ADTS1600 Interaksjonsdesign og Prototyping Emneplan

Interaksjonsdesign er en tverrfaglig disiplin der eksperter fra flere fagfelt er involvert i utviklingsprosessen fra idé til sluttprodukt. Produktdesign, grafisk design, antropologi, kommunikasjon og kognitiv psykologi inngår som fagdisipliner i tillegg til informasjonsteknologi.

I emnet skal studentene få kjennskap til disse fagområdene, men det praktiske arbeidet vil være begrense til utvikling av prototyper, brukertesting, evaluering og noe grafisk design.

Ingen ut over opptakskrav.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten skal kjenne til

• ulike prototypingsteknikker
• brukersentrert design
• utforsking gjennom design (Research through Design)
• skisse/tegneteknikker, enkel grafisk design, form og fargebruk
• generelle designprinsipper for gode brukeropplevelser. Emosjonelt design
• teorier om kommunikasjon, grunnleggende psykologi, observasjon
• verktøy for framstilling av interaktive prototyper (digtiale verktøy, Arduino, sensorteknologi)

Ferdigheter

Studentene skal

• kunne utarbeide ideer i team og ta beslutninger
• kunne framstille interaktive prototyper ved hjelp av enkle midler (papir) og meer avansert digitalt verktøy
• kunne bruke kunnskap om form, farge og grafisk design i utforming av produkter
• kunne beskrive mål for brukbarhet (usability) og brukeropplevelse (user experience)
• kunne utføre brukertester og bruke resultatene i videreutvikling av et produkt
• kunne bruke kjente evalueringsmetoder (heuristisk evaluering, kognitiv gjennomgang)

Generell kompetanse:

Studenten kan:

• utvikle konsepter og foreslå løsninger på gitte problemer
• teste ideer og produkter med reelle brukere ved hjelp av prototyping
• kommunisere ideer og mulige løsninger til designere, utviklere og kunder

Grunnleggende kunnskap om kroppens oppbygging og funksjon samt samspillet mellom disse er nødvendig for paramedic. Det gir grunnlag for å undersøke strukturer, funksjoner og skader i ulike organer. Samtidig gir emnet kunnskap om kroppens normale fysiologiske prosesser i hvile, under arbeid og ved ulike typer fysiske og psykiske påkjenninger og belastninger.

The course builds on MAPE1300 Mechanics.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har bred kunnskap om normale fysiologiske funksjoner i ulike organsystemer og i kroppen som helhet, samt om prinsipper for styring og kontroll av ulike kroppsprosesser
• kan gjøre rede for celler og vev og deres oppbygging og funksjon
• kan gjøre rede for respirasjonssystemets oppbygging og funksjon
• kan gjøre rede for sirkulasjonssystemets oppbygging og funksjon
• kan gjøre rede for nervesystemets oppbygging og funksjon
• kan gjøre rede for skjelettets og musklenes oppbygging og funksjon
• kan gjøre rede for nyrenes og urinveienes oppbygging og funksjon
• kan gjøre rede for fordøyelsessystemets oppbygging og funksjon
• kan gjøre rede for oppbyggingen av det endokrine systemet, dets funksjon og samspill med andre organsystem
• kan gjøre rede for kroppens temperaturregulering
• kan gjøre rede for immunsystemets funksjon og blodets sammensetning og funksjon
• kan gjøre rede for syre-base balansen
• har kjennskap til hudens oppbygging og funksjon
• kan gjøre rede for sansenes oppbygging og funksjon
• har kjennskap til det reproduktive systemet og funksjon

Ferdigheter

Studenten

• kan palpere og identifisere anatomiske strukturer på kroppens overflate
• kan gjenkjenne organene ved deres størrelse, form og beliggenhet i kroppen
• kan identifisere alle større knokler og ledd
• kan demonstrere observasjon og vurdering av respirasjon, måling av blodsukker og temperatur
• kan anvende praktiske prosedyrer for å observere pasientens fysiologiske tilstand
• kan demonstrere telling av puls, måling av blodtrykk, oksygenmetning, kapnografi, blodsukker, temperatur, stetoskopi, oppkobling av EKG og bedømming av perifer sirkulasjon
• kjenner til indikasjoner og bruken av aktuelt monitoreringsutstyr
• kjenner til begrensninger og feilkilder i aktuelt monitoreringsutstyr

Generell kompetanse

Studenten

• forholder seg respektfullt til mennesker ved undersøkelser
• forholder seg respektfullt ved håndtering av anatomiske preparater

Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, simulerings- og ferdighetstrening, studiegrupper og selvstudier. En del forelesninger vil være felles for flere av helsefagutdanningene ved fakultetet.

Praksis

Studentene har simulerings- og ferdighetstrening innen bruk av medisinsk teknisk utstyr, herunder blodtrykksapparat, stetoskop, bruk av elektrokardiogram (EKG) og monitoreringsutstyr for å kunne gjøre seg en oppfatning om pasientens fysiologiske tilstand.

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• minimum 90 prosent deltakelse i simulerings- og ferdighetstrening
• minimum 80 prosent deltagelse i studiegrupper og på seminarer

Ingen.

Gradert skala A-F