Pharmacy Programme Programme description

Bachelorstudiet i farmasi er en 3-årig profesjonsutdannelse (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i farmasi (Bachelor in Pharmacy) og gir grunnlag for autorisasjon som reseptarfarmasøyt i henhold til lov om helsepersonell m.v. § 48.

Tittelen farmasøyt omfatter både reseptarfarmasøyt (bachelor i farmasi) og provisorfarmasøyt (master i farmasi). Det er bare apotekets farmasøytiske personale som har rett til selvstendig å ekspedere legemidler etter resept eller rekvisisjon som etter gjeldende utleveringsbestemmelser skal være undergitt farmasøytisk kontroll, jf. Apoteklovens § 4-4.

Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høgskoler § 3-2 og § 3-3 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Det er ikke fastsatt nasjonal rammeplan.

Reseptarfarmasøytenes yrkeskompetanse og arbeidsoppgaver

Farmasøytens oppgave er å gi farmasøytiske tjenester til befolkningen, i form av rådgivning og veiledning, og gjennom dette bidra til riktig og rasjonell legemiddelbruk både hos enkeltpersoner og hos befolkningen som helhet.

OsloMet - storbyuniversitetet utdanner bachelorkandidater i farmasi som i stor grad finner sitt arbeid i apotek. Som autoriserte reseptarfarmasøyter kan de ha en mellomleder-funksjon på apotek og bestyrerstilling på filialapotek. Kandidatene kan også være aktuelle for ulike stillinger i primær- og spesialisthelsetjenesten, i offentlig forvaltning og i legemiddelbransjen.   

Utdanningen skal legge til rette for at studentene kan utvikle seg til ansvarsbevisste og reflekterte yrkesutøvere som er kvalifiserte og etterspurte innen sine fagområder. Studentene skal tilegne seg kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som er nødvendig for å få autorisasjon som reseptarfarmasøyter og dermed også ekspedisjonsrett i norske apotek.

Kunnskap om legemidler og deres anvendelse er et sentralt grunnlag for utøvelsen av yrket. Farmasøyten har kunnskap om og ferdigheter i legemiddelfremstilling, kunnskap om legemidlers virkning på kroppen samt bruk og feilbruk av legemidler. Farmasøyten må ha grunnleggende teorikunnskaper fra ulike farmasifaglige emner og holdninger og forståelse for god problemløsning i samarbeid med legemiddelbrukere, kolleger og andre samarbeids-partnere.

Reseptarfarmasøytenes arbeidsoppgaver krever kontakt og samarbeid med annet helsepersonell som forskrivere; leger, tannleger og veterinærer. Apoteket er en viktig leverandør av legemidler til sykehus, sykehjem og hjemmebaserte tjenester. Farmasøyter er i økende grad del av tverrfaglige team der ulike helsepersonellgrupper i fellesskap kommer frem til den beste legemiddelbehandlingen for pasientene/legemiddelbrukerne. Relasjonelle ferdigheter og kommunikasjonsferdigheter, herunder god muntlig og skriftlig fremstillings-evne på norsk, er således en viktig og nødvendig del av kompetansen til farmasøyter og kommer til anvendelse i det daglige arbeidet.

Videre studier

Bachelorstudiet i farmasi kvalifiserer for opptak til flere masterstudier. Særlig relevant er masterstudiene i farmasi som tilbys ved universitetene i Trondheim (NTNU) og Tromsø (UiT). Det er også etablert et samarbeid med farmasøytisk institutt ved Universitetet i København, der fullført bachelorutdanning fra OsloMet kvalifiserer for opptak til den 2-årige kandidatutdannelsen (master) i farmasi. Masterstudiet i biomedisin ved OsloMet kan også være relevant.

Målgruppen er alle som ønsker en bachelorgrad i farmasi for å kunne arbeide som reseptarfarmasøyt og/eller som grunnlag for videre studier.

Opptakskrav er generell studiekompetanse eller realkompetanse. I tillegg kreves Matematikk R1 (eller matematikk S1 + S2) og Kjemi 1 samt enten Fysikk 1 eller Biologi 1 eller Kjemi 2.

I forbindelse med opptak til farmasiutdanningen må søkere fremlegge politiattest, jf. forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av bachelorstudiet i farmasi.

Det nasjonale profesjonsrådet for utdanning og forskning i farmasi har fastsatt felles læringsutbytter på programnivå for alle bachelorprogrammene i farmasi som tilbys i Norge. Læringsutbyttene skal sikre at kandidatene har et minimumsnivå innen alle fagområder og at de kan søke direkte opptak til 2-årige masterprogrammer i farmasi etter fullført utdanning.

Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har inngående kunnskap om sentrale virkestoffers (herunder plantebaserte) fysikalske, kjemiske og farmakologiske egenskaper
• har bred kunnskap om kroppens oppbygning, funksjon og sykdomsutvikling
• har bred kunnskap om sammensetning og fremstilling av sentrale legemiddelformer, samt deres fysikalske, kjemiske og biofarmasøytiske egenskaper
• har bred kunnskap om legemidlers effekter, bruk og plass i forebygging og behandling av sykdom ut fra et individ- og samfunnsperspektiv
• har grunnleggende kunnskap om kvalitetskrav, -sikring og -kontroll av legemidler, legemiddelrelaterte produkter og tjenester
• har kunnskap om sentrale legemiddelanalytiske metoder
• har kunnskap om basale matematiske, statistiske og epidemiologiske metoder
• har kunnskap om veterinærmedisinsk farmakologi
• har kunnskap om farmasiens historie, tradisjon, egenart og plass i samfunnet
• har kjennskap til klinisk utprøving av legemidler med tilhørende innsamling av og krav til dokumentasjon

Ferdigheter

Kandidaten

• kan ekspedere resepter, vurdere reseptordinasjoner, identifisere og håndtere legemiddelrelaterte problemer, gi legemiddelinformasjon og tilrettelegge for brukermedvirkning på en måte som sikrer riktig legemiddelbruk
• kan samle legemiddelinformasjon og foreslå løsninger på teoretiske og praktiske farmasifaglige utfordringer, basert på kritisk vurdering og logisk argumentasjon
• har grunnleggende ferdigheter innen aseptisk arbeidsteknikk
• kan anvende systemer for kvalitetssikring av legemidler, legemiddelrelaterte produkter og tjenester og arbeide i tråd med regler for produksjon og distribusjon
• kan bruke og følge opp internkontrollsystemer
• kan arbeide selvstendig i tråd med lover, forskrifter og yrkesetiske retningslinjer
• kan nyttiggjøre seg forskningsbasert kunnskap, planlegge og gjennomføre et faglig prosjekt alene eller i samarbeid med andre i tråd med allment aksepterte faglige krav
• kan nyttiggjøre seg forskningsresultater i yrkesutøvelsen og reflektere kritisk over egen yrkesutøvelse

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan aktivt bidra til utvikling av farmasien og farmasøytens rolle i samfunnet
• kan reflektere over etiske problemstillinger, vise respekt for brukere av farmasøytiske tjenester og gi veiledning som ivaretar brukerens integritet og rettigheter
• kan samhandle og kommunisere med samarbeidspartnere og brukere av farmasøytiske tjenester
• kan bidra til og delta i tverrfaglig samarbeid til det beste for pasienten/kunden
• kan reflektere over betydningen av vitenskapelig dokumentasjon og skille mellom dokumenterte og udokumenterte påstander
• kjenner til nytenkning innen relevante fagfelt og behersker enkle verktøy som benyttes i innovasjon og entreprenørskap
• har kunnskap om nasjonale og globale helse- og miljøutfordringer og det multikulturelle samfunn
• har innsikt i legemiddelrelaterte problemstillinger i det multikulturelle samfunn

Studiet er delt inn i 15 obligatoriske emner og omfatter både praktisk og teoretisk undervisning ved universitetet og i ekstern praksis i apotek. Hvert studieår omfatter 60 studiepoeng.

Emnene bygger på hverandre med gradvis progresjon både når det gjelder teoretisk og praktisk kunnskap. Alle emner har avsluttende vurdering.

Det vises til emneplanene for en nærmere beskrivelse av innholdet i studiets emner.

Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet og eksamen.

Progresjon i studiet

Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:

• Eksamen i emnet FARMA1110 må være bestått for å kunne påbegynne emnet FARMA1410.
• For å begynne i 2. studieår må alle emnene i 1. studieår være bestått.
• For å begynne i 3. studieår må alle emnene i 2. studieår være bestått. 

Læringsutbyttene i studiet spenner over et bredt spekter. Arbeids- og undervisningsformene skal legge til rette for at kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse integreres og har størst mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Det legges derfor vekt på varierte arbeidsformer med veksling mellom teoretiske og praktiske studier.

Undervisningstilbudet skal stimulere til aktiv læring og engasjement. Et godt læringsutbytte avhenger først og fremst av studentenes egen innsats. Studentenes innsats er blant annet viktig i det selvstendige arbeidet det legges opp til på laboratoriet, i problembasert læring (PBL) og i teambasert læring (TBL). Selvstendig arbeid kan innebære både samarbeid med medstudenter og individuelt arbeid.

