for best mulig behandling av den enkelte pasient, og er nødvendig for så raskt som mulig å oppdage et utbrudd, identifisere smittekilder i utbrudd, sanere smittereservoar og iverksette forebyggende tiltak mot videre smittespredning.

Grunnleggende kunnskap innen medisinsk mikrobiologi og immunologi er viktig fordi bioingeniører har ansvar for å utføre og kvalitetssikre de analyser og påvisningsmetoder som brukes i denne type laboratorier. I emnet vektlegges påvisning og identifikasjon av mikroorganismer og påvisning av bakteriers følsomhet/resistens overfor antibiotika samt metoder for å påvise antistoff mot mikroorganismer. Videre legges det vekt på hvordan de ulike mikroorganismene gir infeksjonssykdommer (patogenese) og hvordan balansen mellom mikroorganismenes virulens og vertens immunforsvar avgjør hvor alvorlig sykdommen blir.

Forkunnskapskrav

Studenten skal gjennomføre praksisstudier ved intensivavdelinger som tilbyr respiratorbehandling, overvåkningsavdelinger, anestesiavdelinger og/eller akuttmottak. Studenten skal selvstendig ivareta intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder og ha handlingskompetanse i intensivsykepleie. Det forventes at studenten viser klar faglig fremgang, tar ansvar og i økende grad viser evne til å gjøre selvstendige vurderinger i utøvelsen av intensivsykepleie.Det legges til rette for at studentene får erfaring med ulike typer avdelinger hvor intensivsykepleieren har sitt virke. Praksisstudier gjennomføres ved intensivavdelinger på alle intensivnivå.

Praksisstudiene skal tilrettelegges slik at studenten etter gjennomført studium har fått erfaring med og utviklet handlingskompetanse i intensivsykepleie i forhold til alle hyppig forekommende sykdomstilstander, sentrale behandlingsformer og ulike pasientsituasjoner.

Læringsutbytte

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • kan beskrive viktige egenskaper hos noen av de vanligst forekommende humanpatogene mikroorganismer
  • kan gi eksempler på hvordan mikroorganismer kan forårsake sykdom
  • kan beskrive hovedprinsippene for virkningsmekanismer av antibiotika
  • kan beskrive noen resistensmekanismer hos bakterier og forklare hvordan bakterier kan utvikle resistens overfor antibiotika
  • kan forklare hvordan mikroorganismer kan påvises ved hjelp av mikroskopi, dyrking, biokjemiske,- immunologiske,- og genteknologiske metoder og massespektrometri og beskrive metodenes bruksområder, muligheter og begrensninger
  • kan vurdere hvilken betydning funn av ulike mikroorganismer kan ha i forskjellige typer prøvemateriale
  • kan forklare prinsippene for ulike immunologiske metoder for påvisning av antistoff mot mikroorganismer og beskrive metodenes bruksområder, muligheter og begrensninger
  • kan forklare hvordan aktuelle metoder og analyser kvalitetssikres
  • har kunnskap om prøvetaking og riktig behandling av ulike typer prøvemateriale til mikrobiologiske undersøkelser, og hvordan analytiske, pre- og postanalytiske forhold påvirker analysesvar
  • kan forklare prinsipper for sterilisasjon og desinfeksjon
  • kjenner til hvordan samfunnsmessige forhold har betydning for omfanget av ulike infeksjonssykdommer og utvikling av resistens nasjonalt og globalt

Ferdigheter

Studenten

  • kan påvise, isolere og identifisere enkelte viktige humanpatogene mikroorganismer og utføre resistenstesting overfor antibiotika, kvalitetssikre metoder som benyttes samt vurdere feilkilder
  • kan utføre og kvalitetssikre ulike metoder for å påvise antistoffsvar hos pasienter i forbindelse med infeksjon eller vaksinasjon og vurdere eventuelle feilkilder knyttet til disse
  • kan utføre arbeidet på en forsvarlig måte slik at smittevernet ivaretas
  • kan følge prosedyrer for forsvarlig avfallshåndtering både med hensyn til smittefare og miljø

Generell kompetanse

Studenten

  • kjenner til lover og forskrifter som regulerer smittevernet i samfunnet og helsetjenesten
  • kan reflektere over egen faglig utøvelse, holde seg faglig oppdatert, søke og ta imot veiledning
  • kan tolke en bestilling med kliniske opplysninger og formidle korrekt prøvesvar

Innhold

Summativ vurdering gjennomføres av representant fra praksisstedet og praksislærer fra universitetet. Endelig vedtak om Bestått-Ikke bestått fattes av universitetet.

Arbeids- og undervisningsformer

Arbeids- og undervisningsformene omfatter forelesninger, oppgaver (individuelt og i gruppe) og laboratoriearbeid.

Mesteparten av undervisningen foregår i laboratoriet der påvisning av mikroorganismer og eventuelle antistoffer mot disse undersøkes fra forskjellig typer prøvemateriale. Relevant teori knyttes til praksis ved hjelp av forelesninger, individuelle oppgaver og ulike former for gruppeoppgaver i tillegg til selvstudier.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

  • minimum 90 prosent tilstedeværelse i laboratoriearbeid
  • minimum 80 prosent tilstedeværelse i timeplanfestet gruppearbeid
  • laboratorierapporter etter gitte kriterier

Vurdering og eksamen

For praksisstudier er det et krav om 90 % tilstedeværelse. Obligatoriske aktiviteter som inngår i totalvurderingen av praksis er:

  • Levere turnusplan og konkretisering av læringsutbyttet for emnet i løpet av første praksisuke.
  • Levere utfylt vurderingsskjema med selvvurdering senest to dager før midtveis- og sluttvurdering.
  • Undervisning/veiledning til pasient.
  • Undervisning/veiledning til medstudenter.
  • Gjennomført AHLR-trening x 1.
  • Deltakelse i:

    • Simulering
    • Refleksjonsgrupper

Hjelpemidler ved eksamen

Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbytte for emnet, studentens konkretisering av læringsutbyttet, den formative vurderingen og obligatoriske aktiviteter som er gjort av studenten i løpet av gjennomføringen av emnet samt kriterier for skikkethetsvurdering. For å kunne bestå praksis kreves det 90 % tilstedeværelse. For mer informasjon se generell del av programplanen om vurdering i praksis.

Vurderingsuttrykk

Ikke relevant.

Sensorordning

Bestått-Ikke bestått.

Emneoverlapp

10 studiepoeng overlappende med INTENPRA3/MINTENPRA3.