ØAMAS5900 Masteroppgave Emneplan

Masteroppgaven er et avsluttende selvstendig, avgrenset forskningsprosjekt som skal bygge på studentens ervervede kunnskaper og ferdigheter og kompetanse i løpet av studiet. Masteroppgaven er et selvstendig arbeid på 30 studiepoeng og skrives innenfor valgt hovedprofil. Forberedelser til arbeidet med masteroppgaven bør starte tidlig i studiet, men starter normalt for fullt i 3. semester. Det avholdes oppstartsmøte der studentene forventes å delta og studentene må levere en prosjektbeskrivelse for masteroppgaven. Deretter blir hver studentgruppe knyttet til en veileder. Der er imidlertid vanlig at studentene har hatt kontakt med potensiell(e) veileder(e) allerede ved utarbeidelsen av prosjektbeskrivelsen.

Se forkunnskapskrav beskrevet under Innhold og oppbygging i programplanen.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• avansert kunnskap i et spesialisert felt innenfor økonomi og administrasjon
• inngående kunnskap i teorier som er relevante for temaet som behandles i masteroppgaven

Ferdigheter

Studenten kan

• anvende samfunnsvitenskapelige metoder og/eller spørreundersøkelser og bruke teorier i et analysearbeid basert på egenutformet problemstilling
• gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Generell kompetanse

Studenten

• har avanserte kunnskaper om og ferdigheter i å utføre vitenskapelig undersøkelser
• kan kommunisere skriftlig om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet

Studenten må ha bestått første og andre studieår eller tilsvarende.

Etter fullført emne skal studenten ha følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan beskrive organisering og samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten og kan gjøre rede for de viktigste funksjonene til kommunal legevakt, akuttmottak og kommunal akutt døgnenhet
• kan beskrive hvordan primær- og spesialisthelsetjenesten ivaretar behov hos særegne grupper, slik som barn, eldre, gravide/fødende, personer med psykiske- og fysiske funksjonsnedsettelser, personer utsatt for voldelige og/eller seksuelle overgrep, personer med rusproblemer og personer med psykiske lidelser, og minoriteter som samer og urfolk.
• kan beskrive hvordan legevakt, akuttmottak, akuttpsykiatri og fødeavdeling samhandler med andre aktører i helsetjenesten
• kan gjøre rede for hvilke rettigheter pasienten har til vurdering og ansvaret primær- og spesialisthelsetjenesten har for håndtering av akutt syke og skadde pasienter
• kan gjøre rede for et typisk pasientforløp fra ankomst til legevakt/akuttmottak til utskriving/ankomst sengepost
• kan gjøre rede for prinsippene for triagering (prioritering av hastegrad) for pasienter som kontakter kommunal legevakt og akuttmottak
• kan drøfte hvordan de ulike praksisstedene utøver nødrett, nødverge, opplysnings- og meldeplikt til politi og barnevern
• kan beskrive de viktigste observasjonene, komplikasjonene og tiltakene ved fødsel
• kan forklare prinsippene for sterile og usterile prosedyrer og kan praksisstedets rutiner for behandling av rent og urent utstyr
• kjenner til de viktigste prinsippene for prøvetaking og vanligste diagnostiske undersøkelser
• kan forklare hvordan praksisplassen benytter digitale løsninger og medisinsk utstyr, og hvordan det påvirker pasientsikkerheten
• kan beskrive noen viktige prinsipper for godt tverrfaglig samarbeid og godt arbeidsmiljø
• kan beskrive relevante prosedyrer for legevakt og akuttmottak
• kjenner til bruken og nytten av en blodgassanalyse
• kjenner til nasjonale kunnskapsbaserte føringer og relevante tiltaksplaner for forbedringsarbeid og pasientsikkerhet i helsetjenesten

Ferdigheter

Studenten

• kan utføre grunnleggende sårstellprosedyre og assistere ved suturering
• behersker innleggelse, håndtering og seponering av permanent urinkateter, samt utføre steril intermitterende kateterisering og ren intermitterende kateterisering
• kan ivareta gjeldende rutiner for kontaktsmitte og dråpesmitte og kjenner til rutiner for luftsmitte
• kan gjennomføre grunnleggende pasientmottak i samsvar med oppdatert kunnskap, gjeldende lover og etiske prinsipper
• kan assistere i gjennomføringen av systematisk primær- og sekundærundersøkelse av pasienten, iverksette nødvendig overvåking og bidra i de diagnostiske og terapeutiske tiltakene
• kan gjenkjenne risiko for pasientskade og iverksette forebyggende og helsefremmende tiltak
• kan utføre overlevering av pasient til samarbeidspartner på tilfredsstillende måte, etter gjeldene krav til informasjon og dokumentasjon
• kan assistere helsepersonell i mottak av pasienter med selvmordsrisiko, psykiske kriser og/eller rusproblematikk
• kan kommunisere egne vurderinger til samarbeidende personell på en tydelig og strukturert måte
• kan ivareta pasient og pårørende, og gi råd og informasjon tilpasset deres behov
• kan gjennomføre administrasjon av medikamenter etter lokale retningslinjer
• kan beherske maske-bag ventilasjon og bidra i tverrfaglige team i utførelsen av avanserte luftveistiltak
• kan gjenkjenne og håndtere en normal fødsel

