BALPRAK Praksis Emneplan

Opplæringsdelen

Arbeidsformen veksler mellom forelesninger, presentasjoner forberedt av kandidatene og diskusjoner. Se også punkt 5 i programplanen.;

Avhandlingsdelen;

Veiledning

Vedrørende plikter og rettigheter for veileder og kandidat vises det til Forskriften § 3.1- 3.3 og del B i avtale ved opptak til ph.d.-utdanning (veiledningsavtalen). Se også Retningslinjer for veiledning av ph.d.-kandidater ved ph.d.-programmet i profesjonsstudier

Som hovedregel skal kandidaten ha to veiledere med doktorgrad eller tilsvarende kompetanse, og en av disse skal være tilsatt ved Senter for profesjonsstudier. Kandidaten vil få oppnevnt en hovedveileder som har det faglige hovedansvaret for kandidaten.;

En ph.d.-kandidat har rett til 210 timer veiledning i løpet av opptaksperioden. Dersom man har medveileder vil normalt 70 av 210 timer brukes av medveileder. Planlagt timebruk innarbeides i veiledningsavtalen. I hvert semester skal det ved første veiledningsmøte lages en tidsplan for møter og en disposisjon av tiden. Veiledningstimene inkluderer forberedelse, samtale med stipendiaten og etterarbeid.

Fremdriftsrapport

Kandidat og veileder skal levere årlige fremdriftsrapporter medio juni. De årlige rapportene skal skrives på et elektronisk skjema (nettskjema) som kandidat og veileder får tilsendt fra Senter for profesjonsstudier, og skal returneres til Senter for profesjonsstudier til fastsatt frist. Veileder skal levere separat elektronisk rapport. Senter for profesjonsstudier vil ha en oppfølgingssamtale med kandidat og veileder tidlig påfølgende høst.

Seminar- og forskningsgruppedeltagelse.

Kandidatene ved ph.d.-programmet i profesjonsstudier skal være tilknyttet en eller flere av forskningsgruppene ved senteret. Et av hovedelementene i ph.d.- utdanningen i profesjonsstudier er presentasjon og faglig kritikk av avhandlingen i forskningsgruppene. I løpet av studietiden/opptaksperioden skal kandidaten jevnlig legge frem egne arbeider og kommentere andres i forskningsgrupper og i felles forskningsseminar ved Senter for profesjonsstudier. I tillegg forventes det at kandidaten presenterer sitt arbeid på internasjonale konferanser, workshops e.l.

Midtveisseminar

Halvveis i studieløpet, får kandidater ved ph.d.-programmet i profesjonsstudier tilbud om et midtveisseminar. Formålet med midtveisseminaret er at stipendiaten skal få et eksternt blikk på tekstutkast som foreligger og prosjektet som helhet. Midtveisseminaret bør også gi kandidaten et inntrykk av hvordan man ligger an og strategier for det videre arbeidet. Midtveisseminaret avholdes halvveis i ph.d.-perioden, justert for eventuelle forlengelser av finansieringen (permisjoner, frikjøp e.l.).

Tilstedeværende: ph.d.-kandidat, veileder(e), leder for ph.d. programmet og hovedkommentator. Hovedkommentator er normalt intern, men eksterne kan anvendes dersom faglig kompetanse og kapasitet gjør det nødvendig. Kandidaten kan, i samråd med veileder, invitere andre interesserte. Midtveisseminaret følges opp av en samtale mellom kandidat og veileder(e). Viktige formål med denne samtalen er å avdekke og avhjelpe eventuelle problemer i veiledningsforholdet, datainnsamling, tidsplan e.l.

Kandidater som skriver artikkelbasert avhandling sender ut:

• En revidert tidsplan. Denne skal gi en kort oversikt over hva som er gjort så langt (kurs, datainnsamling, skrevne tekster/utkast, pliktarbeid) og en tidsplan for avhandlingsarbeidet i det som er igjen av stipendperioden.
• Foreliggende artikler/artikkelutkast. Disse kan være på ulike stadier i prosessen.

