ØASØK4400 Behavioral Economics Emneplan

Behavioral economics uses empirical insights from psychology and other fields (such as sociology or neuroscience) in economic analysis. Conventionally, economics assumes that people are "economically rational": they make logically consistent choices in their best self-interest. Of course, sometimes people don't behave that way. Behavioral economics broadens the reach of economic analysis to situations in which people unselfishly contribute to the common good (like giving to the Red Cross), regret a choice (such as eating a candy bar instead of an apple), or make errors in judgement (for example, assign too much weight to highly unlikely events such as a lightning strike). Economic policies can look very different when people exhibit these kinds of behavior.

Language of instruction is English.

Emneplanen er godkjent av utdanningsutvalget ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier 21. juni 2021.

Lærernes kjerneoppgave er å fremme elevenes læring, utvikling og danning. Dette krever også at læreren utvikler seg selv, både profesjonelt og personlig. I undervisningen skal det utforskes hva hver enkelt student kan gjøre for å utvikle seg profesjonelt og personlig til å bli en bedre lærer. Det vil bli lagt særlig vekt på profesjonsfaglige og profesjonsetiske spørsmål, samt tverrfaglig undervisning.

After completing the course, the student should have the following overall learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student has specialized insight into

• how people's decision making processes can fail to match economically rational predictions: context dependence and heuristics leading to systematic biases (for example framing effects, reference dependence and loss aversion)
• how behavioral models of people's uncertainty preferences can match some observed behavior (for example certainty effects, Allais paradox, Rabin's paradox) better than expected utility theory (for example prospect theory, disappointment and regret aversion)
• how behavioral models of people's time preferences can match some observed behavior (for example demand for commitment devices, self-control issues) better than discounted utility theory (for example quasi-hyperbolic discounting, habit formation)
• how behavioral models of people's social preferences can match some observed behavior (for example charitable giving, voluntary adherence to social distancing at high personal cost) better than the standard assumption of pure self-interest (for example inequality aversion, reciprocity, social norms)

Skills

The student can

• create and analyze empirical evidence, often from experiments and games, for behavior that does not adhere to "economic rationality"
• model behavioral preferences and decision processes to analyze economic decision making
• critically assess the limitations of behavioral economics, for example excessive paternalism or the lack of a clear welfare criterion

General competence

The student is more able to

• use English as the professional language of Economics
• understand Economics as a science, and its strengths and weaknesses
• understand and apply economic methods, such as analytic modelling and economic experiments

Lectures with active student participation.

Emnet omfatter rettigheter og plikter som gjelder i arbeidslivet. Både rettsforholdet mellom den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver og rettsforholdet mellom arbeidslivets organisasjoner inngår i emnet. Anvendelse av juridisk metode vektlegges.

Se programplanen.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• sentrale problemstillinger i den individuelle arbeidsretten som omfatter rettsregler om ansettelse, diskriminering, styringsrett, medbestemmelse, arbeidstid, ferie, krav til arbeidsmiljøet, oppsigelse og avskjed, og
• den kollektive arbeidsretten som omfatter organisasjonsrett, tariffavtalens virkning, rettstvister og interessetvister.

Ferdigheter

Studenten kan

• identifisere et arbeidsrettslig problem, finne relevante kilder og løse praktiske rettsspørsmål ut fra kildene.

Generell kompetanse

Studenten kan

• arbeide faglig selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning, og
• strukturere fagstoff.

Emnet gjennomføres som 3 samlinger à to dager, og baseres på studentaktive læringsformer som oppgaveløsning, seminarundervisning, muntlig presentasjon og gruppearbeid.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Ett skriftlig individuelt arbeidskrav på maksimum 4 sider.

Arbeidskravet må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskravet ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist.

Eksamen i emnet er en individuell hjemmeeksamen over en periode på 2 dager (48 timer). Samme oppgavetekst blir gitt til alle studentene. Besvarelsen skal ha et omfang på maks 8 sider / 18 400 tegn inkludert mellomrom. Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

Studenter som ikke består ordinær eksamen eller har gyldig fravær kan framstille seg til ny/utsatt eksamen. Eksamensformen vil være lik som til ordinær eksamen. En eventuell ny/utsatt eksamen arrangeres i begynnelsen av påfølgende semester.