I studiet benyttes ulike typer digital teknologi for å stimulere til studentaktiv læring og samarbeid. Digitale læringsressurser i form av filmklipp, podcast, faglige tekster, artikler og interaktive oppgaver benyttes som del av undervisningsopplegget. Slike ressurser kan inngå i studentenes forberedelser når undervisningen er organisert «omvendt» (se nedenfor). I enkelte emner anvendes digitale samskrivningsverktøy for å dele kunnskap og produsere tekster sammen. Digitale, selvrettende tester (quiz) gir studentene mulighet til å øve seg og teste sine kunnskaper innenfor emnet. De får dermed umiddelbar respons og kan ta utgangspunkt i dette for videre læring. Eksamen gjennomføres digitalt i flere emner. 

Studentene får gjennom hele studiet oppfølging i form av veiledning og tilbakemeldinger. I noen tilfeller vurderer studentene hverandres arbeid og gir hverandre tilbakemelding.

Nedenfor gis en nærmere beskrivelse av de vanligste arbeids- og undervisningsformene som anvendes i studiet. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff og gi en oversikt. Ved å trekke fram hovedelementer, synliggjøre sammenhenger og også peke på og diskutere relevante problemstillinger innenfor tema, vil det danne grunnlag for studentens egenlæring. Det inviteres til dialog mellom studenter og lærer, og studentene får anledning til å stille spørsmål og diskutere aktuelle tema og problemstillinger. Best utbytte oppnår studentene når de møter forberedt til undervisningen. Forelesninger benyttes gjerne sammen med andre undervisningsformer. Forelesninger gis primært på norsk, men kan også gjennomføres på engelsk.

Omvendt undervisning (Flipped Classroom)

I flere av studiets emner organiseres deler av undervisningen som «omvendt undervisning» (Flipped Classrom). Dette innebærer at den tradisjonelle forelesningen erstattes av digitale filmklipp eller opptak av forelesninger. Disse filmene ser studentene hjemme før de kommer til undervisning ved utdanningen. På den måten frigjøres tid til problemløsende aktiviteter sammen med studenter og lærere ved utdanningen, gjerne i form av veiledet gruppearbeid eller seminarundervisning.

Gruppearbeid  

Gruppearbeid benyttes som arbeidsform innenfor de fleste emnene. Arbeid med problemstillinger og eventuelt praktiske oppgaver gjennomføres og løses i fellesskap med andre studenter under veiledning. Gruppearbeidet skal understøtte læringen av fagstoff og samtidig gi trening i samarbeid, samspill og kommunikasjon, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen. Ved samarbeid med andre kreves det at studentene viser interesse, opptrer respektfullt og sikrer at alle i gruppen er med i beslutninger som tas.

Seminarer

Hensikten er å bearbeide og drøfte fagstoff og tilrettelegge for faglig diskusjon mellom studenter og lærere. Muntlig formidling av faget vektlegges. Studenten får trening i fremlegging av fagstoffet i små og store grupper, og oppfordres til å gi uttrykk for egne meninger og reflektere over egne handlinger og holdninger.

Ferdighetstrening

Ferdighetstrening består av laboratoriekurs og praktisk resepthåndtering og reseptlab med trening i både kunnskap og kommunikasjon. Flere av emnene har laboratoriekurs hvor man får praktisk trening i ulike fagområder som beskrevet i de aktuelle emnene. Disse skal belyse teorien og gi studenten mulighet til å tilegne seg laboratorietekniske ferdigheter gjennom praktiske oppgaver. Til kursene hører blant annet skriftlige rapporter og tester. Før utplassering i praksis skal studentene også opparbeide seg ferdigheter i kommunikasjon og praktisk resepthåndtering.

For å kunne begynne på laboratoriekurs må studentene først gjennomgå et sikkerhetsintroduksjonskurs på nett samt gjennomføre pre-lab. Dette for å sikre at arbeidet på lab gjøres forsvarlig og etter HMS-krav.

Problembasert læring (PBL)

Studentene deles i grupper og blir presentert for en situasjon eller kasuistikk som brukes for å kunne diskutere relevante problemstillinger. Hvert tema starter med et møte hvor oppgaven blir presentert, og avsluttes med et nytt gruppemøte hvor gruppens deltagere diskuterer nyervervet kunnskap og løsninger på problemer. Mellom disse møtene innhentes kunnskap ved forelesninger, gruppearbeid, lab og selvstudium. En veileder er til stede på gruppemøtene.