• En disposisjon til kappe som inneholder:

  • Arbeidstittel på avhandlingen.
  • Revidert problemstilling.
  • Artikkelsammendrag av artikler som ikke er levert som utkast (kort om planlagt problemstilling, teori, data og metode).
  • Noen stikkord til kappens innledning, teoridel, tidligere forskning og metode.

Kandidater som skriver monografi sender ut:

• En revidert tidsplan. Den skal inneholde en kort oversikt over hva som er gjort så langt (kurs, datainnsamling, skrevne tekster/utkast, pliktarbeid), og en tidsplan for avhandlingsarbeidet i det som er igjen av stipendperioden.
• Foreliggende kapittelutkast. Det før foreligge utkast til litteraturgjennomgang og eventuelt metodekapittel samt detaljert disposisjon av innledningen.
• En revidert disposisjon for hele avhandlingen.

;Sluttlesningsseminar

Kandidater ved ph.d.-programmet i profesjonsstudier vil få tilbud om et sluttlesingsseminar. Avhandlingsutkastet leses av en opponent og drøftes på et sluttlesingsseminar. Senter for profesjonsstudier anbefaler at kandidatene planlegger for et slikt sluttlesingsseminar.

Utenlandsopphold

Alle kandidatene oppfordres til å innarbeide et utenlandsopphold i utdanningsplanen. Dette oppholdet kan brukes til å ta ulike emner eller til å jobbe med deler av forskningsarbeidet. Et forskningsopphold i utlandet skal i første rekke bidra til å etablere og videreutvikle internasjonalt forskningssamarbeid, og det skal gi nye impulser til arbeidet med avhandlingen.

Det er derfor viktig at besøksinstitusjon og aktuelt forskningsmiljø velges med omhu, og i samarbeid med veileder.

FAGPLAN

Praksisstudium for trinn 1-7

Heltid

Studieprogramkode: M1GLU

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 18. november 2016

Redaksjonell endring lagt inn 4. juni 2018 og 7. mai 2024

Gjeldende fra høstsemesteret 2024

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for 1-7 trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7 av 1. september 2016, revidert 11. mars 2024, og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 ved OsloMet - storbyuniversitetet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Formålet med praksisstudiet er at grunnskolelærerstudenter skal tilegne seg profesjonell lærerkompetanse. Praksisstudiet er en integrert del av alle studiefagene i utdanningen. Gjennom et tett samarbeid mellom praksisfeltet, studiefagene og faget pedagogikk og elevkunnskap utvikles studentens lærerprofesjonalitet og læreridentitet. Praksisstudiet har en integrerende funksjon i grunnskolelærerutdanningen. Dette forutsetter samarbeid mellom studenter, faglærere, praksislærere og skoleledelse. Didaktisk planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og læring er kjernen i lærernes virksomhet og gjennomgående i hele praksisstudiet.

Praksisstudiet sikrer en gradvis innføring i sentrale sider ved lærerprofesjonen. Det skal være en progresjon i praksisopplæringen og sammenheng med undervisningen i fagene. Det første året skal studenten alene eller i samarbeid med medstudenter, planlegge, gjennomføre og vurdere deler eller hele undervisningsøkter under veiledning av praksislærer og faglærere. Resten av studiet har studenten et mer selvstendig ansvar for å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning. Det skal være en tydelig progresjon i kravet til studentenes læringsutbytte gjennom studiet.

Begynneropplæring er et gjennomgående tema som vies særskilt oppmerksomhet gjennom praksisstudiet for 1-7 trinn. Læringsutbyttebeskrivelsene er konkretisert i en vurderingsrapport for det enkelte studieår.

I syklus 1(de tre første årene) skal studenten utvikle bred og variert kompetanse om lærerarbeidet; undervisning og klasseledelse, kontaktlærers oppgaver overfor eleven og foresatte, kollegasamarbeid og samarbeid med skolens samarbeidspartnere.

I syklus 2 (de to siste årene) skal studenten utvikle en mer inngående kunnskap om å lede elevers læringsprosesser og om utviklings- og endringsarbeid i skolen.