Generell kompetanse

Studenten

• kan formidle kunnskap om primær- og spesialisthelsetjenestetilbudet
• kan identifisere og håndtere faglige og etiske dilemmaer som oppstår i paramedisinerens virke i skjæringspunktet mellom helsetjenester
• kan drøfte ivaretagelse av pasientens rettigheter uavhengig av kjønn, alder, kultur, språk og etnisitet i møte med primær- og spesialisthelsetjenesten
• kan reflektere over hvordan helsepersonell vurderer og behandler pasienter med komplekse og sammensatte problemstillinger
• kan utføre helsehjelp i henhold til egen kompetanse og egen begrensning
• kan reflektere over hvordan stress- og krisereaksjoner hos pasienter og pårørende påvirker kommunikasjon og samhandling i akuttmedisinske situasjoner

Arbeids- og undervisningsformene består av klinisk praksis, simulerings- og ferdighetstrening, praksisforberedende undervisning, seminarer, arbeid med praksisdokument, skriving av refleksjonsnotater og deltakelse i refleksjonsgruppe.

Emnet går over ca. 14 uker og omfatter kliniske studier i ulike deler av primær- og spesialisthelsetjenesten. Aktuelle praksisarenaer kan være kommunal helsetjeneste, somatiske og psykiatriske sykehusavdelinger, spesialiserte sykehusavdelinger, rusomsorg, ambulerende team og private aktører.

Innholdet i praksisperiodene vil variere med praksisstedets virksomhet og vil gi varierte arenaer for studentene når det gjelder problemstillinger og kompleksitet. Enkelte deler av de kliniske studiene kan erstattes med simulerings- og ferdighetstrening, dersom dette vil gi et bedre læringsutbytte.

For å dokumentere aktivitet og oppnåelse av læringsutbyttene skal studentene fylle ut et særskilt praksisdokument. Dette er et verktøy for både å drive frem læringsaktivitet, men også for å dokumentere oppmøte og oppnåelse av ulike læringsutbytter.

I tillegg til aktivitetene i praksis arbeider studentene med et individuelt skriftlig refleksjonsnotat. Det gis inntil én skriftlig tilbakemelding på notatet, forutsatt at studenten leverer det inn til nærmere angitt frist.

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen:

• Innlevering av utfylte og signerte praksisdokumenter
• Minimum 90 prosent tilstedeværelse i klinisk praksis, refleksjonsgruppesamling, praksisforberedende undervisning, seminarer, simulering og ferdighetstrening
• Ett individuelt, bearbeidet refleksjonsnotat á 1500 ord (+/- 10 prosent)

Praktisk-muntlig eksamen i grupper på tre til fire studenter, basert på et tildelt tema, ca. 30 min.

Eksamen arrangeres som et seminar hvor alle studenter skal delta. Eksamensgruppene får tildelt et tema som innebærer en klinisk ferdighet minimum to uker før eksamen. Gruppene skal med utgangspunkt i dette temaet holde 20 minutter teoretisk undervisning og praktisk presentasjon av ferdigheten. Øvrige studenter på kullet og sensorer vil være mottakere av undervisningen. Etter undervisningen er det inntil 10 minutter med muntlige spørsmål fra sensorer. Eksamensgruppen gis normalt en felles karakter. Det kan i spesielle tilfeller gis individuell karakter.

Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av oppgavene.

Emnet gir en grunnleggende innføring i kvalitative og kvantitative metoder, og relevant kritikk av disse. Det fokuseres på systematisk observasjon og registrering av atferd som kan danne grunnlag for tiltaksarbeid og forskning. Grunnlaget for endringsarbeid og naturvitenskapelig forskning er at de dataene man arbeider ut i fra er gyldige og troverdige.

Ulike systemer for kartlegging av atferd vil bli gjennomgått. Kvalitativ datainnsamling og analyse blir illustrert med et relevant utvalg av faglige tilnærminger. Etiske vurderinger av psykologisk datainnsamling blir også vektlagt.