ØASØK4100 Mikroøkonomi Emneplan

Mikroøkonomi tar utgangspunkt i den enkelte konsument og den enkelte bedrift for å forklare hvordan en avansert markedsøkonomi, som den norske, fungerer. Kjennskap til mikroøkonomisk teori er essensielt for å kunne analysere spørsmål om reguleringer av markeder, utforming av skattesystemet, nødvendigheten av offentlige tiltak, betydningen av usikkerhet for beslutninger mm.

I kursets første del går vi igjennom teori for konsumentenes valg av arbeid, fritid, sparing og konsumsammensetning. Vi ser også på hvordan usikkerhet påvirker disse valgene. Videre tar vi opp teorien for bedriftenes adferd. Her er fokuset bedriftenes valg av innsatsfaktorer, produksjonsvolum og pris. Til slutt i denne delen settes teoriene for konsumentenes og bedriftenes tilpasning sammen til en teori om markeder. Her studerer vi markedsformene perfekt konkurranse og monopolistisk konkurranse.

I kursets andre del analyserer vi offentlige goder, behovet for å kreve inn skatt samt samfunnsøkonomiske kostnader ved å kreve inn skatter. Videre studerer vi positive og negative eksternaliteter, og går kort inn på hvordan myndighetene kan korrigere for disse for å forbedre markedets funksjonsmåte. Vi ser også på stordriftsfordeler som gir opphav til fallende gjennomsnittskostnader, og hvordan såkalte naturlige monopoler kan reguleres.

Undervisningsspråk er engelsk.

Ingen forkunnskapskrav

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har inngående kunnskap om

• samfunnsøkonomisk teori om nyttemaksimering og profittmaksimering
• samfunnsøkonomisk teori om markeder
• samfunnsøkonomisk teori om skatt og andre offentlige intervensjoner i markeder
• nytte-kostnadsanalyse

Ferdigheter

Studenten ​

• har en analytisk tilnærming til løsning av problemer
• kan bruke matematikk for å systematisere og organisere kunnskap

Generell kompetanse

Studenten kan

• analysere etterspørsel og tilbud i ulike markeder
• gjennomføre en nytte-kostnadsanalyse
• delta i samfunnsfaglige diskusjoner om offentlige reguleringer og tiltak

Undervisningen gis som en kombinasjon av vanlige forelesninger og øvinger. Øvingene er eksempler på eksamensoppgaver.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Arbeidskrav 1: Skriftlig innlevering (5-10 sider) som utføres i grupper på to eller individuelt.

Formålet med oppgaven er å gi studentene mulighet til å anvende teoriene og teknikkene som dekkes i dette emnet.

Arbeidskravet må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskravet ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist.

Eksamen i emnet er en skoleeksamen på 4 timer.

Følgende hjelpemidler er tillatt:

• Kalkulator (se programplan for regler som gjelder bruk av kalkulator)
• One dictionary (either first language-English/English-first language or English/English)

Gradert skala A - F

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av eksamen.

Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

Studiefaget RLE kvalifiserer for undervisning i skolefaget KRLE.

Emnet skal gi grunnleggende kultur- og religionsforståelse. Emnet omfatter de religiøse tradisjonene jødedom, kristendom og islam og deres grunnleggende ideer og praksiser. Studentene skal arbeide med ulike tilnærminger til fagstoffet; både en systematisk tilnærming til fagstoffet og en mer overgripende tematisk tilnærming. Den systematiske tilnærmingen har fokus på atskilte tradisjoner og særpreg ved tradisjonene. Den overgripende tematiske tilnærmingen har fokus på likheter og sammenhenger. Målet er å dyktiggjøre studentene til å kunne gjennomføre en inkluderende religions- og livssynsundervisning. Emnet innbefatter også fagdidaktikk med fokus på historiske perspektiver og grunnleggende prinsipper, samt refleksjoner om studentenes egne holdninger i forhold til mangfold og inkludering.