Organisering og arbeidsmåter

Observasjon

Studentene skal ha 5 dagers tilrettelagt observasjon på praksisskolen i 1. studieår. Fokus for observasjoner er praksislærers undervisning samt elevenes læringsaktiviteter og sosiale samhandling.

I praksisopplæringen er observasjonsoppgaver gjennomgående, men mest sentrale 1. og 2. studieår. Det er praksislærer som vurderer forholdet mellom observasjon og undervisning i praksisperiodene. Observasjonsoppgaver som er koblet opp mot studentenes studiefag vil være konkretisert i vurderingsrapporten for det enkelte studieår.

Studentene kan gjennomføre observasjonsoppgaver på praksisskolen også utenom perioder for veiledet praksis.

Undervisning

Gjennom hele studieløpet skal skriftlige undervisningsplaner være grunnlaget for undervisning. 1. studieår skal studentene i samarbeid med medstudenter planlegge og gjennomføre undervisning under veiledning av praksislærer. Etter 1. studieår skal studentene gradvis få et mer selvstendig ansvar for planlegging og gjennomføring av undervisning. I 4. studieår skal studentene ha selvstendig ansvar for undervisningen på et trinn/klasse i en periode.

Det må legges til rette for at studentene får erfaring med å vurdere både egne og medstudenters undervisningsopplegg. Det må gis mulighet for at studenter kan ha en forskertilnærming til undervisningsopplegg som skal gjennomføres, ved å stille kritiske spørsmål og drøfte elevenes læringserfaringer.

I praksis skal studentene til vanlig følge praksislærers undervisning. Studenten må få erfaring i å undervise i valgte studiefag.

Praksisskolen som læringsarenaHele praksisskolen er studentenes læringsarena. Studentene gis muligheter til å observere og prøve ut undervisningsopplegg i andre klasser enn praksisklassen. Studentene skal få erfaringer med å delta i kollegafellesskapet både på trinn og skolenivå. Dette omfatter blant annet teammøter og skolens utviklingsarbeid. Studentene skal få veiledning i og erfaring med samarbeid med foresatte og med tverrprofesjonelt samarbeid.

Veiledning

Praksislærer skal legge til rette for at studentene får veiledning både individuelt og i gruppe.Den enkelte students utvikling av lærerkompetanse står sentralt i veiledningen og studentene skal utfordres til å delta aktivt.

Innholdet i veiledningen skal kobles opp mot temaene i praksisplanen hvert enkelt studieår (konkretisert i vurderingsrapporten). Veiledning kan ta utgangspunkt i studentenes gjennomføring av undervisning eller andre studentoppgaver. Som en del av veiledningen har praksislærer ansvar for at studentene skriver refleksjonslogger i hver praksisuke.

Ved praksisoppfølging er veiledning et felles ansvar for praksislærer og faglærer (kontaktlærer) fra OsloMet. Partene må avklare innhold, struktur og roller i veiledningen før, underveis og i etterkant av praksisperioden

Samarbeid mellom praksisskole og universitet

Studentenes læringserfaringer på universitet og praksisskole skal sammen danne grunnlaget for utvikling av helhetlig lærerkompetanse. Praksisopplæringen skal bidra til at studentene reflekterer over sammenhenger mellom teori- og forskningsbasert kunnskap og undervisningserfaringer. Det er sentralt at skoleledere, praksislærere, faglærere og studenter har møteplasser hvor disse temaene diskuteres.

Samarbeidsmøte arrangeres i forkant av praksisperiodene. Dette er et felles møte mellom praksislærere og faglærere (kontaktlærere) som også kan inkludere studentene. Ansvarlige faglærere og praksislærere forbereder møtet.

Refleksjonsseminar arrangeres etter praksisperiodene. Dette er et seminar der studentene oppsummerer og drøfter praksiserfaringer med faglærere. Seminaret kan også inkludere praksislærere. Studenter og faglærere forbereder seminaret.

Vurderingsmøte arrangeres midtveis i praksisperioden. På dette møtet drøfter praksislærere og faglærere spørsmål knyttet til vurdering av studentene.