Teambasert læring (TBL)

TBL er en variant av «omvendt undervisning» (se ovenfor). Studentene deles i grupper. De forbereder seg i et tema på egenhånd før de møtes til felles undervisning. I samlingen gjennomføres først individuelle tester, deretter tester i grupper for å identifisere hva som er vanskelig i emnet og hvor det er huller i kunnskapen. Det gjør at læreren kan konsentrere resten av undervisningstiden i plenum om det som er vanskelig, forklare og legge opp til diskusjon. Studentene jobber deretter videre i gruppe med oppgaver i emnet med lærer tilstede som veileder og tilrettelegger for diskusjoner og problemløsing.

Prosjektoppgaver og bacheloroppgave

Gjennom prosjektoppgaver og bacheloroppgaven skal studentene fordype seg i  problemstillinger som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre.

Studentene fordyper seg faglig i ulike tema og opparbeider ferdigheter i kildebruk, analyse og diskusjon samt skriftlig og/eller muntlig presentasjon av resultater.  Prosjektarbeid gir erfaring med noen av de utfordringer som ligger i vitenskapelig arbeidsmåte. Hovedhensikten er å utvikle evne til kritisk refleksjon over egen innsats i samarbeid med andre, og utvikle dypere forståelse for et emne.

Bacheloroppgaven utføres gruppevis. Opponentgrupper gir tilbakemeldinger på arbeidet, og gir innspill underveis i prosessen frem til endelig presentasjon. 

Spørretimer

Studentene får anledning til å spørre om allerede gjennomgått fagstoff. Spørsmål kan sendes inn til faglærer på forhånd eller stilles direkte i timen. Det avsettes tid til å svare på utvalgte problemstillinger.

Praksisstudier i apotek

Ekstern praksis i apotek er lagt til emnet FARMAPRA10 i tredje studieår.

Studentene har veiledet praksis i primærapotek. Veiledet praksis innebærer veiledning, vurdering og utveksling av refleksjoner mellom student og veileder. Veileder skal være autorisert farmasøyt.

Praksis i apotek skal gi studenten anledning til å trene på reelle arbeidssituasjoner, gjøre bruk av teoretisk kunnskap og styrke studentens kunnskap om arbeidsfeltet. Praksis skal være kunnskapsbasert og knyttet til yrkesrelevante situasjoner og problemstillinger som gir studentene erfaring med farmasøytens oppgaver og ansvar. Studenten skal gradvis opparbeide et grunnlag for farmasøytisk skjønn og tilnærme seg yrkesrollen som farmasøyt.

Praksis er en viktig læringsarena for utvikling av handlingskompetanse, som skjer gjennom en veksling mellom praksis og teori. Studenten utarbeider en arbeidsplan for praksistiden, som skal godkjennes av veileder og være i tråd med utdanningens læringsutbytte for praksistiden i apotek. Studenten er selv ansvarlig for å følge den oppsatte planen og sikre seg at læringsutbyttene for praksis nås.

Praksis i apotek regnes som obligatorisk undervisning. Den ukentlige tilstedeværelse skal være 37,5 timer. Det er utarbeidet «Håndbok for studieopphold i apotek» som angir retningslinjer for studieoppholdet i praksis

Internasjonalisering bidrar til å oppnå bedre studiekvalitet og styrking av fagmiljøet ved utdanningen, samtidig som det forbereder studentene til å bli globale borgere.

Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør også internasjonal profesjonell erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere.

Internasjonalisering skjer både gjennom aktiviteter hjemme på campus og ved mobilitet til utenlandske institusjoner.

Bruk av internasjonalt pensum og fokus på flerkulturelle og globale problemstillinger i studiet, bidrar til økt forståelse og forbedrer studentens evne til å mestre mangfold nasjonalt og internasjonalt; å arbeide profesjonelt i et multikulturelt samfunn. Pensum på engelsk gir også studentene tilgang til fagterminologi på engelsk og internasjonal forskning.

En viktig del er de ansattes nettverk, forskningssamarbeid og samarbeid med kollegaer i andre land. Utdanningen er representert i internasjonale nettverk knyttet til utdanning av farmasøyter. Studentene vil møte utenlandske gjesteforelesere i enkelte emner.

OsloMet har utvekslingsavtaler med universiteter og høgskoler i Europa. Studentene kan gjennomføre 3 måneder av sitt studium i utlandet i 6. semester, i forbindelse med gjennomføring av emnet FARMA3900 Bacheloroppgave. Tilsvarende kan utenlandske studenter ta sin bacheloroppgave ved utdanningen.

Undervisningen i FARMA3900 vil foregå dels på norsk og dels på engelsk, og kan tilbys på engelsk i sin helhet for internasjonale studenter ved behov. Studentene kan velge om de vil skrive sin bacheloroppgave på engelsk eller norsk. Studenter som reiser ut må skrive oppgaven på engelsk dersom utvekslingsoppholdet er utenfor Skandinavia.

