Programplaner og emneplaner - Student
ARBIB2000 Personvern og juss i informasjonssamfunnet Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Privacy and Information Society Law
- Studieprogram
-
Bachelorstudium i arkivvitenskapBachelorstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap
- Omfang
- 10.0 stp.
- Studieår
- 2025/2026
- Pensum
-
HØST 2025
- Timeplan
- Programplan
- Emnehistorikk
-
Innledning
Emnet gir et overblikk over sentrale informasjonsrettslige temaer som personvern, offentlighetsprinsippet og opphavsrett, og bevaring bruk og formidling av informasjonsressurser som kulturarv. Emnet kombinerer oversikt over norsk rett på området med europeisk og internasjonal lovgivning som har betydning for den norske rettstilstanden.
Undervisningsspråk er norsk.
Forkunnskapskrav
Ingen forkunnskapskrav.
Læringsutbytte
Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten har
- kjennskap til grunnleggende trekk ved samspillet mellom norsk rett og overnasjonale rettslige føringer
- god oversikt over offentlighetsloven og offentlighetsprinsippets forankring i Grl. § 100
- god oversikt over personopplysningsloven og den europeiske personvernforordningen
- grunnleggende kjennskap til opphavsrett i norsk lov, europeiske direktiver og internasjonale konvensjoner
- kjennskap til rettslige grunnlag for formidling og bruk av informasjonsressurser
- grunnleggende kjennskap til rettslig vern av kulturarv i norsk lov og internasjonale konvensjoner
Ferdigheter
Studenten kan
- overholde elementære krav til personvern, allmennhetens innsynsrett, og opphavsrett som profesjonsutøver innen arkiv eller bibliotek
- legge frem mer kompliserte rettslige spørsmål knyttet til personvern og opphavsrett for fageksperter eller virksomhetens ledelse til nærmere vurdering
Generell kompetanse
Studenten
- forstår samspill mellom norsk informasjonsrett og de føringer og forpliktelser som norsk informasjonsrett møter fra EØS-avtalen og internasjonale konvensjoner
Arbeids- og undervisningsformer
Arbeidsformene veksler mellom forelesninger på campus, selvstudium, diskusjoner og øvingsoppgaver
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:
- Ett individuelt skriftlig arbeidskrav. Arbeidskravet skal bevisstgjøre studentene om de bakenforliggende hensynene som lovgivningen innen emnet dreier seg om. Arbeidskravets tema vil være knyttet til et av de overordnede hensynene i emnet, personvern, ytringsfrihet eller offentlighetsprinsippet. Omfang mellom 1800 og 2200 ord, inkludert referanseliste.
Formålet med arbeidskravet er å trene opp generelle ferdigheter i bruk av juridisk metode og oppgaveteknikk, og bidra til dybdekunnskap om sentrale deler av pensum.
Arbeidskravet er obligatorisk, og må være gjennomført og godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen.Dersom arbeidskravet ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist
Vurdering og eksamen
Eksamensformen er en individuell skriftlig skoleeksamen, av 4 timers varighet.
Hjelpemidler ved eksamen
Godkjente arbeidskrav fra førsteårsemnene VERB1210 og VERB1510, samt bestått VERB1100, VERB1600, VERB1300 og VERB1400 fra første studieår.
Vurderingsuttrykk
Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- kan beskrive tjenestestedets faglige forankring og hvordan tjenestestedet beskriver hensikten med sin egen virksomhet
- kan beskrive tjenestestedets kvalitets-, varslings-, og avvikshåndteringssystemer
- kan beskrive saksbehandlingsrutiner på tjenestestedet
- kan gjøre rede for virksomhetens rapporterings- og journalsystem
- kan gjøre rede for innhold og struktur i ulike typer rapporter på tjenestestedet
- kan gjøre rede for symptomer på sykdom
- kan gjøre rede for behandling av de vanligste sykdommene og rehabiliterende tiltak
- kan gjøre rede for sykdommens betydning for god helse
- kan gjøre rede for hvordan atferd kan påvirkes av miljøbetingelser
- kan reflektere over omsorg ved livets slutt
Ferdigheter
Studenten
- kan anvende vernepleierens arbeidsmodell, samt andre relevante verktøy og metoder i planlegging og utøvelse av helsehjelp ved sykdom og helsesvikt
- kan administrere forordnede legemidler under tilsyn av autorisert helsepersonell
- kan bruke Felleskatalogen og Legemiddelhåndboka ved håndtering av legemidler, med spesielt fokus på virkning, bivirkning og interaksjoner
- kan på selvstendig måte utføre praktiske prosedyrer innenfor eget kompetansefelt i henhold til VAR- Healthcare
- kan gjennomføre basale smittevernrutiner i tjenesteutøvelsen
- kan dokumentere helsehjelp i henhold til gjeldende retningslinjer og lovverk
- kan bruke helse- og velferdsteknologiske løsninger på tjenestestedet
- kan anvende grunnleggende kommunikasjonsferdigheter som aktiv lytting, stille spørsmål og gi konstruktive tilbakemeldinger
- kan anvende oppdatert kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid i tjenesteutøvelsen
- kan gjennomføre spesifiserte litteratursøk på norsk og engelsk i relevante databaser
- kan muntlig formidle vernepleierens rolle som autorisert helsepersonell til tjenestestedet
Generell kompetanse
Studenten
- kan planlegge og gjennomføre grunnleggende pleieprosedyrer og daglig omsorg på en omsorgsfull og faglig forsvarlig måte
- kan utføre faglig forsvarlig legemiddelhåndtering
- kan identifisere tjenestemottakers ressurser og behov og ivareta disse i et helhetlig omsorgsarbeid
- kan gjøre rede for lover og forskrifter som regulerer tjenester til tjenestemottaker
- kan innhente informert samtykke og ivareta taushetsplikten
- kan vise aktsomhet, respekt og gode samhandlings- og kommunikasjonsferdigheter i henhold til skikkethetsvurderingen
- kan anvende hensiktsmessige relasjonelle ferdigheter som bidrar til å fremme flerfaglig og tverrprofesjonelt samarbeid
- kan reflektere over egen yrkesutøvelse og justere denne under veiledning
Sensorordning
Arbeids- og undervisningsformene omfatter ekstern praksis, forelesninger, seminarer, gruppearbeid, gruppe- og individuell veiledning og selvstudium. Praksisstudiet krever aktiv deltakelse i arbeidsoppgaver på tjenestestedet.
Emneansvarlig
Herbjørn Andresen