I samarbeidsmøtet mellom skoleledere på praksisskolene og studieledelsen skal faglige og administrative forhold drøftes. Møtet kan inkludere praksislærere og faglærere.

Vurdering

Grunnlaget for vurdering er læringsutbyttebeskrivelser for det enkelte studieår som er konkretisert i en vurderingsrapport. Studentene blir vurdert med grunnlag i observasjon og skriftlig dokumentasjon knyttet til planlegging og gjennomføring av undervisning, deltakelse i veiledning og skriftlige refleksjonslogger.

Vurdering i praksisopplæringen skal bidra til læring og utvikling hos studentene. Vurderingen skal foregå underveis i praksisperiodene slik at studentene er orientert om hvordan de fungerer i forhold til forventet læringsutbytte det enkelte studieår. Midt i praksisperioden skal studentene få en midtveisvurdering av praksislærer.

I den siste uken av praksis skriver studenten en logg med egenvurdering. Denne loggen drøftes med praksislærer. Studenten har selv ansvar for å arkivere egenvurderingen i en individuell praksismappe i universitetets digitale læringssystem.

Etter avsluttet praksisopplæring hvert studieår skriver praksislærere en sluttvurdering. For å sikre progresjon er praksislæreren ansvarlig for å sette seg inn i studentens sluttvurdering fra forrige praksisperiode.

Vurdering av studenter i praksisstudiet er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningen, praksislærer og skoleleder. Det er praksislærer som setter karakteren bestått/ikke bestått.

Studenter som står i fare for ikke å bestå en praksisperiode, skal ha skriftlig melding om dette senest midtveis i praksisperioden. Studenten innkalles snarest til møte med representant fra utdanningen, praksislærer og skoleleder. Studenter som vurderes til «ikke bestått» i en praksisperiode, kan likevel fullføre semesteret.

Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres. Hvis praksis blir vurdert til «bestått» ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet. Hvis praksisperioden blir vurdert til «ikke bestått» ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes. For nærmere presisering av bestemmelsene, se forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Arbeidskrav

Det kan være arbeidskrav knyttet opp mot praksisopplæringen. For nærmere informasjon, se fagplanen for de enkelte fagene i utdanningen og vurderingsrapporten.

Obligatorisk deltakelse

Forskrift om rammeplaner for femårige grunnskolelærerutdanninger krever minst 110 dager praksisopplæring og 5 dager observasjon.

Deltakelse er derfor obligatorisk. Manglende deltakelse medfører at studenten ikke vil få vurdert praksisperioden. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse (jf. gjeldende retningslinjer for praksisopplæringen).

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjonen har ansvar for å vurdere om lærerstudenten er skikket for lærerprofesjonen. Dette skjer gjennom en helhetsvurdering av studenten som omfatter faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger, og vil foregå gjennom hele studiet, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Vurderingsuttrykk

Det benyttes Bestått/Ikke bestått.

Progresjonskrav

Praksisopplæringen i grunnskole i 1. studieår må være bestått før studenten kan fortsette i 2. studieår. Tilsvarende krav gjelder for alle studieår i syklus 1. Praksis 3. studieår i syklus 1 må være bestått før studenten kan fortsette på syklus 2.

Antall forsøk bestå praksisDersom praksisstudiet ikke er bestått og det er brukt to forsøk, må normalt studiet avbrytes, (jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet).

Internasjonalisering

Praksis i et annet lands skole i forbindelse med internasjonale utvekslingsopphold kan godkjennes som en del av det obligatoriske praksisstudiet. All internasjonal studentutveksling baseres på at studenten skal få et utbytte som ikke i alle deler tilsvarer ordinært pensum, men som gir en merverdi, og derfor kan erstatte en del av det ordinære studiet. All praksis skal være veiledet.

Et internasjonalt studieopphold som en del av grunnskolelærerutdanningen, forutsetter tilrettelegging i form av avtaler mellom OsloMet og mottakerinstitusjon om studiet skal inngå i utdanningen.

