EPN-V2

BIB3430 Bibliotek og demokrati Emneplan

Engelsk emnenavn
Library and democracy
Studieprogram
Bachelorstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap
Omfang
10.0 stp.
Studieår
2025/2026
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Emnet tar for seg offentlighetsteori og historiske perspektiver og teorier om biblioteket som offentlig demokratisk institusjon. I emnet kobles dette til aktuelle problemstillinger knyttet til bibliotekenes rolle som møteplass, debatt- og integreringsarena og deres samarbeid med offentlige og private institusjoner og virksomheter. Emnet berører også sensur og ytringsfrihet, og bibliotekarens rolle som demokratisk aktør.

Undervisningsspråk er norsk.

Forkunnskapskrav

Emnet gir en fordypning i ulike kvalitative analysemetoder og passer for studenter som ønsker å benytte kvalitativ metode i sin masteroppgave. Et sentralt tema er språkets makt, og hvordan ulike tekster i velferdsstaten kan sies å utøve makt over velferdsstatens «brukere». Hvordan en «klient», «beboer» eller «pasient» fremstilles i en journal kan for eksempel få avgjørende betydning for personens videre liv. Studentene vil få trening i praktisk analyse av et konkret materiale, enten tekster av ulike slag, eller kvalitative intervjuer. Målet er å opparbeide kompetanse i forskningsmessig analyse, som også vil være en nyttig forberedelse til analyseprosessen i masteroppgaven.

Undervisningsspråk er norsk.

Læringsutbytte

Ingen.

Arbeids- og undervisningsformer

Arbeidsformene veksler mellom forelesninger og seminar, gruppearbeid, hverandrevurdering, studentpresentasjoner og selvstudium. Emnet henter inspirasjon fra problembasert læring, der ulike scenarier danner grunnlag for diskusjon og refleksjon. Semesteroppgaven danner grunnlag for selvstendig arbeid utover i semesteret.

Emnet er i hovedsak campusbasert.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har innsikt i

  • ulike tekstanalytiske tradisjoner
  • ulike teorier om makt og språk
  • ulike tekstsjangre med betydning for velferdssamfunnet

Ferdigheter

Kandidaten kan selvstendig

  • diskutere anvendeligheten av ulike tekstanalytiske metoder
  • analysere ulike velferdstekster
  • reflektere over språk og tekst som maktfaktorer innenfor velferdssamfunnet og i eget arbeid

Generell kompetanse

  • Studenten kan reflektere kritisk over etiske konsekvenser av kvalitativ forskning og analyse

Vurdering og eksamen

Ingen arbeidskrav og obligatorisk aktivitet.

Hjelpemidler ved eksamen

Eksamen i emnet er et individuelt essay med utgangspunkt i en selvvalgt foreliggende tekst. I essayet skal studenten analysere den selvvalgte teksten med utgangspunkt i en av analysemetodene på pensum. Valg av analysemetode skal begrunnes ut fra dens anvendelighet i forhold til valgte problemstilling og tekst.

Besvarelsen skal ha et omfang på 10 sider (+/- 10 prosent). Skrifttype og skriftstørrelse: Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

En student kan ved ikke bestått levere omarbeidet versjon av essayet til sensur én gang.

Vurderingsuttrykk

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Sensorordning

Emne 2 består av følgende temaer med undertemaer:

Tema 1: Skolen i samfunnet

  • skolen i et historisk perspektiv
  • skolen som organisasjon
  • teknologiens rolle for pedagogisk og didaktisk endring

Tema 2: Læreplanteori og læreplananalyse

  • Læreplanhistorie og politisk styring av grunnskolen
  • læreplan i et komparativt perspektiv
  • kritisk analyse

Tema 3: Endrings- og utviklingsarbeid i skolen

  • læreren i det profesjonelle felleskapet
  • pedagogisk utviklingsarbeid
  • innovasjonsarbeid
  • lærerrollen i endring

Tema 4: Den profesjonelle læreren

  • utvikling av lærerprofesjonalitet
  • analytisk og kritisk perspektiv på lærerrollen
  • sosial og relasjonell kompetanse
  • profesjonsetiske spørsmål