Det vises til kriterier for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold.

Arbeidskrav er alle former for arbeid, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan.

Hensikten med arbeidskrav er primært å bidra til studentens progresjon og faglige utvikling, og stimulere studenten til å beherske faget. Studiet har hovedsakelig arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, laboratorierapporter, praktiske og skriftlige tester.

Obligatorisk tilstedeværelse Det kreves tilstedeværelse i undervisning som dekker fagområder som studenten ikke kan tilegne seg på egenhånd.

Det kreves minimum 80 % obligatorisk tilstedeværelse i timeplanlagt og veiledet gruppearbeid, samt på seminarer. I ferdighetstrening (laboratoriekurs og praktisk resepthåndtering) kreves enten minimum 80 % eller 90 % tilstedeværelse. Det kan også være krav om obligatorisk tilstedeværelse i andre aktiviteter. Detaljerte bestemmelser om obligatorisk tilstedeværelse fremgår av emne- og undervisningsplanene.

Studenten må ha tilfredsstilt kravene til tilstedeværelse for å fremstille seg til eksamen i emnet. Studenten skal kontaktes dersom det er fare for oveskridelse av fraværsgrensen. Hvis det viser seg at studenten har overskredet fraværsgrensen, skal faglærer vurdere hvorvidt og på hvilken måte fraværet kan kompenseres. Dersom fraværet ikke kan kompenseres, må studenten gå ned til neste kull.

Laboratorierapporter

I enkelte laboratoriekurs må studentene dokumentere laboratoriearbeidet gjennom skriftlige rapporter (labrapporter).

Rapporter som ikke godkjennes etter første innlevering må forbedres og innleveres på nytt.

Praktisk test

I emnet FARMA2120 skal studentene gjennomføre en praktisk test i fremstilling av legemidler med krav til sterilitet.

Dersom en test ikke blir godkjent, vil det bli tilrettelagt for ytterligere ett forsøk før ordinær eksamen. Godkjenning er en forutsetning for å kunne fremstille seg til ordinær eksamen.

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Dersom tredje gangs forsøk ikke godkjennes, må studenten gjennomføre emnet med neste kull.Oppgaver i legemiddelregning

I emnet FARMA2400 må studenten ha godkjent regneoppgaver for å kunne fremstille seg til eksamen. Se emneplanen for nærmere bestemmelser.

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Dette gjøres ved å gi studenten kvalifiserte og hyppige tilbakemeldinger underveis og ved slutten av hvert emne. Underveisvurdering gir innsikt i studentens faglige progresjon, med mål om å motivere til videre innsats.

Vurdering av eksamener og praktiske studier gjennomføres i henhold til gjeldende bestemmelser i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Eksamen

Hvert emne avsluttes med en vurdering i form av eksamen. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet. Vurderingsuttrykkene som benyttes er bestått - ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått.

De fleste emnene har arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon. 

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

Ved eksamener der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor sensurerer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus § 7-3 punkt 2. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppe-eksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage.

Praksis

Vurdering av studenten skal omfatte en helhetsvurdering av studentens faglige, personlige og etiske forutsetninger for yrkesutøvelse. Hovedområdene for vurderingen er lagt til generelle krav, sosial kompetanse, farmasirettet kompetanse og yrkesrettet kompetanse.

Praksis vurderes til bestått - ikke bestått. Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse. Studenten må være til stede minimum 90 % av den planlagte tiden. Ved fravær over 10 % må dette tas igjen i forbindelse med perioden etter avtale med praksisveileder. Dersom fraværet ikke kan kompenseres må perioden tas igjen i sin helhet. Dette fører til forsinkelser i studieforløpet.

Øvrige kriterier for bestått praksis fremgår i «Håndbok for studieopphold i apotek» samt utdanningens eget praksishefte.

Tilsynssensor

Utdanningen har tilsynssensor som skal bidra til kvalitetssikring og -utvikling av studieprogrammet. Tilsynssensor skal evaluere struktur og sammenheng i studieprogrammet, herunder forholdet mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, arbeids- og undervisningsformer og vurderingsordninger. Tilsynssensor skal normalt føre tilsyn med alle studiets emner i løpet av en periode på 3 år, og gi fagmiljøene tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet.

Skikkethet

Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre farmasøytyrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Informasjon om programplan:

Godkjent av styret ved Høgskolen i Oslo 15.6.2000

Siste endringer godkjent av prodekan ved Fakultet for helsefag 23.03.2018

Gjelder for studentkull 2018 Høst