Læringsutbytte for praksis i syklus 1

Hovedtema for praksisstudiet de tre første studieårene er lærerrollen, lærerarbeidet, elevmangfold, skolen som organisasjon og lærerens tilrettelegging for læring av fag for trinn 1-7. Dette omhandler:

- Utvikling av egen læreridentitet og relasjonskompetanse

- Lærerarbeidet i møte med det flerkulturelle klasserom

- Klasseledelse

- Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning

- Tilpasset opplæring og læringsfremmende vurdering

- Skolen som organisasjon og samarbeid med andre instanser

KUNNSKAP

Studenten

• har kunnskap om lærerens oppgaver og roller i skolen
• har kunnskap om kontaktlærerrollen, klasseledelse, kommunikasjon og relasjonsarbeid
• har kunnskap om læreprosesser, tilrettelegging av undervisning, arbeidsmåter og vurderingsformer som fremmer gode inkluderende klasse- og læringsmiljø
• har kunnskap om elevenes forutsetninger og utvikling som utgangspunkt for tilpasset opplæring
• har kunnskap om kulturelt, språklig, religiøst og sosialt mangfold
• har kunnskap om gjeldende lov- og planverk og om det helhetlige opplæringsløpet med vekt på overgangen fra barnehage til skole og fra barnetrinn til ungdomstrinn
• har kunnskap om skolen som organisasjon og dens mandat, verdigrunnlag og plass i samfunnet.
• har kunnskap om metoder knyttet til forsknings- og utviklingsarbeid i skolen

FERDIGHETER

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning med utgangspunkt i nasjonale og lokale planer
• kan lede læreprosesser for de yngste elevene
• kan lede gode læringsprosesser med utgangspunkt i ulike arbeidsmåter og mål for undervisningen
• kan reflektere over og vurdere, velge og bruke ulike kartleggingsverktøy og på bakgrunn av resultat følge opp den enkelte elev
• kan drøfte undervisning og læring på bakgrunn av profesjonsetiske perspektiv
• kan samhandle med elever, foresatte, kolleger og andre interne og eksterne aktører
• kan identifisere og drøfte tiltak for å håndtere mobbing og trakassering og bidra til positiv utvikling av skolens læringsmiljø
• kan gjennomføre opplæring som fremmer elevenes digitale kompetanse

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• kan anvende sine kunnskaper til å gjennomføre lærerfaglige oppgaver for alle elever
• har innsikt i elevenes læring av grunnleggende ferdigheter og kompetanser
• har endrings- og utviklingskompetanse som bidrar til samarbeid om faglig og pedagogisk nytenkning i skolen
• kan med grunnlag i teori og forskning kritisk vurdere egen og andres praksis
• har utviklet egen læreridentitet, kommunikasjons- og relasjonskompetanse

Praksisstudium for 1. studieår

Det 1. studieår består av 5 dager observasjonspraksis i høstsemesteret og 20 dager praksis i vårsemesteret. Den veiledete praksisen skal forberede studenten på å bli grunnskolelærer fra 1.-7. trinn knyttet til fagene norsk, matematikk og pedagogikk og elevkunnskap.

Studenten skal bli kjent med hvordan skolen arbeider med overgangen mellom barnetrinn og ungdomstrinn.

Lærerrollen

• Læreroppgaver i skolen
• Kontaktlærerrollen

Klasseledelse

• Individuelle elevforutsetninger i klassen
• Relasjonsbygging
• Strukturere undervisningstimer

Undervisning

• Planlegge og gjennomføre undervisning
• Arbeidsformer i fag
• Vurderingsformer i fag
• Elevforutsetninger og differensiering i fag

Praksisstudium for 2. studieår

Det 2. studieåret består av 15 dager praksis i høstsemesteret og 15 dager praksis i vårsemesteret. I tillegg gjennomføres 2 dager observasjon i 1./2. klasse i høstsemesteret. Begynneropplæring er en sentral del i alle fagene og overgang barnehage skole er fokus i denne praksisperioden.

