EPN

FYB2200 Fysioterapi ved ulike helsetilstander - II Emneplan

Engelsk emnenavn
Physiotherapy for Health Conditions - II
Studieprogram
Bachelorstudium i fysioterapi
Omfang
20.0 stp.
Studieår
2022/2023
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Undervisningsspråk: Engelsk

Fagutøvelsen i fysioterapi krever kompetanse i å tilpasse tiltak for pasienter med redusert funksjon som er forårsaket av skade/sykdom i muskel- og skjelettsystemet, ulike smertetilstander, psykiske og psykosomatiske helseproblemer, revmatologiske og degenerative sykdommer, systemisk sykdom (kreft), og for pasienter som har gjennomgått kirurgiske inngrep. For å utøve faglig forsvarlig helsetjeneste må fysioterapeuter innhente informasjon om individers helse. Fysioterapeuter må også ha kunnskap om mulige sammenhenger mellom helsetilstand, kulturell og sosiokonomisk bakgrunn, og hvordan disse påvirker forutsetninger for bevegelse, aktivitet og deltakelse.

Fysioterapeuter må også tilegne seg oppdatert og relevant forskningsbasert kunnskap, samt reflektere over tidligere kliniske erfaringers overførbarhet til nye praksissituasjoner. I samhandlingen må fysioterapeuten utvise varhet for pasientens psykiske tilstand og kulturelle preferanser. I praksisstudiene får studentene klinisk erfaring.

Forkunnskapskrav

Bestått første studieår eller tilsvarende

Læringsutbytte

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse (Læringsutbytter merket med tre stjerner (***) vurderes i praksis):

Kunnskap

Studenten kan

  • beskrive patologiske prosesser ved sykdom og skader i muskel- og skjelettsystemet, revmatiske sykdommer, kreft og psykiske sykdommer, og beskrive årsaksmekanismer og risikofaktorer
  • redegjøre for ulike perspektiv på smerte og smertemekanismer og sammenlikne nevrologiske, fysiologiske og fenomenologiske smerteteorier
  • beskrive utfordringer personer som har gjennomført behandling av kreft, eller en annen alvorlig sykdom/skade, kan møte i livet etter sykdommen

Ferdigheter

Studenten kan

  • drøfte hvordan sykdom og skade i muskel- og skjelettsystemet og ulike smertetilstander kan påvirke og bli påvirket av bevegelse, aktivitet og deltakelse gjennom livsløpet
  • evaluere forskningsbasert kunnskap ved bruk av S-pyramiden, tolke resultater fra enkeltstudier og metastudier som rapporterer behandlingseffekter, og drøfte forskningsresultatenes overføringsverdi til aktuelle kliniske sammenhenger
  • innhente relevante opplysninger om pasientens helsetilstand, personlige faktorer, bakgrunn og erfaringer, gjennom dialog med pasienten i den kliniske undersøkelsen***
  • begrunne undersøkelsesmetode og standardiserte kartleggingsverktøy for personer med skade eller sykdom i muskel- og skjelettsystemet
  • analysere, tolke og kritisk vurdere resultater fra undersøkelsen, stille kliniske diagnoser, gjenkjenne funn og symptomer som kan tyde på alvorlig sykdom, og vurdere behov for å henvise videre*** 
  • drøfte og fastsette mål, og planlegge fysioterapitiltak i samhandling med pasienten og praksisveileder***
  • presentere et klinisk resonnement som begrunner fysioterapeutisk tilnærming basert på innsikt i pasientens situasjon og preferanser, egen klinisk erfaring og oppdatert forskningsbasert kunnskap***             
  • gjennomføre og evaluere behandling av pasienten og ta ansvar for å informere og søke råd hos veileder før, under og etter behandling***
  • dokumentere den kliniske undersøkelsen, klinisk resonnement og tiltak i pasientjournalen***
  • reflektere over utfordringer mennesker med langvarig og progressiv sykdom erfarer, og drøfte implikasjoner for egen rolle som fysioterapeut

Generell kompetanse

Studenten kan

  • reflektere over ulike tilnærminger for å ivareta pasienter med ulik kulturell og sosioøkonomisk bakgrunn, sammensatt problematikk og negativ kroppsopplevelse, og kan være sensitiv i kommunikasjon og atferd
  • reflektere over egne kommunikasjonsferdigheter anvendt i klinisk undersøkelse og behandling***
  • drøfte en problemstilling på en måte som demonstrerer logisk oppbygning, høy metodebevissthet, aktiv bruk av referanser, korrekt kildehenvisning og akademisk språk

Arbeids- og undervisningsformer

Arbeids- og undervisningsformene i emnet omfatter selvstudier, gruppearbeid, seminar, ferdighetstrening, forelesninger og praksisstudier.

Praksisstudiene utgjør totalt 90 timer hvorav 60 timer er veiledet praksis. De resterende 30 timene er satt av til praksisforberedende arbeid.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

For å fremstille seg til avsluttende vurdering del 3 må følgende være godkjent:

  • minimum 80 prosent tilstedeværelse i undervisning som er angitt som «obligatorisk tilstedeværelse» i timeplanen
  • individuelt fagnotat, 700 ord (+/- 10 prosent). Arbeidskravet er gjenstand for faglig vurdering.

Vurdering og eksamen

Kombinert vurdering.

Del 1) Vurderte praksisstudier: Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttene merket med tre stjerner (***) og den løpende vurderingen som er gjort av studenten igjennom praksisperioden, omfang 60 timer. For å kunne vurdere studenten i praksisstudier kreves det nok tilstedeværelse (90 prosent). For mer informasjon, se generell del av programplanen om vurdering av praksisstudier.

Del 2) Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, flervalgsoppgaver,1 time.

Del 3) Individuell muntlig eksamen, inntil 25 minutter.

Studenten kan gå opp til avsluttende vurdering i del 1, del 2 og del 3 uavhengig av hverandre. Alle delene må være bestått for å bestå emnet.

Vekting: Det gis en samlet karakter på del 2 og del 3 basert på følgende vekting. Del 2 individuell skriftlig eksamen vektes 25 prosent. Del 3 muntlig eksamen vektes 75 prosent.

Ny vurdering/eksamen: Dersom studenten ikke består en av delene må denne delen tas på nytt. Ikke bestått del 1 praksis innebærer normalt at studenten må ta hele praksisperioden på nytt.

Det kan fremsettes klage over karakterfastsettingen på del 2 skriftlig eksamen.

Hjelpemidler ved eksamen

Del 1: Ikke relevant

Del 2 og 3: Ingen hjelpemidler tillat

Vurderingsuttrykk

Del 1: Bestått/ikke bestått

Del 2 og del 3: Gradert skala A-F

Gradert skala kommer til uttrykk på vitnemålet.

Sensorordning

Del 1: Midt- og sluttvurdering gjennomføres av praksisveileder, og eventuelt kontaktlærer. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått praksis fattes av universitetet.

Del 2: Ekstern sensor deltar i utformingen av eksamensoppgaver og vurderingskriterier. Hver besvarelse kvalitetssikres av intern sensor og vurderes automatisk.

Del 3) Muntlig eksamen: Det benyttes to sensorer ved muntlig eksamen. Ekstern sensor vurderer minimum 15 prosent av studentene.

Emneoverlapp

15 studiepoeng overlapp med FYSIO2000 og MENDI2000, og 5 studiepoeng overlapp med FYSIO2100 og MENDI2100.