Lærerrollen

• Lokalt læreplanarbeid (lokale læreplaner)
• Skole hjem samarbeid (utviklingssamtaler)
• Skolens læringsmiljø (oppgave § 9a)

Klasseledelse

• Kulturelt, språklig, religiøst og sosialt mangfold i klassen
• Elevforutsetninger og inkluderende læringsmiljø
• Psykososialt arbeid i skolen

Undervisning

• Planlegge og gjennomføre undervisning
• Grunnleggende ferdigheter og kompetanser i fag
• Læringsprosesser i fag
• Tilpasset opplæring og spesialundervisning

Praksisstudium for 3. studieår

Det 3. studieåret består av to separate praksisperioder, 15 dager praksis i høstsemesteret og 15 dager praksis i vårsemesteret. Dette studieåret er praksis integrert i det valgte studiefaget studenten har, da pedagogikk og elevkunnskap ikke er studiefag dette året.

Lærerrollen

• Profesjonsetikk
• Skolens samarbeidspartnere (delta på møte med eksterne aktører)
• Endrings og -utviklingsarbeid

Klasseledelse- Klasseledelse og fag- Samhandling i klasserommet

Undervisning

• Planlegge og gjennomføre undervisning
• Dybdelæring
• Bruk av digitale verktøy
• Kartleggingsverktøy i fag (Lokale og nasjonale)

Læringsutbytte for praksis i syklus 2

De to siste studieårene, 4. og 5. studieår, skal studenten videreutvikle sin lærerkompetanse. Praksisstudiet skal gi en mer inngående kunnskap om læreprosesser, lærerens tilrettelegging for læring av fag og forsknings- og utviklingsarbeid.

Dette omhandler:

- Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold

- Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen

- Utvikling av endringskompetanse

KUNNSKAP

Studenten

• har inngående kunnskap om læreprosesser, tilrettelegging av undervisning, arbeidsmåter og vurderingsformer som fremmer inkluderende klasse- og læringsmiljø
• har inngående kunnskap om barns utvikling, læring og danning i ulike sosiale, flerkulturelle kontekster og om hvordan kunnskap kan anvendes for å tilpasse opplæringen til alle elevers forutsetninger og behov
• har kunnskap om konkret forsknings- og utviklingsarbeid i praksisskolen

FERDIGHETER

Studenten

• kan ta ansvar for å utvikle og lede inkluderende, kreative, trygge og helsefremmende læringsmiljøer der opplæringen tilpasses elevenes behov
• kan gjennomføre profesjonsrettete, praksisrelevante, selvstendige og avgrensede forskningsprosjekt i tråd med forskningsetiske normer

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å involvere og bygge relasjoner til elever og foresatte
• kan bidra aktivt til endringsprosesser og ta ansvar for samarbeid om faglig og pedagogisk nytenkning i skolen og involvere lokalt samfunns-, arbeids- og kulturliv i opplæringen
• kan kritisk vurdere egen og andres praksis med referanse til teori og forskning
• kan styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiv ved skolens arbeid og stimulere til demokratisk deltakelse og bærekraftig utvikling.

Praksisstudium 4. og 5. studieår

Det 4. og 5. studieåret består av 30 dager praksis. 10 av dagene organiseres som en trinn/klasseovertakelse i en praksisskole. Et viktig fokusområde i praksisstudiet i fjerde og femte studieår er læreren i det profesjonelle fellesskapet, og hvordan lærere videreutvikler sin kompetanse.

Læringsledelse

• Læringsstrategier i fag
• Dybdelæring
• Læringsmiljø
• Vurdering for læring med digitale verktøy

Endrings- og utviklingsarbeid

• Plan for trinn/klasse overtakelse
• Deltakelse i skolens utviklingsarbeid
• Faglig innlegg for praksisskolen/lokalsamfunnet
• Forskende tilnærming til undervisning

Ingen.

Det vil være forelesninger og seminarer i emnet. Studenten skal i hovedsak følge praksisstedets arbeidsrutiner og arbeidstid, og skal gjennom praksisperioden ha studiedager. Studenten vil få veiledning i praksisperioden.

For å bestå praksis, må studenten ha følgende arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter godkjent:

1) Studenten skal være i praksis i 40 dager. Praksisveileder anbefaler praksis godkjent eller ikke godkjent. Endelig godkjenning gis av utdanningen. Dersom student er fraværende i mer enn tilsammen fire dager av de 40 dagene må fraværet tas igjen, om mulig ved at studenten blir værende i praksis tilsvarende lenger. Studenten kan benytte to praksisdager til arbeid med læringsutbyttekontrakt og refleksjonsdokument over eget læringsutbytte.

2) Obligatorisk deltakelse på seminarer og midtveissamtale. Fravær utover 20% fra oppstarts- og sluttseminar må tas igjen enten ved deltakelse på et nytt/utsatt seminar eller ved presentasjon av gitte deler av sin praksisprosess overfor kommende års praksisstudenter. I noen tilfeller gis et ekstra skriftlig arbeidskrav.

3) Individuell muntlig presentasjon på omtrent 5-10 minutter som presenteres på sluttseminaret.

4) Studenten skal levere følgende fire dokumenter:

• Registreringsskjema for tildelt praksisplass
• Veiledningsavtale/læringsutbytteavtale med et omfang på mellom 3-5 sider. Studenten skal ved starten av praksisperioden utarbeide en beskrivelse av forventet læringsutbytte. Dokumentet skal være et felles arbeidsverktøy for student og praksisstedets veileder i læringsprosessen.
• Veileders sluttvurdering
• Refleksjonsdokument over eget læringsutbytte med et omfang på mellom 4-6 sider. Studenten skal etter endt praksisperiode gi en skriftlig refleksjon av om praksis har gitt forventet læringsutbytte. I refleksjonsdokumentet anvender studenten relevant litteratur fra avlagte emner på studiet eller annen faglitteratur.

Dersom et eller flere arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon innen angitt frist.

Studenten har ansvar for å oppbevare kopi av alle sine skriftlige arbeidskrav inntil praksisemnet er endelig godkjent. Alle de obligatoriske arbeidskravene må være godkjent av kontaktlærer eller emneansvarlig for at praksisperioden skal være bestått.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Arbeidskrav

Arbeidskravene er knyttet til studenters utvikling av egne ferdigheter i faget og til et bestemt antall tekster. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emnet kan avlegges:

• En individuell oppgave knyttet til lesing og metode, tekst på 900 ord +/- 10 %.
• En gruppeoppgave med fokus på estetiske arbeidsmåter og litterære tekster. Fremføring på 10 minutter, samt skriftlig refleksjonsnotat 350 ord +/- 10 %.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse:

• Krav om deltakelse i undervisningen er beskrevet i den innledende delen av fagplanen.

Eksamensform

Individuell seks timers skriftlig eksamen under tilsyn. Eksamensspråket er engelsk.

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Knowledge

On successful completion of the course, the student:

• has an overview of the different elements that comprise the architecture of today’s internet.
• has a good understanding about the approaches for conducting internet measurements and the latest advances in this field.
• be familiar of a broad set of tools that can help analyzing Internet measurments. Of a particular relevance here are tools that originate in other disciplines like Machine Learning and Statisitcal Physics. This will not only expand the available toolset but also increases the potential for interdisciplinory collaboration going forward.

Skills

On successful completion of the course, the student can:

• plan and carry out state-of-the-art measurement tasks
• can formulate research questions on the robustness and performance of operational networks, and design measurements for evaluating these questions.
• will have a general practical understanding of how different parts of the internet's architecture interplay to offer a performant end-to-end service.

General competence

On successful completion of the course, the student can:

• participate in debates and present aspects of his/her expertise in a way that promotes such discussions.
• drive innovation

Module 1 will take the form of lectures. Module 2 will take the form of lab and homework assignments. Module 3 will take the form of seminars. In module 3, the student will present a case to the other students. We will also invite guest lecturers from research groups that focuses on machine learning and network science to introduce the students to potential tools and analysis methods.

Practical training

The students will participate in lab experiments to explore how once can measure various aspects of internet's robustness and performance. The students will write a summary of one of the tools that were introduced in the lab and discuss its benefits and limitations.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.